Styrenes revisjonsutvalg: Mer jobb og økte honorarer

For medlemmer i revisjonsutvalgene har honorarene i snitt gått opp med syv prosent. Det viser tall fra Norsk Institutt for Styremedlemmer.

All den tid revisjonsutvalgets medlemmer velges blant styrets medlemmer, kommer honorarøkningen på toppen av økningen i de vanlige styrehonorane, som fra 2013 til 2014 var i snitt 8 prosent for styreledere og 10 prosent for styremedlemmer.

Til sammenligning legger den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg til grunn at lønnsøkningen for lønnstagere fra 2013 til 2014, sett under ett, var på 3,1 prosent.

Økt arbeidsbelastning

Revisjonsutvalget er et styreutvalg som ble lovpålagt i de fleste børsnoterte selskaper i Norge 2009, hvis hovedoppgave er å følge opp regnskapsrapportering, internkontroll, risikostyring, internrevisjon og ekstern revisor.

Turid E. Solvang ved Norsk Institutt for Styremedlemmer forteller at selskapene har ulike måter å honorere revisjonsutvalgene på. Noen selskaper praktiserer fasthonorar, andre praktiserer honorar per møte. Enkelte selskaper oppgir at revisjonsutvalget ikke mottar honorar for oppgaven i det hele tatt.

Solvang er ikke overrasket over at honorarene til både revisjonsutvalgene og styrene har økt. Hun mener at hovedårsaken er at arbeidsbelastningen, ansvaret og oppmerksomheten rundt styrets arbeid er blitt større.

– Revisjonsutvalget er det utvalget som i størst grad blir berørt av lovendringer og nye krav til selskapsrapportering. Det stilles større krav til medlemmene i disse utvalgene og de bruker mer tid på dette arbeidet enn før.

Foto

Anita Myklemyr

 

Turid E. Solvang i Norsk Institutt for Styremedlemmer registrerer at honorarene til styrer og revisjonskomiteer øker. Foto: Anita Myklemyr

Kravene til revisjons-utvalgene og styrene øker, bekrefer Per Hanstad i Den Norske Revisorforening. Foto: Den Norske Revisorforening 

Skjerpede krav

Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening, bekrefter at arbeidsbelastningen har økt i norske revisjonsutvalg.

– Det er ingen tvil om det. De lovmessige kravene til revisjonsutvalg er blitt skjerpet, og ytterligere krav kommer i en ny forordning fra EU fra 2016. Styrene har et stort ansvar og mange av kravene som er knyttet til finansiell rapportering er kompliserte, herunder IFRS-reglene. (EU-standarder for finansiell rapportering som også norske børsnoterte selskaper må følge. Red.anm)

Revisjonsutvalg ble lovpålagt for de fleste børsnoterte selskaper Norge i 2009, og Hanstad tror at selskapene har brukt litt tid på å ta kravet innover seg. Han mener imidlertid å se en holdningsendring.

– I begynnelsen tror jeg ikke at alle selskapene tok dette arbeidet så alvorlig som de burde. Nå er mitt inntrykk at de fleste har sett viktigheten og nytten av revisjonsutvalgets arbeid. Det jobbes generelt mye mer med disse tingene, og vi ser at revisjonsutvalgene og styrene er blitt mer profesjonelle på det meste som har med risikostyring, internkontroll og finansiell rapportering å gjøre.

Store sprik i styrehonorarene

Når det gjelder styrehonorarene, viser undersøkelsen fra Norsk Institutt for Styremedlemmene - som tidligere er omtalt i Aftenposten - at størrelsen på styrehonorarene spriker voldsomt. Blant de børsnoterte selskapene hadde styrelederne i DNO og Aker Solutions, Bijan Mossavar Rahmani og Øyvind Eriksen, de høyeste honorarene i 2014. De fikk henholdsvis 6,4 millioner og 6 millioner kroner. Lavest lå Olav Thon, som bare tok ut 100 000 kroner i styrehonorar fra Olav Thon Eiendomsselskap. Syv styreledere hadde over 1 million kroner i honorar i 2014.

Det er en tendens at børsnoterte selskaper med staten som stor eier praktiserer lavere honorarer enn andre børsnoterte selskaper.  

Revisjonsutvalg