Fra Australia til Stavanger: Lori Tan tar over Dynamo Analytics

Hva gjør en ung australsk forsikrings­matematiker når hun kommer til Stavanger, en by sterkt preget av oljeindustriens fall og arbeidsledighet?

Med i bagasjen har hun mange års konsulentekspertise innen beregning av forsikrings­reserver, kapitalmodellering og risikostyring fra det australske markedet. Den første tiden i Norge fikk hun god lokal konsulenterfaring i Analyse­tjenester AS, et firma i Bergen.

Da Dynamo Analytics, som har kontorer i ­London og Cape Town, bestemte seg for å legge sitt nord-europeiske regionkontor til Stavanger var ikke Lori Tan vond å be. Med sin erfaring som fagperson, og som medlem i både den australske og norske aktuarforeningen, kunne hun ikke si nei til utfordringen.

– Jeg har alltid hatt pedagogiske evner, og har helt siden barneårene vært den folk har spurt om hjelp. Denne utfordringen var så spennende at jeg ikke kunne si nei, sier hun.

Millionby

Melbourne er en by med nesten fire millioner innbyggere. Det er finans-Australias hovedstad, og den byen der flest internasjonale konserner etablerer seg. Overgangen til et nedgangstids­preget Stavanger kan synes brå.

– Jeg og mannen min kom til Norge for fem år siden. Vi ser at Stavanger er preget av det som har skjedd. Likevel er det optimisme å spore. Vi ser bedrifter og gründere som starter nye prosjekter og prøver ut nye ideer. Virkeligheten er ikke så dyster som det bildet media prøver å tegne, ­smiler hun.

Holdepunkt

I oppveksten var Lori Tan holdepunktet i vennegjengen – den vennene kunne gå til dersom de lurte på noe, trengte støtte eller trøst. Hun forteller at vennene hennes satte pris på at hun var den stødige, som ikke nølte med å gi av seg selv.

– Jeg har alltid hatt glede av å kunne lære bort og forklare ting til andre. Det har vært naturlig for meg, forteller hun.

Etter barneskolen byttet hun til en skole for «high achievers», siden hun hadde vist at hun hadde evner over gjennomsnittet. På privatskolen lærte hun disiplin og ikke minst hvordan hun skulle disponere tiden sin. På fritiden var hun ofte å finne på tennisbanen.

Som sin far hadde hun spesielt gode ferdigheter i matematikk, men hun kunne også ha satset på andre karriereveier, mener hun.

– Jeg var også sterk i språk og i samfunnsfag, og trodde en stund jeg skulle bli forfatter, smiler hun.

Kombinasjonen av pedagogiske evner, tallekspertise, språk og kunnskap om samfunnet skulle imidlertid vise seg å bli gull verdt i en konsulentrolle. Dette erkjente hun tidlig.

– Jeg gjorde det veldig bra på skolen, og fikk egentlig muligheten til å velge hva jeg ville satse på. Jeg bestemte meg tidlig for å bli konsulent, sier hun.

Hun forteller at hun bygget et verdifullt nettverk i løpet av tiden som student ved Melbourne University. Det ble grunnlaget for karriereveien hun kom til å velge. Den siste eksamenen var i konstitusjonell rettslære, noe som den dag i dag er relevant for henne i hennes arbeid.

– På universitetet lærte jeg å tenke strategisk, i tillegg til å se virkeligheten i et langsiktig og helhetlig perspektiv – gjerne i femårsbolker, sier hun.

Startet i lite firma

Noe av det viktigste hun lærte som student var kommunikasjon og prioritering av tid og oppgaver. Da hun skulle ut i arbeidslivet valgte hun bevisst å knytte seg til et mindre firma, slik at hun kunne få bredere erfaring og lettere innblikk i hvordan toppledelsen jobbet.

– Det var viktig for meg både å få mer ansvar, samtidig som jeg lettere kunne få se på nært hold hvordan det ble jobbet i hele selskapet – på de ulike nivåene. Det var lettere å få feedback og respekt fra ledelsen for jobben man utførte. I tillegg fikk jeg tilgang på gode mentorer. Det var god læring for meg – fra erfarne folk i bransjen min, forteller hun.

Selskapet hun begynte å jobbe for, Taylor Fry Consulting Actuaries, ble for øvrig kåret til australsk vinner av «Service Provider to the Australian Insurance Industry» i 2014.

Som aktuar må hun gjennomføre utregninger, analyser og applikasjoner til sine kunder. Taylor Fry hadde både det offentlige og næringslivet som kunder. I Norge skal hun lede Dynamo Analytics, som satser på aktuartjenester og spesialiserte analyseapplikasjoner til forsikringsbransjen. Det innebærer beregning av forsikringsreserver, kapitalmodellering og risikostyring.

– Som aktuar må du konstant holde deg på et høyt nivå. Du må hele tiden oppdatere deg på blant annet ny teknologi, sier hun.

