Vanskelig å "lese" kollegers følelser

Tenk deg en leder som er ny på arbeidsplassen. Han har bestemt seg for å være en aktiv og god lytter i møter, og han tror selv at han har et ansiktsuttrykk som utstråler dette. Etter noen uker tar imidlertid en medarbeider mot til seg og spør lederen om han er sint på dem. Han ser alltid så sint ut på møtene...

Signalene som lederen trodde han sendte ut, ble altså fortolket og forstått som noe helt annet.

Denne historien er langt fra unik, skriver The Atlantic i en omtale av sosialpsykolog Heidi Grant Halvorsons bok No One Understands You and What To Do About It. Halvorson, som jobber ved Columbia Business School, har forsket på hvordan folk oppfatter hverandre og konklusjonen hennes kan være til ettertanke for noen hver: Folk oppfatter ofte deg og dine hensikter ganske annerledes enn du tror.

Et velment tilbud om hjelp til en kollega på jobben, kan tolkes som mistillit av kollegaen. Medarbeideren som du tror er stresset og overarbeidet fordi han sitter og jobber på kontoret utover kveldene, kan ha valgt å gjøre det fordi han jobber best når han har lite folk rundt seg.

Halvorson sier til The Atlantic at hvis hun ber en person om å beskrive trekk ved seg selv, og etterpå ber en person som kjenner vedkommende godt om å beskrive ham eller henne, vil korrelasjonen - samvariasjonen - ligge et sted mellom 0,2 og 0,5. Det vil si at det kan være et stort sprik mellom måten andre mennesker ser oss på og hvordan vi ser oss selv.

Fordi vi innbiller oss at vi er lettere å lese enn det som er tilfellet, er det lett å gå i fella og bruke for lite tid og krefter på å være klar i kommunikasjonen rundt egne intensjoner og følelser, mener Halvorsson.

En konklusjon til ettertanke? 
Ikke minst for deg som er leder?