Statens aktive eier

Bortimot 200 milliarder kroner. Folketrygdfondet er riktignok oljefondets lillesøster, men det ligger store penger i potten. Folketrygdfondet var ved årsskiftet inne som en av de tre største eierne i 28 selskaper på Oslo børs, og er totalt sett børsens største finansielle investor.

Folketrygdfondet utgjør sammen med oljefondet Statens pensjonsfond. Oppdragsgiveren er staten, representert ved Finansdepartementet. Olaug Svarva ble ansatt i Folketrydgfondet for første gang i 1991, jobbet der i ni år og var i løpet av denne perioden blant annet investeringsdirektør for aksjeavdelingen. Den andre gangen hun ble ansatt var i 2006, da som administrerende direktør.

Kontorlokalene i Haakon VIIs gate i Oslo, ikke langt fra Aker Brygge, strekker seg over to etasjer. 51 personer er ansatt her; de fleste av dem er, som Olaug Svarva, økonomer. I 2014 økte markedsverdien av Statens pensjonsfond med 17,9 milliarder kroner, til 185,7 milliarder. Avkastningen var på 10,7 prosent. I løpet av første kvartal i år økte fondets verdi med ytterligere 10,7 milliarder kroner. Til 196,4 milliarder.

Kvinnedebatten

En viktig del av Olaug Svarvas lederskap består av å være en aktiv eier på statens vegne. Folketrygdfondet er inne på eiersiden i mange store selskaper, herunder Statoil, Telenor og Yara. Selskaper som den siste tiden har vært i fokus etter å ha ansatt mannlige toppsjefer og for å ha færre enn 40 prosent aksjonærvalgte kvinnelige styremedlemmer. Ingen av selskapene har brutt kvoteringslovgivningen, den åpner for en lavere kvinneandel enn 40 prosent, avhengig av antall styremedlemmer. Og i Statoil har det oppstått en spesiell situasjon fordi et kvinnelig styremedlem har trukket seg. Den generelle kritikken har imidlertid vært selskapene har valgt en minimumstilnærming til kjønnsbalanse i styrene. Næringsministeren sagt at målet er å øke kvinneandelen både blant styreledere og styremedlemmene. Hun har også ymtet frempå om at det kan være aktuelt å skifte ut styrer som ikke jobber hardt nok for å flere kvinner inn i topplederstillinger.

Som leder av Folketrygdfondet er ikke Olaug Svarva politiker, men hun utøver eierskap etter prinsipper som Folketrygdfondets styre har fastsatt. I Statoil og Telenor er Svarva henholdsvis leder og nestleder av bedriftsforsamlingen. I Statoil sitter Svarva som leder for valgkomiteen.

– Vil den kvinnedebatten vi nå har hatt, inkludert de signalene fra næringsministeren, virke inn på måten du og Folketrygdfondet opptrer på som aktive eiere i børsnoterte selskaper? Vil dere jobbe mer aktivt for å oppnå en bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelse?

–  Vi er opptatt av langsiktig verdiskaping. Det innebærer at vi har forventninger om at styrene etablerer gode strategier og sikrer god drift som nettopp bidrar til god vekstkraft i selskapene. En forutsetning for det er at styrene er bevisst på å skape velfungerende organisasjoner, ha gode planer for suksesjon og lederutvikling. Selskaper som skal levere på verdiskaping må derfor også være opptatt av å få frem mangfold og tiltrekke seg all nødvendig kompetanse. På sikt kan det gå ut over lønnsomheten om selskapene ikke er bevisst på dette.

– Du er leder valgkomiteen i Statoil. Hva kan du si om prosessen rundt å finne en etterfølger til Cathrine Hughes som fratrådte i april? Ser dere etter en kvinne?

– Prosessen er godt i gang, og vi ser etter en kvinne.

