Tillitsreform
Tillitsreformen i Danmark startet med en avtale i 2013 mellom den sittende sosialdemokratiske regjeringen og offentlig sektor representert med fagforeningen Akademikerne, Danske Regioner, hovedorganisasjonen for offentlig ansatte FTF, Kommunenes landsforening KL og organisasjonen for offentlig ansatte OAO. Målet var hele tiden å skape en mer moderne offentlig sektor. Samarbeidet skulle rettes etter syv styrende prinsipper som ble nedfelt i avtalen:
1) Styring i den offentlige sektor skal fokusere på mål og resultater
2) Dialog, åpenhet og klare mål skal være utgangspunkt for oppgaveløsningen
3) Ledelse og styring skal ta utgangspunkti tillit og ansvar
4) Utvikling og faglig handlerom skal bygge på velbegrunnet dokumentasjon
5) Oppgaveløsningen skal baseres på viten om hva som virker
6) Ledelse og engasjment skal fremme innovasjon
7) Offentlige tjenester skal trekke på borgernes ressurser og innspill
At det ble en avtale av dette, er ikke så vanskelig å forstå. Her er det flust med ord, luft og gode intensjoner og lite å være uenig i. Arbeidet skal baseres på mål og styring, men også på tillit.
Likevel kan det se ut til at avtalen er i ferd med å få viktige og langtrekkende konsekvenser for offentlige sektors arbeid i Danmark. Og nøkkelen til det ligger i at det er fagbevegelsen selv som har eierskap til de endringene som kjøres frem.
Det er den danske politikeren fra SVs søsterparti SF, Ninni Thomsen, som oftest løftes frem som avtalens opphavskvinne. Året før, i 2012, innførte hun en egen tillitsreform for ansatte i hjemmetjenesten i København. Etter avtalen ble forsøksprosjektet utvidet til andre deler av omsorgssektoren.
I praksis innebærer reformen at man fjerner tidkrevende byråkrati, rapportering, kontroll og detaljstyring og overlater flere avgjørelser til de ansattes eget skjønn.
– Det er en modell vi gjerne vil eksportere. Dette kan være venstresidas svar på New Public Management, sa Thomsen til Fagbladet.
Og tillitsreformen nådde i fjor også norske bredder. Først ut var SV, som inspirert av Ninni Thomsen, ønsket å innføre klippekort for omsorgstjenester som kan tas ut i nesten hva som helst, for eksempel besøk på kirkegården eller et besøk i banken eller en hånd å holde i, som SV-leder Audun Lysbakken forklarte det til Dagbladet.
Han forklarte at SVs mener dagens system bygger på mistillit til de ansatte og at partiet derfor vil avskaffte unødvendig markeds- og målstyring og overdreven kontroll og rapportering.
– Tillitsreformen er vårt alternativ til konkurranseutsetting, sa han til avisen.
Dermed ble tillitsreform en kampsak for partiet inn i kommunevalget. Også Arbeiderpartiet ønsket å profitere på tillit inn mot kommunevalget.
Arbeiderpartiets nestleder og utdanningspolitiske talsmann Trond Giske tok i sommer selvkritikk på vegne av partiet. «Vi gikk for langt på 90-tallet», uttalte han til DN i omtalen av egen skolepolitikk. Giske vil ha en tillitsreform i skolen og gi lærerne større frihet.
