En kreativ prosess består av både opp- og nedturer. Ekstern ledelse bidrar til at hver enkelt drar i riktig retning mot den kreative løsningen.

Foto

Freeimages

Styrer mot kreativitet

Publisert: 21. januar 2015 kl 09.26
Oppdatert: 10. november 2021 kl 18.56

Gründerne Marte Borkenhagen og Henriette Skretteberg hjelper bedrifter med å være kreative. Allerede mens de studerte til å bli kaospiloter ved Markedshøyskolen/Campus Kristiania begynte oppdragene å strømme inn. Kreativiteten var etterspurt. Bedriften Driv ble en realitet.

– Det var behov for personer som oss, derfor lot vi oss ikke be to ganger og startet bedrift, sier Marte Borkenhagen.

Samles

Borkenhagen og Skretteberg har funnet en klar grunnresept for hvordan små og store bedrifter skal kunne skape grobunn for kreativitet.

– Vi hjelper de ansatte i bedriften til å bli bevisst på hva kreativitet er, og hvordan de skal bruke sin kreativitet på jobb. Dette gjør vi ved å lede de ansatte gjennom arbiedssamlinger, sier Henriette Skretteberg. Hun legger til at du ikke kan bli kreativ før du har opparbeidet deg selvtillit og trygghet.

– Vi gjør alt for å skape det trygge rommet, sier gründerne i kor.

Prosessledelse

Saken fortsetter under annonsen

Driv legger vekt på at medarbeiderne som deltar på samlingene skal kunne være åpne og bidra så mye som mulig. Derfor er ikke hard struktur virkemidler som tas i bruk.

– Vår metode er prosessledelse. Vi er grundige når vi avklarer kundens behov, siden dette er avgjørende for å kunne lage en god arbeidssamling, sier Borkenhagen.

Hun legger til at en prosess bør starte uformelt og løst, slik at det skapes trygghet også hos de medarbeiderne som vanligvis ikke er mest snakkesalige. I tillegg bidrar dette til økt inspirasjon og trygghet senere i samlingen.

– Vi vil at alle som deltar skal bruke hverandre som sparringspartnere. Ideen skal identifiseres, men ikke minst skapes. Og prosjekter skal fullføres, sier gründerne.

Ansatte må identifisere

Borgenhagen og Skrettberg mener at det er de ansatte i en bedrift sin oppgave å identifisere hvor kreativ bedriften er. Dersom medarbeidernes bevissthet rundt situasjonen i bedriften er høy, er de mer mottakelige for å jobbe med kreativitet.

– Medarbeiderne må stille seg spørsmål om når de får ideer, og hvilken betydning kreativitet har på ulike nivåer i bedriften. Til slutt har de ansatte definert bedriftens totale kreativitetsnivå. Da har vi et verdifullt utgangspunkt å jobbe videre med, sier Borkenhagen.

Saken fortsetter under annonsen

Driv har alltid ett eller to møter med bedriftene de jobber med, før behovet eller problemet til bedriften identifiseres.

Nye løsninger

For å finne de kreative løsningene, må medarbeiderne få vite hva de legger i begrepet kreativitet, og om de faktisk ønsker å være kreative.

– Vi er ute etter å definere hvor i organisasjonen det trengs nye kreative løsninger, hvilke tiltak som må gjennomføres og hvilken grad av engasjement det er i organisasjonen, sier Skretteberg. Viljen til endring må være til stede for å skape resultater.

– I alle grupper vi jobber med finnes det ulike mennesketyper. Vi jobber for å inkludere alle. Prosessene skal være meningsfulle for samtlige som deltar. Derfor er det viktig at vi er grundige med å løse opp stemningen, og får de ansatte til å løse opp stemningen, sier Borkenhagen.

Stille personer blir aktive

Driv har fått tilbakemeldinger om arbeidssamlingene skaper engasjement som gjør at alle kommer på banen og bidrar med sine løsninger. Gruppedynamikken er blitt helt forvandlet etter samlinger. Dette er ikke unormalt, ifølge Skrettberg.

Saken fortsetter under annonsen

– Alle kan lære kreativitet, og alle kan bruke den. Det er ikke en medføldt egenskap. Folk har forskjellige skapende prosesser. Når vi følger opp bedriften over tid, fanger vi opp de ulike ressursene, legger hun til.

Gründerperioden

Parallelt med innspurten på Bacheloroppgaven bestemte Marte Borkenhagen og Henriette Skretteberg seg for å bli gründere. De hadde jobbet med prosessledelse hos flere kunder gjennom skolen. Det gode nettverket de hadde opparbeidet seg ble verdifullt.

– Vi hadde blitt kjent med mange spennende bedrifter, og variasjonen og behovene var så mangesidige at vi følte at vi selv også ville utvikle oss som kreative ledere ved å jobbe på denne måten. Det beste var å kunne trekke ut det beste av det vi hadde lært på skolen og hos bedriftene. Da fikk vi gjøre ting på vår måte, sier Borkenhagen.

Responsen var strålende. Men jentene bestemte seg for å bygge bedriften opp sakte, men sikkert, til tross for stor kundepågang.

– Vi brukte mye tid på å snakke med folk. Vi startet bedriften i februar 2008, og bygget sten på sten. Etter sommeren var Driv blitt en stødig bedrift. Vi har nok vært heldige og fått noe gratis, siden kaospiloter blir sett på som annerledes, unge, uformelle og med friske ideer, sier gründerne.

Teamspiriten har det ikke vært noe å si på. Borkenhagen og Skretteberg har kjent hverandre siden ungdomsskolen, og er trygge på hverandre.

Saken fortsetter under annonsen

LØFT

Metoden Driv benytter kalles LØFT – Løsningsfokusert tilnærming.

– hensikten er at gruppen vi jobber med skal styrkes. Med denne tilnærmingen ser vi potensialet i gruppen, og utvikler dette, sier Skretteberg.

Referanselisten til Driv er allerede lang. Og det er ikke bare små bedrifter de har jobbet med. På listen finner vi blant andre Manpower, Hovefestivalen og Klavenessgruppen

 

Drivs kreativitetstips:

Du blir kreativ av:

Saken fortsetter under annonsen
  • Å gå en tur
  • Å bryte opp dine vanlige tankemønstre
  • Å knytte til deg kompetanse
  • Å få meningene dine utfordret
  • Å strebe etter å være åpen for alle ideer
  • Å tenke over at utvikling av ideer kan ta tid
  • Å ta fri fra jobb eller andre forpliktelser av og til
  • Å bruke fritid til å finne inspirasjon
  • Å være effektiv på jobb