Spør juristene: Nedbemanning

Spørsmål: Jeg er HR-leder i en større bedrift og med fallende oljepriser er vi som så mange andre rammet av behov for nedkuttinger. Vi er derfor dessverre i gang med en nedbemanningsprosess og står overfor flere vanskelige valg. Ved utvelgelsen av hvem som må gå, stiller mange av arbeidstakerne relativt likt med hensyn til ansiennitet og kompetanse, og vi er derfor veldig usikre på hvem det er «riktig» å si opp først. Når man står mellom valget av arbeidstakere som har vært i bedriften like lenge – kan vi da for eksempel velge å si opp de som røyker? Vi ønsker å være en helsefremmende og røykfri bedrift – vil dette være et saklig hensyn?

HR-leder

Svar: Antakelig ikke. Spørsmålet er dog diskutabelt. Som du riktig er inne på, krever en utvelgelse at de hensyn som er vektlagt er saklige. At en arbeidstaker røyker på fritiden kan jeg vanskelig se at er en saklig grunn i seg selv. Dette til tross for at dere har en visjon om å være helsefremmende og røykfri. Dersom du står overfor utvelgelsen mellom to arbeidstakere som stiller helt likt med hensyn til ansiennitet og kompetanse og det eller ikke foreligger sosiale forhold arbeidsgiver plikter å vektlegge, kan kanskje saken stille seg noe annerledes. Dersom den ene arbeidstakeren eksempelvis bruker mye av sin arbeidstid på røykepauser, og dette går ut over driften i virksomheten og øvrige kollegers arbeidskapasitet, vil det likevel kunne være noe man kan vektlegge.

SBDL v/Elisabeth Dolva Sandøy