Vil måle kjønnsbalansen i toppledergrupper

Det nye måleinstrumentet skal utarbeides med utgangspunkt i det internasjonale måleverktøyet «Global Gender Balance Scorecard», som allerede er i bruk for å kartlegge kjønnsbalanse i topplederstillinger i de største selskapene i USA, Europa og Asia.

Det er ikke endelig bestemt hva som skal måles, men målingen kommer til å være basert på informasjon fra bedriften som er offentlig tilgjengelig fra før. Målingen vil vise kjønnsbalansen i ledelsen i enkeltselskaper, og målingen skal gå over tid.

– Da ser du veldig tydelig hvilke bedrifter som er flinke, og de som ikke er så gode. Noen står fram som gode eksempler, mens andre har noe strekke seg etter, sier likestillingsminister Solveig Horne (FrP), som var til stede da Institutt for samfunnsforskning og Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE ) i dag lanserte boken «Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv». 

Lov uten smitteeffekt

Hovedfunnene i boken er at loven om kjønnskvotering til styrer har gitt flere kvinner i styrene som er omfattet av loven, og at det har vært en smitteeffekt internasjonalt. Stadig flere land har fulgt etter Norge og innført kvoteringsregler for styrer. Styrekvoteringen ser imidlertid ikke ut til å ha hatt noen effekt på likestillingen på toppen av norsk næringsliv for øvrig. Her er kvinneandelen fremdeles svært lav.

Solveig Horne var imot kvoteringsloven da den kom, og er fremdeles prinsippiell motstander av kvotering. Regjeringen har imidlertid ingen planer om å endre på kvoteringsloven. Loven blir stående, men likestillingsministeren mener at boken som ble lansert i dag er viktig fordi den gir kunnskap om lovens virkninger. Horne registrerer på bakgrunn av forskernes funn at loven har virket etter hensikten, men at det finnes en del utfordringer det må jobbes videre med.

– Loven har vært vellykket for de loven gjelder for, det vil si de styrene som er omfattet av kvoteringsloven. Den har medført at vi har fått flere kvinner inn i styrene. Men den har ikke ført til den ringvirkningen som flere hadde håpet på; at vi har fått flere kvinnelige toppledere.

– Er du skuffet over det?

– Nei, jeg kan ikke si det. Det må til enhver tid være opp til den bedriften som skal ansette en toppledelse og finne den mest kvalifiserte og egnede lederen til sitt selskap. Det er selskapenes privilegium. Men samtidig er det viktig at vi får fram de kvinnene som kan ha lederposisjoner, og at næringslivet tenker at det er faktisk er kvinner som må løftes fram til topplederstillinger. 

Vil ikke bruke tvang

– Vil et måleinstrument som det du har lansert i dag gi flere kvinner i toppledelse?

– Det har hatt effekt i USA, Europa og Asia, som allerede har det. Jeg tror det kan være et nyttig redskap også i Norge, ikke minst fordi vi kan følge utviklingen over tid. Kanskje kan det bidra til at de kvinnene som i dag er i mellomlederstillinger får den utviklingen som skal til for at vi kan få flere topplederkvinner på sikt.

Horne viser til at det finnes mange kvinner på mellomledersjiktet, og at det gjelder å finne ut hva som skal til for å løfte disse kvinnene, slik at de kan ta steget opp til toppledernivå. Det være seg gjennom lederutviklingsprogrammer eller andre tiltak.

Hun er klar på at hun ikke vil å gi næringslivet flere pålegg når det gjelder likestilling. Ministeren har mer tro på et samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og viser til at næringslivet allerede har gode prosjekter på gang. 

– Vi kan være med å bidra både til å løfte disse prosjektene og til vise fram de gode eksemplene, sier Horne, som ser likestilling på toppen i næringslivet i sammenheng med likestilling på andre områder. Herunder oppvekst og utdanningsvalg. 

– Jeg legger frem en likestillingsmelding før sommeren hvor dette temaet vil bli berørt.

Les også: 

Slik virker kvoteringsloven
Ansgar Gabrielsen: – Loven har fungert etter hensikten