Slem eller snill er ett fett

«Storeulv», som han er blitt kalt i en biografi, har bygget et milliardimperium fra ingen ting. Det har tankederen gjort gjennom en makeløs teft for business, en halseløs holdning til risiko og en nådeløs holdning til mennesker som han mener har stått i veien for hans interesser. Han har flyttet til Kypros for å slippe den plagsomme skatten til det norske fellesskapet, han har ord på seg for å nyte å skape konflikter mellom andre mennesker og han er blitt varetektsfengslet beskyldt for å ha stjålet olje fra sine egne kunder. Den siste saken endte med en bot, og rent formelt ble han aldri verken dømt eller frifunnet.

En evig diskusjon

John Fredriksen er med andre ord erkeeksemplet på hvor godt man kan gjøre det i business uten engang å behøve å kunne stave ordet næringslivsetikk, og i vår analyse fikk han 9,5 i karakter for sin evne til å skape resultater. Gjennomsnittlig score på dette punktet blant alle lederne Ukeavisen har analysert er 7,6.

Hvis vi ser på to grupper toppsjefer, de aller beste og de aller dårligste på etiske holdninger, så havner imidlertid begge gruppene svært nær denne middelverdien. Med andre ord: Det flott hvis du er snill og grei sjef, men du tjener ikke mer penger for aksjonærene dine av den grunn. Sannt å si er det ene like godt eller like dårlig som det andre. Ett fett, rett og slett.

– Det er en evig diskusjon om hvorvidt det «lønner seg å være snill», men det som finnes av undersøkelser er konsekvent ikke-konkluderende. De spriker i alle retninger, fremhever Siri Granum Carson.

– Selv argumenterer jeg derfor med helt andre ting overfor både studenter og andre. Du oppfører deg etisk fordi de er det rette å gjøre, ikke fordi du tjener mer penger på den måten.

– Tvilsom sammenheng

– Rent bortsett fra at datagrunnlaget er litt tynt, som forsker hadde jeg vel ønsket meg 600 analyser i stedet for 60, så har jeg ikke noe grunnlag for å si at konklusjonen om at begge grupper scorer likt blir feil, istemmer Øyvind Kvalnes.

– Jeg blir heller nysgjerring, for jeg kjenner ikke til at noen har forsket ordentlig på dette. Men når det er sagt, så er det jo mange grunner til at det ikke behøver å være noen sammenheng mellom mellom etikk og resultater. Oljesektoren er et godt eksempel, for mange norske ledere jobber jo i virksomheter som direkte eller indirekte avhenger av den. Lønnsomheten i oljesektoren er knyttet til den internasjonale markedsprisen på olje. Oljeprisen på sin side påvirkes også av mye rart, men neppe av den etiske standarden på tilfeldige norske næringslivsledere.

Derfor er det mange som i stedet vil snu sammenhengen mellom resultater og etikk og peke på at et ekstra fokus på samfunnsansvar faktisk ikke gir dårligere resultater. Nettopp dette var frykten da en del norske investeringsfond for noen år siden begynte å stille etiske krav til hvilke selskaper de skulle plassere pengene sine i.

– Fra noen analytikere var dette nærmest en spådom, de var sikre på at den dagen du som investor begynte å ta etiske hensyn ville du tape penger. Men slik ble det jo ikke. Erfaringene viser at du kan sette etiske krav til en portefølje og oppnå like gode resultater som før. Ser vi saken fra den kanten er det faktum at de «etiske» og de «uetiske» lederne scorer likt på resultat faktisk noe positivt, sier Siri Granum Carson.