4 måter å kommunisere på
Hillary Clinton og Donald Trump blir omtalt som tidenes minst populære presidentkandidater i USA, men ledere kan lære noe om ulike kommunikasjonsstiler av å følge de to i valgkampen, mener Katharania Balazs, førsteamanuensis ved ESCP Europe Business School. I et innlegg hos Insead Knowledge viser hun til at de to står for to helt forskjellige kommunikasjonsstiler: Clinton appellerer til rasjonelle argumenter. Trump appellerer til følelser.
Balazs beskriver fire kommunikasjonsstiler (i henhold til et verktøy utviklet av Ian C. Woodward ved Insead) som reflekteres i språket og ordene som brukes, temaene vi velger å snakke om, kroppsspråk og tonen i stemmen:
* Rasjonell stil
Logisk, faktabasert og direkte. Fortrekker analytisk tenkning og konsentrerer seg om nøkkelinformasjon som gir mulighet til å gå rett til poenget. Logikk er de rasjonelle kommunikatorenes styrke, men empatien går ofte tapt i prosessen.
* Strukturert stil
Organisert, nitidig og detaljorientert. Målet er å forstå verden gjennom å konsentrere seg om detaljer og fakta. Det store bildet og abstrakt tenkning ligger ikke like lett for dem som har sin styrke innenfor denne kommunikasjonsstilen.
* Uttrykksfull stil
Menneskeorientert med sterk følelsesbasert tilnærming til kommunikasjon. Denne stilen brukes gjerne av folk som er interessert i mennesker og relasjoner - og uttrykker dette gjennom å varme, engasjement, det emosjonelle. Den uttrykksfulle stilen er styrken, mens det å vise til logikk og struktur ikke kommer like naturlig.
* Visuell stil
Uttrykker ideer på en aminert og livlig måte, bygger på ideer, metaforer og bilder. Foretrekker å konsentrere seg om det store bildet istedenfor detaljer. Intuisjon er deres sterke side, mens de legger mindre vekt på fakta og dype analyser.
Tar man utgangspunkt i dette verktøyet, så framstår Clinton og Trump to motpoler. Hillary Clinton bruker stort sett en rasjonell og strukturert stil, mens Donald Trump står for en visuell og uttrykksfull stil, konkluderer Balazs.
Ulempen for Clinton, er at hun med sin stil lett fremstår som en streng, faktaorientert skolelærer som vet «alt». Trump selger seg inn som en handlingens mann, men ulempen er at selv om han klarer å berøre folk - både på positiv og negativ måte - så kan han oppleves som lite forberedt, uforusigbar og som en som mangler dybde.
Gjennom å observere Trump og Clinton, kan man observere styrkene og svakhetene ulike kommunikasjonsstiler i praksis. Balazs´ fremsnakker ikke denne ene kommunikasjonsstilen framfor den andre. Hennes konklusjon at ledere med fordel kan appellere til både fornuft og følelser. Hun mener at de beste lederne er de som behersker begge deler.
