Tian Sørhaug er opptatt av den skjøre balansen mellom tillit og kontroll.

 

Tian Sørhaug om tillit: – Balanse er et fint ord, men et grusomt begrep

Publisert: 15. oktober 2015 kl 12.52
Oppdatert: 13. september 2021 kl 11.11

Tian Sørhaug er professor i sosialantropologi ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo og har jobbet i årevis med begrepene ledelse, kontroll og tillit. For ytterligere å vanskeliggjøre tematikken legger han gjerne inn enda en dimensjon: Verdier.

– Å snakke om verdier er vanskelig. Se bare på hvordan det gikk med Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon i sin tid, sier Sørhaug.

Grunnlaget for kontrakten

Kontroll og tillit er selve grunnlaget for kontrakter mellom mennesker, mener Sørhaug. Og som leder en du en personlig garantist for balansen mellom kontroll og tillit.

Det er gjerne bagateller som endrer balansen i dette skjøre forholdet. Dersom ansatte reagerer og protesterer på for mye kontroll fra ledelsen, forrykkes balansen og tilliten svekkes. Det ender gjerne med enda mer kontroll. Tillit er med andre ord et skjørt konsept som raskt kan svekkes.

– Balanse er et fint ord, men et grusomt begrep. Jeg kan stå her å holde mitt livs foredrag, men hvis jeg plutselig drar av meg buksa, så blir min tillit plutselig borte og jeg skal måtte slite for å bygge den opp igjen, sa Tian Sørhaug, da han holdt foredrag om tillit under seminaret Dialog og Ledelse denne uken.

Tillit som forsvinner er det verste som kan skje organisasjoner, mener Sørhaug. Da blir de stygge. Det har vi sett utallige eksempler på.

Saken fortsetter under annonsen

– Og jo jævligere det er, jo mer kan du regne med at situasjonen forverrer seg.

Kunnskapssamfunnet gjør det vanskeligere

Kontroll og tillit er tett knyttet til makt. Kontroll kan du innføre, men ikke tilliten. Den må utvikles. Men det kan lønne seg, mener professor Sørhaug. Tillit er en måte å redusere risikoen på. En tommelfingerregel er altså: Jo mer kontroll, jo mindre tillit.

– Men man kan jo ikke satse fullt og helt på tillit. Da får man fullt anarki. Jeg tenker på dette som inkonvertible substitutter, sier Tian Sørhaug, før han legger til:

–Samfunnsvitere har mange vanskelige ord, men få løsninger.

Forventningene om tillit gjør ledelse vanskelig. Og det blir enda vanskeligere i det såkalte kunnskapssamfunnet, mener Sørhaug. .

– Det er et faktum at hierarkier i dag gjerne følges av høy kompetanse på operativt nivå, sier professoren. Dette gjør det  vanskelig for ledere. De må ha mye tillit til tillit, for å si det på den måten.

Saken fortsetter under annonsen

– Det er mye i zenbuddhismens tese om at den beste lederen er den du ikke ser. Men det kan jo være problematisk å forlange 50 ganger industriarbeiderlønn for å være usynlig…

Privat versus offentlig

Det er ofte lettere å skape en kultur med fellesskap og tillit i privat sektor, mener Sørhaug. I det private har man et felles mål: Å tjene penger til bedriften slik at arbeidsplasser og lønninger blir sikret. I offentlig sektor er suksess gjerne basert på indikatorer, ikke rene penger. Der dreier det seg om antall pasienter som får behandling, antall arbeidsløse som kommer i jobb, antall eleversom får gode karakterer eller antall asylsøkere som returneres. Dette kompliserer det hele, mener professoren.

– I indikatorsystemer hvor kartet blir terrenget, blir det gjerne problemer, sier Sørhaug, og bruker en historie fra et sykehus på Sørlandet for en tid tilbake som eksempel på hvor vanskelig det er å nå målsetninger gjennom insentiver. Sykehuset tjente langt mer på blodstyrtning enn å behandle neseblod, og i løpet av et år forsvant nesten alle neseblodtilfellene fra sykehuset. Samtidig mangedoblet antallet blodstyrtninger seg. Dette til tross for at det vanligvis er flere tilfeller av ordinær neseblødning enn blodstyring ved et sykehus.

Tian Sørhaug understreker at han ikke går god for sannhetsgehalten i historien, men han mener den er et godt eksempel på hvordan insentiver vanskeliggjør ledelse.

«Man kan jo ikke satse fullt og helt på tillit. Da får man fullt anarki»

Må snakke mer om verdier

Saken fortsetter under annonsen

– Du lever i en taktisk verden. Og det er kanskje ikke bevisst juks det dreier seg om, men eksemplet om neseblodet viser en glidende overgang til skråplanet, sier Tian Sørhaug.

Dette er noe av årsaken til at verdier er spesielt viktig i det offentlige. Verdibasert ledelse blir viktig, og ikke bare et tomt ord. Verdier og tillit må funke sammen med kontrollmekanismene.

– Vi har ligget unna verdibegrepene de siste årene. Det tror jeg er feil. Det er viktig å ha gode verdier i offentlige virksomheter, og verdier forplikter og motiverer, Dét har verdi i seg selv. 

 

Les mer om tillit og ledelse: 

TIllitsbasert ledelse - risiko og gevinst. Slik jobber danske ledere med tillitsreformen i praksis.