Tok tidlig ansvar

Lori Tan mener hun har vært et ledelsestalent helt siden hun var barn. Allerede på skolen visste hun at hun hadde kompetanse og ferdigheter innen ledelse som hun kunne utvikle. Hun forsto folk, deres ståsted og at hun merket at folk viste henne respekt.

– Ting har gått naturlig hele veien, men jeg har hele tiden vist interesse for ledelse. Siden jeg tidlig viste vilje til å ta ansvar, har jeg også fått det. Det viktigste er at jeg har vist at jeg kan ta dette ansvaret. Å ta initiativ er viktig, sier hun.

Det var faren hennes som lærte henne at dersom hun ville gjøre noe, måtte hun gjøre det skikkelig. Jobben måtte alltid fullføres.

– Jeg har alltid lagt min stolthet i å fullføre en oppgave. Jobben jeg leverer fra meg, selvtilliten min og dedikasjonen til yrket mitt har bidratt til at folk respekterer meg. I min bransje er det eksempelvis viktig med organisering og strukturering. Da må jeg gå foran på disse områdene, forklarer hun.

Teambygging

Hun beskriver seg selv som en svært konkurranseorientert leder, men bryr seg ikke så mye om konkurrentene.

– Jeg setter meg svært høye mål, og det er meg selv, og min egen kapasitet, jeg må konkurrere mot, sier hun.

Nå består hverdagen av å rekruttere medarbeidere til det nye kontoret. Da legger hun vekt på at regionkontoret skal fylles med ulike personligheter. Hun ønsker ikke å ansette kopier av seg selv.

– Det blir som på oljerigger. Der deler de ofte ut hjelmer i ulike farger etter hvilken personlighet de har kartlagt at man har. Du vet for eksempel at du ikke skal gå bort for å provosere han hissige typen med rød hjelm, ler hun.

Motivasjon er alfa og omega for utvelgelsen av kandidatene. De skal virkelig ha lyst til å være med på å få bedriften til å vokse. Samtidig skal det legges til rette for at de trives, blir selvgående og tar initiativ som bringer selskapet fremover.

– Fremskritt er morsomt. Da jeg var veileder på universitetet var det studenter som hadde et stykke igjen før de var på nivået som krevdes av dem. Da var det tydelig hvor mye motivasjon hadde å si for om de klarte å nå målene sine. Med motivasjonen kommer lysten til å bli bedre. Det var tilfredsstillende å motivere studentene samt å kunne veilede dem til gode karakterer, forteller hun.

– Ikke kalkulatorer

Mange tenker kanskje at aktuarer er levende regnemaskiner, som tilbringer brorparten av arbeidsdagen med utregninger og analyser – uten å bruke nevneverdig tid på kundekontakt eller sosialt samvær. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten, mener Tan.

– Analysene og utregningene er jo bare en del av jobben. Vi er konsulenter, og oppgaven vår er gi kundene den beste rådgivningen og det beste beslutningsgrunnlaget. Vi er ikke kalkulatorer, utdyper hun.

Kulturforskjeller

Lori Tan forteller at det er kulturforskjeller mellom Australia og Norge innen aktuarbransjen. I Australia må man både kvalifisere seg og studere mens man jobber. I tillegg er bedriftene ulike i de to landene. Hun forteller at hun liker idealene til det norske samfunnet.

– Viktigheten av mellommenneskelige relasjoner og samhandling er viktig her. Det er også bred erfaring. Alt dette leder til bedre beslutningstaking. Norge er dessuten mer mottakelig for bruk av ny teknologi. Bedriftene er generelt mer åpne for nye ideer. Samtidig er forsikringsbransjen i Australia mer etablert og konkurranseorientert enn den norske – selv om det norske markedet vokser raskt, forklarer hun.

God ledelse

For Lori Tan er god ledelse tett sammenvevd med respekt. Det gjelder både teamet, kundene og omgivelsene – og respekten må vises begge veier.

– God ledelse er både selvtillit og ydmykhet. Samtidig må man kunne sette pris på ulike personligheter og deres meninger, sier hun.

Hun mener noen er født gode ledere, mens andre kan utvikle seg til å bli det.

– Det er to typer: «The pushers» og «the naturals», sier hun på godt norsk.

Hun legger til at alle ikke kan lykkes over alt. Det avhenger av både bransje og teamet du skal lede.

– Noen ganger må du inn og være direkte, men du må vite hva som driver folk og hvordan ulike situasjoner skal håndteres. Du må akseptere rollene til dine kollegaer, presiserer hun.

Det vanskeligste ved å være leder har med ansvar, deadlines og forholdet mellom mennesker å gjøre.

– Det er en balansegang mellom å jobbe med staben og å ta bedriften din fremover inn i nye forretningsområder. Noen ganger er ledelse beinhard prioritering. Du må like denne sjongleringen. Den er ofte lakmustesten på om du passer til å lede eller ikke, sier hun.