– Situasjon er viktigere enn karakter

Hva forklarer våre handlinger? Er det disposisjonelle trekk, det vil si personlige trekk som karakter og verdier? Eller er det situasjonelle trekk; det som måtte prege den situasjonen vi befinner oss i der og da?

Dette er en gammel diskusjon. Troen på stabile karaktertrekk og holdninger hos mennesker går helt tilbake til Aristoteles tid, poengterer filosof og forfatter Einar Øverenget.

– Det viser seg imidlertid at vi ofte handler på tvers av karakter. Dette er ganske godt dokumentert, blant annet innen sosialpsykologien. Situasjonen viser seg å være mer utslagsgivende når vi tar beslutninger enn disposisjonen, det vil si karakteren vår. Når vi tar beslutninger viser det seg at vi er tilbøyelige til å velge enten det samme som vi alltid har gjort eller det samme som folk rundt oss gjør.

Studien om den barmhjertige samaritan

Øverenget bruker studien om den den barmhjertige samaritan, et klassisk eksperiment fra 1973, gjort av sosialpsykologene John M. Darley og Daniel Batson, som illustrasjon.
I eksperimentet fikk noen teologistudenter i oppgave å forberede et foredrag om lignelsen «Den barmhjertige samaritan». Forberedelsene skulle skje i én bygning. Fremførelsen i en annen. Mellom de to bygningene hadde forskerne plassert ut en skuespiller som så ut som om han trengte hjelp.

Han var uflidd - sminket og kledd som en uteligger.

Studentene vet på sin side ikke at de er med i sosialpsykologenes eksperiment, og de vet ikke at de har fått ulike beskjeder: Én gruppe har fått vite at de har dårlig tid og må løpe fra bygning A til B for å rekke foredraget. En annen gruppe får vite at de har grei nok tid, mens en tredje gruppe har fått høre at de har veldig god tid.

– Man kan anta at alle de troende studentene har et rimelig likt verdigrunnlag, men det viste seg at i gruppen som hadde dårlig tid, var det bare 10 prosent som stoppet for å hjelpe mannen. I de andre gruppene var prosentandelen langt høyere. Eksperimentet illustrerer at studentenes handlinger var situasjonsbetinget, sier Øverenget.

– Situasjonen viste seg å være viktigere for handlingene enn studentenes indre verdier.

Viktig i lederutvikling

Einar Øverenget sier på generelt grunnlag at situasjonenes betydning er noe å ta innover seg i lederutvikling.

– Det er mange studier som viser at selv den mest karakterfaste ikke greier å stå imot hvis det er kultur for noe annet. Korrupsjon, for eksempel, er noe helt vanlige mennesker driver med. De kan til og med mene at det er feil med korrupsjon, sier Øverenget, som mener at dyktige ledere forsøker å ta høyde for disse tingene, både ved å være klar over problemstillingen og ved å diskutere begrunnelsene for beslutninger som tas.

– Dyktige ledere vet at mennesker kan bli påvirket av situasjonen. De vet at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom liv og lære.

– Må ha retning

Dagrun Dvergsdal, som jobber med karakterbygging i lederutviklingsprogrammer, mener at situasjon og karakter ikke utelukker hverandre og at  man i lederutvikling må jobbe med begge deler.

Les: Både introverte og ekstroverte kan bli gode ledere

– Det er helt opplagt at man må ta utgangspunkt i situasjonen lederen er i, sier Dvergsdal.

– Å kjøre personlige lederutviklingsprogrammer som er løsrevet fra den konteksten og de situasjonene lederen fungerer i til vanlig, er lite virkningsfullt. Vi tar alltid utgangspunkt i bedriftens kultur og strategiske situasjon når vi designer programmene våre. Lederne trener også mye på å avveie situasjon og verdier, og utvikler slik sin dømmedraft. Men man må ha en karakter og en grunnleggende retning i det man driver med. Ellers blir man retningsløs.