Slik skal kommunene få fart på rekrutteringen

– Vi kan ikke fortsette som nå, sier Helgesen i KS. 

Innen 2020 er det ventet at Norge vil mangle 23 000 lærere.  Innen 2023 kreves det 15 prosent flere barnehagelærere og 21 prosent flere innefor helsesektoren. Kommunene har også slitt med rekrutteringen av teknisk personell i konkurranse med en altoppslukende oljeindustri.

En gjennomgang av panelets innspill viser at det ikke mangler ideer til hvordan kommunene skal tiltrekke seg arbeidskraft i tiden fremover.

• Teknologi. Velferdsteknologi kan frigjøre arbeidskraft til andre oppgaver.
• Samarbeid. Kommuner må samabeide mer seg imellom, men også med høyskoler om behovet for arbeidskraft.
• Lærlinger. Kontrakt med staten krever nå at man ansetter lærlinger
• Arbeidsform. Flere må over i hele stillinger.
• Kommunikasjon. Det må kommuniseres tydeligere hvordan kommunale jobber er spennende og utfordrende.

– Vi ser at mange kommuner sliter med å opprettholde og tilegne seg den nødvendige kompetansen de trenger. Mange av kommunene er også for små. Hvis en nøkkelperson slutter eller flytter, så er tjenestene svært sårbare, sier Kommunal- og modernisteringsminsiter Jan Tore Sanner (H).

Han viser til beregninger om at norske kommuner trenger minst 50 000 flere ansatte innen de to neste kommunestyreperiodene.

Kommunalpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Helga Pedersen mener vi ikke kan overlate til Sintef å finne løsningene. 

– Vi må tenke på dette som et problem som det norske samfunnet faktisk klarer å løse. Det fordrer at vi klarer å snakke om eldreomsorg på en ny måte. Det må bli slutt på å tenke på slike jobber som triste og vanskelige og som uaktuelle for våre barn, sier hun.

På tross av de mange politiske appellene for flere varme hender, tror et nærmest samlet panel at velferdsteknologi vil komme til å spille en stadig viktigere rolle.

– Vi kaller det hverdagsrehabilitering: At vi faktisk reduserer behovet for ansatte ved å sette folk i stand til å ta vare på seg selv, sier Helgesen. 

Kommunalministeren viser til pillemaskinen som allerede er tatt i bruk av hjemmesykepleien i enkelte bydeler i Oslo. Maskinen sier i fra til brukeren når det er på tide å ta medisin og frigjør dermed hjemmehjelpen til annet arbeid.

Hans løsning på arbeidskraftsmangelen i kommunene er en tretrinns rakett til forveksling lik regjeringens politikk. 

1) Gjennomføring av kommunereformen for å få mer robuste enheter.

2) Intensivere jakten på tidstyver ved å sørge for at medarbeidere bruker mindre tid på rapportering. Ifølge ministeren har Vestre Toten allerede frigjort 33 årsverk på grunn av effektiv tidstyveleminiering, og Drammen har kommet langt i arbeiedet med å innføre mer fleksible turnusordninger.

3) Satse på kompetansestrategier. Dette er regjerings nye språk for reformer i utdanningssektoren. Først sammenslåinger i høyere utdanning gjennom strukturreformen, og senere kompetanseheving i barnehagene og effekten av etterutdanning av lærere som har vært en av regjeringens satsingsområder. 

Sanner tror at regjeringens krav til bruk av lærlinger til alle som skal utføre kontraktsarbeid for staten, vil gjøre rekrutteringsjobben enklere på sikt. 

Samarbeid på Høylandet 

En løsning man i økende grad har tatt i bruk i kommune-Norge, er samarbeidsavtaler. Kommunene samarbeider seg imellom, men også med lokale utdanningsinstitusjoner i arbeidet med å få den riktige kompetansen. Likevel er spriket stort, mens over halvparten av kommunene har inngått slike samarbeid om helse- og omsorgskompetanse, har kun 7 prosent av kommunene gjort det samme for teknisk kompetanse.

I Høylandet kommune brukes samarbeid på flere områder. Kommunen ligger i et område i Nord-Trøndelag som er syv ganger større enn vestfold fylke, men som kun har 40 000 innbyggere totalt.

– Vi ser utfordringen som kommer og samarbeider om løsningen, sier ordfører i Høylandet kommune Hege Nordheim Viken. 

Hun har, sammen med de andre kommunene i samarbeidet, innført tiltak for å markedsføre lokale stillinger og egne nettverk for etterutdanning. 

– For å være attraktive fører vi dialog med de unge om deres behov for ønsker, sier hun og viser til Heimkjær-prosjektet hvor kommunene tar kontakt med studenter fra regionen som har midlertidig etablert seg i Trondheim. Målet er å få noen av dem til å flytte hjem igjen.

Lederen i Forskerforbundet, professor Petter Aaslestad, er glad for at KS nå snakker fint om nødvendigheten av samarbeid med høyskolesektoren. Han har  tro på at mye kan oppnås gjennom et slikt samarbeid. 

– Vår oppgave er å tjene nærmiljøene, og det har vært underkommunisert i det siste, spesielt med tanke på den pågående strukturreformen i høyere utdanning, sier han. 

Heltid lønner seg

Gunn Marit Helgesen i KS trekker frem to konkrete områder hvor det kan jobbes smartere. 

– Det er gjort en for dårlig jobb til å kommunisere at kommunale jobber er spennede og utfordrende, sier hun. 

I tillegg tror hun at flere deltidsarbeidere må over på heltidskontrakter. 

– I dag jobbes det for mye deltid i kommunesektoren. Det gjør at vi trenger ekstra mange ansatte. En FAFO-rapport utført for oss, viser at mange offentlige ledere tror at det er billigere å rekruttere i deltidsstillinger, men det er det ikke alltid. Vi har en lederutfordring å få sektoren til å forstå dette, sier hun.