Se opp for skrivesperre!

I oktober fortalte den svenske artisten Lars Winnerbäck facebookfølgerne sine at han akkurat hadde satt seg ved skrivebordet igjen etter en lengre tids «behövlig skrivtorka». Det var over to år siden han hadde gitt ut noe nytt. Egentlig hadde han en plan om å skrive litt nytt, en gang før neste sommer, men så kom det altså en telefon: Kunne han spille en låt i et Skavlan-program? Han sa ja til det.

Et par måneder tidligere hadde bergensrapperen Lars Vaular i et portrettintervju i Aftenposten bekjent han i tre-fire måneder ikke hadde greid å gjøre noe: «Bare bullshit. En god sang, eller kanskje to, men stort sett jævlig dårlig musikk.»

Så hvis du hvis skulle slumpe til å sitte der og stirre inn i et hvitt og tomt dokument på skjermen, mens du egentlig skulle ha skrevet på en genial tekst til en oppgave, en morsom tale, en dyp artikkel, en bestselger av en bok – hva vet vi, og hodet føles like tomt som dokumentet på skjermen: Du er ikke alene. Selv garvede forfattere og artister leter etter ord. Antagelig føler de også på utilstrekkeligheten. Utsetter skrivingen. Kjenner selvtilliten dale.

Vil, får ikke til

Skrivesperre kan ifølge psykolog Kirsti MacDonald Jareg defineres som at man har lyst til å skrive, men ikke får det til. Hun viser til at begrepet skrivesperre kan høres ut som en sykdom, noe man ulykkeligvis rammes av ut av intet. Men dette er en lite hensiktsmessig måte å tenke på, skriver Jareg i en artikkel hos Psykologisk.no. Da er det bedre å gjøre skrivesperre til et aktivt begrep gjennom å spørre seg: «Hva er det som sperrer for at jeg skriver?»

Skrivesperre er altså ikke noe mystisk som bare faller ned i hodene på kreative sjeler. Noe som rammer som lyn fra klar himmel. Jareg bringer den litt høytflyvende skrivesperren ned på jorda. En grunnleggende årsak til skrivesperre kan rett og slett være at man ikke har noe viktig å fortelle, mener hun. Kanskje kommer sperrene fordi man prøver å skrive av de «gale grunnene»? Et ønske om prestisje? Et behov for å tjene penger? Noen får også regelrett prestasjonsangst, registrerer Jareg: «De har andres blikk på seg mens de skriver. De fokuserer ikke på hva de vil si, men på hvordan teksten vil bli mottatt og bedømt».

En annen årsak til at skriving – og mye annet man skulle ha gjort her i livet – lugger, kan være at det dukker opp noe som er betydelig mer fristende og lystbetont.
Surfe litt rundt på nettet. Ta en kopp kaffe. Se på en serie. Ringe en venn. Vi snakker regelrett
utsettelsesadferd. Eller
prokrastinering, som det heter seg på fagspråket.

Skriv, bare skriv

Et tips for å kurere skrivesperre, som går igjen i artikler og blogger rundt om, er at du tvinger deg selv til å skrive. Samme hvor motvillig og tanketom du måtte være. Og her er ikke målet å skape stor litteratur. Det er snakk om legge lista så lavt at du er sikker på å komme over. Skriv om hva som helst! For eksempel om det du ser rundt deg, akkurat der du er her og nå. Poenget er å sparke i gang skriveprosessen, for så å pense seg selv inn på rett spor senere.

Et annet særdeles effektivt tips er å skaffe seg en forpliktende deadline, hvis du ikke allerede har en. Andre råd er å kaste perfeksjonismen på dør, ta en pause – som du riktignok ikke må la flyte ut i det uendelige, gå en tur, sette deg et annet sted for å skrive, skifte perspektiv, bruke stoppeklokke og skrive mest mulig før klokka ringer, ta notater på papir. Noen finner også inspirasjon og flyt i musikk.

Solstad gruer seg

I Hans Olav Brenners bok «Om å skrive» forteller Dag Solstad hvordan også han kan vente på ordene. Den prisbelønte forfatteren forteller at han kan sitte hele dagen og grue seg til å skrive. Han føler angst. Er redd for å gå til skrivemaskinen og dumme seg ut. Han orker ikke å dumme seg ut. Han forteller Brenner om morgenritualet på kjøkkenet når han skriver romaner, der han later som om han leser aviser mens han tenker på hvilken vei romanen skal ta videre. «Dette gjør jeg i full visshet om at jeg nå snart må slutte med dette tøvet med avisene, og se å gå inn til skrivemaskinen, som står på soveværelset. Men det skjer bare ikke, og timene går.» Når Solstad endelig, med sterk ulyst, tar mot til seg, er klokken gjerne blitt to. Han begynner å skrive, men det skal lite til før han gir opp. Han sitter ikke foran maskinen og kaver med ting han vet ikke blir noe av, forklarer han. «Men så hender det jo at jeg får til såpass mye at jeg blir interessert. Og da kan hva som helst skje.»

Det smått underlige er at Solstad ikke opplever dette som skrivesperre. Heller ikke da han en gang stod fast på ett sted i en roman i to-tre måneder, opplevde han det som skrivesperre. På direkte spørsmål fra Hans Olav Brenner, svarer Solstad at han aldri har opplevd å ha skrivesperre. Han sier at det han gjør er å stange i sine egne bøker, helt til han kommer i gang igjen, og når det skjer kan skrivingen gå fort. «Så det er ikke skrivesperre, det er bare en serie med mislykketheter, med mislykkede forsøk. Det har jeg hatt ofte.»

Den kreatives frykt

Skrivesperre kan være til frustrasjon for hvem som helst, og er den kreatives frykt, men psykolog Kirsti MacDonald Jareg vrir i artikkelen i Psykologisk.no på elendigheten og tar til orde for at skrivetørke kan være positivt. For hvis problemet er at det ikke er noe å fortelle, så er kanskje ikke ideen god nok? Hun viser til psykolog Eva Axelsen, som mener at det er fullt mulig å gjøre seg til venns med skrivesperre. Skrivesperren kan være kompasspilen som forteller deg at du er på feil kurs, hevder hun. En anledning til å finne ny vei, en ny ide, et nytt prosjekt. Eller for å si det med et sitat Jareg har plukket opp fra forfatter Bjarte Breiteig: «Kanskje flere burde hatt skrivesperre?»

Hvordan skrivesperren eventuelt måtte ha påvirket kreativiteten til Lars Vaular, skal vi ikke spekulere i her, men noe må har skjedd i kjølvannet av de sperringene som eventuelt måtte ha stått i veien. Den siste utgivelsen i Vaulars «666»-trilogi kom i alle fall ut i november.

Og sperringene ga til slutt tapt hos Lars Winnerbäck også. Etter å ha sagt ja til å være fredagsunderholdning på TV skrev han «Köpt en bil». Låten ble sluppet på Spotify og Itunes den 16. oktober. Samme kveld ble den framført hos Skavlan. Vi vet det jo ikke, men vi kan jo spekulere  i om det var et av de eldste triksene i boka som slo til:

Konfrontasjonen med en nådeløs deadline.