Den viktige, menneskelige dimensjonen

Svarva er en leder som fremstår som rolig og gjennomtenkt. Seriøs. Faglig solid. Rollebevisst. Hun er opptatt av å levere resultater i henhold til det mandatet hun har, og hun fremhever det fagmiljøet hun har på huset. Hun roser sine ansatte. Svarva har i intervjuer fortalt at hun mistet faren sin veldig tidlig, og at moren overtok familiefirmaet. Et bilfirma. Moren har på mange måter fungert som en rollemodell, og Olaug Svarva var ikke så gammel da hun hadde det klart for seg at det gjaldt å være selvstendig og klare seg selv. Kjønn skal aldri ha vært et spørsmål. Svarva har uttalt at hun er av dem som tror at alt er mulig hvis man er flink nok, står på og aldri gir seg.

Det kan være en fordel å være tålmodig i den leder- og investorrollen Svarva har. Det er langsiktige investeringer som er Folketrygdfondets domene. De gjør kvantitative og kvalitative analyser av de selskapene de er involvert i og Svarva sier - med bakgrunn Folketrygdfondets 25 år lange erfaring som investor i aksjemarkedet - at det er slående hvor viktig den menneskelige dimensjonen er for om selskaper lykkes eller ikke.

– Erfaringen som viser at den menneskelige dimensjonen er viktig. Det gjelder spesielt ledelsen, og et styre vil i sin tur påvirke ledelsen. Det er noen ledere og styrer som evner å bygge en mer vekstkraftig kultur rundt seg enn andre.

Må tydeliggjøre risiko

Svarva mener at god kvalitet på styre, ledelse og organisasjon er én av fem viktige forutsetninger for å lykkes med vekstkraftige investeringer fremover. De øvrige fire forutsetningene er størrelse på bransje, konkurransefortrinn, riktige eiere og kapitaltilgang/kapitaldisiplin. I et foredrag under BIs årskonferanse i vinter, sa hun god ledelse og et godt styre godt kunne vært plassert på toppen av denne listen.

– Det vi erfarer, er at det er viktig med god kvalitet på styre, ledelse og organisasjon for at selskapene skal lykkes over tid. Det vi ønsker, er at man har et styre og en ledelse som bidrar til at man får god verdiskaping på sikt. Vi ønsker at selskapet skal ha riktig styre og kompetansesammensetning ut fra sektor, hvilken fase selskapet er i, strategi og de utfordringene selskapet står overfor.

– Vet dere noe om hvorvidt selskaper med gode samfunnsverdier også skaper gode økonomiske verdier over tid?

– Man skal ha gode verdier, men det som er viktig er at selskapene er seg bevisst de risikofaktorene som finnes i selskapene i tilknytning til miljø og samfunnsmessige spørsmål. Vi har et risikoperspektiv på dette, forklarer Svarva, som er opptatt av at styrene har et ansvar for å tydeliggjøre ulike risker i tilknytning til miljø og samfunnsspørsmål. Hvilke risker tar de? Hvordan håndterer de dem? Hva gjør de for å redusere dem? Hvordan rapporterer de på mål og resultater?

Svarva bruker fiskeoppdrett som eksempel. Dette er sektor som har miljøutfordringer, en risikofaktor som også har en økonomisk side. Miljøutfordringer som rømming og lakselus rammer bunnlinjen.

– Dette er risker som selskapet og styret må håndtere for å sikre verdiskaping og lønnsomhet over tid.

Valgkomiteene

Folketrygdfondet er en finansiell investor som ikke sitter i styrer. De utøver det aktive eierskapet sitt på andre arenaer.

– Vi skal være forutsigbare, men krevende. Det er viktig at vi er en aktiv eier. Vi har et ansvar som eier, og det tar vi på alvor. Vi må være ryddige, og vi har definert noen eierspørsmål vi bryr oss om. Ett av dem er styresammensetning. Vi påvirker gjennom å gi innspill til valgkomiteer eller å ved å selv være medlem i valgkomiteer.  

I innspillene til valgkomiteene er det vanlig at de gir uttrykk for hvilken kompetanse de mener styret har behov for. Det være seg bransjekompetanse, finansiell kompetanse eller internasjonal kompetanse. Eller kanskje er det omstillingskompetanse dette styret trenger?

– Vi er generelt sett opptatt av at selskapene skal ha velfungerende valgkomiteer som har gode prosesser, sier Svarva, som opplever at det har vært en positiv utvikling på dette området. Valgkomiteene i de store selskapene jobber langt mer systematisk og gjør et mer omfattende arbeid enn de gjorde for en del år tilbake.

