Alvhild Hedstein i Nibio: Styrer mot en grønnere fremtid

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. Nibio skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.                       

– Jeg lærer mens jeg løper, kommenterer hun om prosessen som skal føre til at Nibio er inne i en operativ driftsfase allerede i 2018, for ifølge Hedstein «kan vi ikke bruke 6-8 år på å komme i en driftfase.» Alvhild Hedstein har vært administrerende direktør for Nibio siden mars 2015, og vi treffer henne på hovedkvarteret i Ås. Her er hun leder for hele totalt 700 ansatte, der 400 av dem befinner seg i Ås.                                                                                                                              

– Målet er at Nibio skal legge kunnskapsgrunnlaget for det grønne skiftet. Du kan si at vi skal være de fornybare biologiske ressursenes svar på Sintef, forklarer hun. Selv har hun jobbet for det grønne skiftet i 30 år. Sist kom hun fra jobben som ekspedisjonssjef for Kyst- og miljøavdelingen i Samferdselsdepartementet.

Må ha flere ben å stå på.

Nå merker jeg at det er i ferd med å synke inn at inntektene fra olje og gass går nedover og at norsk økonomi må ha flere ben å stå på. Det virker som det nå er et større momentum for å satse på og bygge opp grønne arbeidsplasser, reflekterer hu.                                                                                            

Og hvis du tenker at det grønne skiftet er noe politikere har snakket mye om i det siste, er ikke det galt tenkt. Alvhild Hedstein har nemlig en lang karriere som Venstrepolitiker bak seg. Hun var blant annet politisk rådgiver for Lars Sponheim i Landbruks- og matdepartementet i Bondevik II- regjeringen, har sittet i Venstres sentralstyre og vært vararepresentant for Venstre på Stortinget, men hun understreker at hun ikke har noen politiske verv nå, mest fordi tiden ikke strekker til.

– Det er en veldig nyttig erfaring for jeg har forståelse for de politiske irrgangene, sier hun. 

– Jeg syns politikk er spennende og jeg er opptatt av å få til endringer i samfunnet, legger Hedstein til.

Både privat og offentlig

Nibio er eid av Landbruks- og matdepartementet og er et forvaltningsorgan med «særskilte fullmakter» og har et eget styre. I tillegg henter Nibio over halvparten av midlene sine fra markedet, og det er spesielt denne biten Hedstein ønsker å styrke fremover.

– Nibio har en anstrengt økonomi og nå opplever vi at det både er mindre penger i næringslivet og mindre offentlige bevilgninger. Da må vi bli flinkere til å hente mer penger i markedet, hvis vi skal være tilstede på de viktige områdene for at Norge skal få et mer mangfoldig og bærekraftig næringsliv, sier hun. 

Men siden Nibio er eid av Landbruks- og matdepartementet har departementet også politisk styringsrett over instituttet. Det betyr at departementet i ytterste konsekvens kan gå på tvers av det ledelsen ved Nibio ønsker. Blant annet har departementet vært involvert når det gjelder hvor de ulike forskningsstasjonene/lokalkontorene skal ligge.

– På mange måter begrenser jo denne eiermodellen handlingsrommet vårt, men til gjengjeld tvinger det oss til å fatte mer gjennomtenkte beslutninger, sier hun.                                                               

Omdømmebygging sentralt

Hedstein mener hennes viktigste lederjobb er å bygge omdømmet til det nye instituttet og hun ser på de 700 ansatte som 700 potensielt stolte ambassadører. 

– Det beste jeg har er våre 700 ansatte, og alle er dyktigere enn meg på sitt fagfelt. Jobben min er å hjelpe de ansatte med den endringen det er at de nå tilhører et ny-fusjonert institutt, sier hun.                                                                                

Rollen som leder er heller ikke ukjent for Hedstein, men det som er nytt med denne lederstillingen er at det ikke lenger er mulig å kjenne alle hun er leder for.  Alvhild Hedstein ønsker som leder å være oppdatert på det de ansatte er opptatt av, og å være tett på hver enkelt slik at hun kan være en støtte for de som trenger det.

– Tidligere har jeg vært leder for en avdeling med 30 stykker. Da kjente jeg alle, men det er ikke mulig når jeg nå er leder for 700. Jeg syns det er mer krevende å være leder når jeg ikke kjenner alle, kommenterer hun. 

Fusjonere og forene   

For det er ikke til å legge skjul på at det er en vanskelig prosess å skulle fusjonere og forene tre ulike fagmiljøer i et tøft økonomisk klima. Det siste året har Hedstein brukt mye tid på å tegne organisasjonskartet, noe hun forøvrig omtaler som «et privilegium», i nært samarbeid med de tillitsvalgte.

I tillegg har hun fått på plass en ny ledergruppe og avholdt 60 intervjuer med ulike kandidater før ledergruppen kom på plass.

– I og med at jeg sto for intervjuene selv, fikk jeg tenkt en helhet rundt ledergruppen. Nå som den er på plass handler det om å bli kjent og å jobbe oss sammen, forteller hun. Noe av det første hun og ledergruppen tar fatt i er de økonomiske rammene for instituttet.

– Jeg var nok ikke helt klar over hvor dårlig det sto til med økonomien her før jeg tok over som leder, men jeg tror det er en fordel å komme utenfra og å se ting med litt nytt øyne, kommenterer hun.

Svaret på denne utfordringen handler mye om å skape et trygt klima for de ansatte. I utgangspunktet skal ingen forskere føle usikkerhet for jobbene, men det kan hende at den enkeltes kompetanse vil bli brukt annerledes.

– Jeg har ingen tro på prosentvise kutt i bemanning, da forsvinner jo bare de mest attraktive, og det skapes usikkerhet i hele instituttet. I stedet handler det om å finne måter å kutte kostnader og å bygge inntekter, og for eksempel å få til gode rammeavtaler på innkjøp. Nå som instituttet har blitt så stort har vi jo en helt annen innkjøpsmakt, forklarer hun.

Ryddig                                                                                                                                

Selv omtaler Alvhild Hedstein seg som et ryddemenneske, en egenskap som nok kan være viktig nå som hun er øverste leder for Nibios fusjonsprosess.                                                                                

– Jeg syns det er viktig å få ting unna, og å få ting gjort. Nå innser jeg at det er mange oppgaver jeg må delegere, selv om jeg fortsatt liker å ha en hånd på rattet, forklarer hun. Og hun har erfart at noen ting må ta lenger tid enn planlagt for å få til gode prosesser.

Alvhild Hedstein liker også å vite litt om hva hun går til, og før hun tok over som leder leste hun en del om andre fusjonsprosesser.

– Da lærte jeg at kriteriet for å lykkes med en sånn prosess er at de som skal fusjoneres inn i noe nytt er likeverdige parter, og at fusjonen er frivillig. Her var det tre svært ulike institutt, og vedtaket ble gjort av eier. Mitt mål er at vi lykkes med fusjonen og dermed knuser mytene om fusjonsprosesser, konstaterer Hedstein.

Hun legger samtidig ikke skjul på at jobben både er svært arbeidskrevende og at ingen dag er lik. Noe av det som kanskje har overrasket Hedstein i denne lederjobben er hvor mye tid hun faktisk må bruke på å ta stilling til ekstremt mange små ting mellom de stor beslutningene alt fra mobiltelefonpolicy og feltavtale til fagstrategi.

– Jeg ser jo at det er nok å henge fingrene i knyttet til interne rutiner og systemer, men jeg mener det er svært viktig også å ha tid til å tenke strategisk og å løfte blikket fra alle de daglige avklaringene og sakene, forteller hun. Siden instituttet også har flere regionale stasjoner samt at en ny instituttleder er etterspurt som foredragsholder, anslår Hedstein at hun  i en vanlig uke tilbringer tre til fire dager i uken på hovedkontoret i Ås og en til to dager ute av huset. Denne hektiske timeplanen innebærer at Alvhild Hedstein har minimalt med fritid, men når hun en sjelden gang har fri er matlaging den store interessen.

– Dessuten merker jeg at jeg kobler av på hytta og er veldig glad i naturen. Bortsett fra det leser jeg en del og det er også noe som hjelper meg til å koble ut mellom slagene, sier hun.

Brennende interesse 

Med en hektisk timeplan og et stort ansvar er det derfor kanskje bra at Alvhild Hedstein har en jobb som hun virkelig brenner for.

– Det som motiverer meg er å være med på å få Norge inn i det grønne skiftet, og jeg mener at dette instituttet har noe av det viktigste ansvaret for å få oss dit, sier hun. En annen ting som motiverer henne er å få folk med seg på å bidra til et slikt skifte.

– Jeg har veldig tro på at vi i Nibio skal fortsette med det vi er best på og det er å utvikle og spre kunnskap om bruk og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Det er dette grunnlaget vi skal bygge videre på, og som er framtida for Norge, avslutter hun.