Dialogmøtene

Folketrygdfondet er som eier er også opptatt av å kommunisere med selskaper de er inne i. I 2014 gjennomførte Folketrygdfondet 75 møter med toppledelse og styreledere om konkrete hendelser eller sentrale eierspørsmål i 40 norske selskaper. I praksis innebærer disse møtene gjerne at Folketrygdfondet ber om en redegjørelse, en avklaring eller tiltak fra et selskaps side i en konkret sak eller innenfor et bestemt tema. I fjor handlet 43 av de 70 møtene om kapitalstruktur, finansielle mål og strategi. I 7 møter var det lederlønn som var teamet. I 6 møter ble det snakket om klima og miljø. I 5 møter stod antikorrupsjonsarbeid på agendaen. 5 andre møter handlet om sammensetning i styrende organer.

– Dialogmøter er noe vi tror på. Dette er et viktig virkemiddel i vår eierskapsutøvelse og det er utviklet veldig gode rutiner for hvordan dette skal foregå. Vi vil ikke ha innsideinformasjon. Både selskapene og investorene er ryddige på det. Selskapene skal gi lik informasjon til aksjonærene utenfor styrerommene.

– Utfordrer dette systemet prinsippet om at alle aksjonærer skal få lik informasjon?

– Nei, tvert imot. Finansanalytikere, som ikke er aksjonærer, har også slike møter med selskapene og gjør sine analyser. Målet er å kunne ha best mulig grunnlag for å gjøre en vurdering av selskapet, for å få en riktigst mulig prising av selskapet. Da må det kommunikasjon til.

Lakselus og lederlønn

I fjor var helse i fiskeoppdrett et prioritert område for fondet, og de ba alle styreledere i aktuelle selskaper om å redegjøre for risiko og tiltak. Et annet prioritert område er finansielle mål. Hva slags avkastning og risiko kan du forvente ved en gitt strategi? Hva slags kapitalstruktur må du ha? Et tredje tema som er er lederlønn. I 2007 kom lovendringen som gjorde lederlønnserklæringen til en generalforsamlingssak for børsnoterte selskaper. Tidligere var det styret som fastsatte lederlønnen.

– Vi har engasjert oss veldig i lederlønnsspørsmålet. Vi mener at ledere skal ha riktig lønn, men vi ønsker ikke en avlønning som koster aksjonærene urimelig mye. Og det var en god del tilfeller i 2007, 2008 og 2009 som ikke var aksjonærvennlige. Men dette ser man at styrene har jobbet systematisk med. Vi snakker gjerne med styreleder i forkant generalforsamling hvis vi har noen spørsmål rundt dette.

Folketrygdfondets årsrapport viser at fondet i fjor stemte imot styreforslag på generalforsamlingen i ti saker i fire selskaper.

– Vi stemmer imot langt færre lederlønnserklæringen enn vi gjorde tidligere. Det er blitt en mye bedre dialog mellom styrene og aksjonærene. Dette er et område hvor aksjonærene har vært med på å påvirke nivået som generalforsamlingen kan akseptere.

– Mye godt lederskap

Olaug Svarva opplever at det foregår mye god ledelse og mye godt styrearbeid rundt om i norske selskaper.

– Jeg møter mange ledere og synes jeg ser veldig mye bra lederskap. Det jobbes godt. Jeg har tro på at selskapene i vår portefølje har omstillingsevne og jeg har tro på økt vekstkraft i selskapene, samlet sett. Jeg synes jeg ser veldig mye bra.

Når det gjelder styrer og styrets ansvar, mener Svarva å se at styrets arbeid er blitt mer krevende de siste årene.

– De har et langt større ansvar og kompleksiteten har økt. Jeg synes vel at styrehonorarene ikke gjenspeiler det ansvaret og den innsatsen mange legger ned.

– Du sier at styrehonorarene kunne vært høyere?

– Det jeg sier er at honorarene ikke gjenspeiler det ansvaret mange har og den innsatsen mange legger ned. Jeg har fått økt respekt for hvor omfattende og krevende styrearbeidet er, og hvor mye innsats som faktisk må til. Særlig hos styreledere.