Samfunnet krever etiske ledere

For vi mennesker er litt som vannet som flyter korteste vei til målet, skal vi tro førsteammanuensisen ved institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Vi farges av det dersom omgivelsene belønner profitt uten å spørre om hvordan profitten skapes, men vi farges heldigvis også når omgivelsene stiller krav til samfunnsansvar og medmenneskelighet.

Aksepterer ikke stor ulikhet

– Det er her institusjonene kommer inn. Jeg tror det er riktig at norske ledere fremstår som mer etisk bevisste enn ledere i mange andre land, men jeg tror forklaringen ligger i samfunnet snarere enn hos enkeltmenneskene, påpeker hun.

– I Norge har vi skapt en tradisjon for samarbeid mellom næringsliv, myndigheter, fagforeninger og samfunnet for øvrig, og dette preger hvordan våre ledere opptrer. For å ta lederlønningene som eksempel, så oppleves de relativt små forskjellene mellom topp og gulv i Norge som etisk riktig. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at en norsk leder som blir tilbudt en mangedobling av egen lønn automatisk vil si nei takk ut fra en nasjonal ryggmarksrefleks. Norske ledere tjener mindre enn mange andre fordi de blir tilbudt mindre enn mange andre, og dette skyldes at vårt samfunn ikke aksepterer de store forskjellene som vi ser i eksempelvis USA.

Bygge institusjoner

Derfor kan vi skape bedre etiske holdninger mer effektivt gjennom å påvirke samfunnet enn gjennom å påvirke enkeltmenneskene, mener hun.

– For all del, vi skal undervise studenter i etikk og vi skal påvirke den enkelte til å ta hensyn til både mennesker og miljø. Alle kan lære noe av å lese Aristoteles. Men vi kommer ingen vei uten å bygge sterke samfunnsinstitusjoner som -regulerer uetisk fremferd. Da snakker jeg både om de juridiske grensene som lovverket setter og om de «anstendighetsgrensene» som offentlig-heten setter. Det kan være svært ubehagelig å utfordre norsk offentlighets anstendighets-følelse selv om du kanskje har ditt på det tørre rent -juridisk.

Fravær av egoisme

Vi skal imidlertid ikke bare tenke pisk. Gulrøtter må også til, for alle typer insentiver som påvirker oppførsel er i denne sammenhengen viktige, understreker hun.

– Hva karakteriserer ledere som vi i Norge opplever som «gode på etikk»?

– Først og fremst fravær av egosime, enten det er snakk om egoisme på vegne av egen person eller egoisme på vegne av egen virksomhet. Derfor handler det selvsagt om mer enn lederlønninger. Beveger du deg på kanten av det lovlige når det gjelder miljøhensyn eller skatteplanleging for eksempel, havner du kjapt i avisen med en lite flatterende overskrift. Men igjen, jeg tror fortsatt at ledere som velger å gjøre det riktige motiveres vel så mye av kravene fra samfunnet som av «personlig snillhet».

Hensyn til andre samfunn

Blant de norske topplederne som scorer dårligst på etisk fremferd i Ukeavisen Ledelses analyser finner vi Øyvind Eriksen, Jon Fredrik Baksaas, John Fredriksen og Kjell Inge Røkke. Siri Granum Carson tror ikke det er tilfeldig at alle disse har mange år bak seg i svært internasjonaliserte bransjer og bedrifter.

– Dette er dine eksempler, for dette har jeg ikke forsket på. Men siden du spør, så virker det ikke usannsynlig at norske ledere som opererer på tvers av grensene for land og verdensdeler kan være mindre påvirket av de rammene for etisk fremferd som det norske samfunnet setter, sier hun.

– Slik at når for eksempel Telenor -aksepterer at deres underleverandører i Burma setter 13-åringer i arbeid, så skyldes dette normene i Burma og ikke normene i Norge?

– Nettopp. Man forholder seg fortsatt til hva som er akseptabelt i samfunnet, men ikke nødvendigvis bare det norske samfunnet. Jeg vil tro at en norsk internasjonal aktør suges inn i en opplevelse av at man ikke kan oppføre seg som en «pusekatt» når man skal leke med de store gutta. For de store gutta – antar man – tar jo ikke «pusete» hensyn selv.

Moral og etikk

Også førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, som til daglig foreleser studenter ved Handelshøyskolen BI i etikk, har et jevnt godt inntrykk av den etiske standarden blant norske ledere. Han skiller imidlertid sterkt mellom moral og etikk. God moral beskriver den enkeltes holdninger, mens god evne til etisk refleksjon beskriver en ferdighet i analyse.

– Jeg foreleser en del for revisorer, og snakket for ikke så lenge siden med en indignert revisor som mente at det obligatoriske etikkurset han gikk på var unødvendig. Hans argument var at han representerte en av Norges mest hederlige yrkesgrupper. Jeg svarte at det var fint, men hederlighet betyr at du har god moral, og jeg underviser ikke voksne mennesker i moral. Det forutsetter jeg at de har fra før. Jeg underviser i etikk, for det er slett ingen automatisk sammenheng mellom hvilke holdninger folk har i jobben sin og hvilke evner de har til etisk refleksjon. Det finnes mennesker som har gode moralske reflekser og som tar mange gode avgjørelser ut fra «magefølelsen» uten helt å vite hvorfor. Det disse risikerer, er å gå på et glipptak når de kommer i situasjoner de er uvante med.

Evne til analyse

For baserer du deg for mye på magefølelsen er det ikke sikkert du klarer å være konsistent i sammenlignbare situasjoner, fremhever Kvalnes.

– Kanskje ble du i fjor utsatt for press fra en kunde, et press du sa nei til å bøye deg for. I år får du kanskje en invitasjon fra en leverandør. Situasjonene kan synes ulike, men kanskje er de ulike bare på overflaten. Hvis du mener du tok en god beslutning første gang vil du kunne spare deg en del møye hvis du evner å se de parallellene som faktisk er der. Er du intuitiv og bare tenker her og nå, har du kanskje ikke lært så mye av den første situasjonen, til tross for at du muligens tok en riktig avgjørelse. Det er kunsten å ta et skritt bakover, få et overblikk og analysere situasjoner og konsekvenser som er kjernen i etikkopplæringen. Dette er noe det går an å lære seg.

Integritet

– Hva er kjernen i etisk forsvarlig fremferd for deg?

– Dere har «integritet» som et element når dere spør om lederes egenskaper, og det er viktig. Integritet betyr at det er samsvar mellom det du sier og det du gjør. Samtidig er det en veldig formell beskrivelse som åpner for at du også kan være «drittsekk med integritet», du kan oppføre deg ekkelt og stå for det også. Men i dagligtale oppfatter vi en person med integritet som en som både lever og preker de riktige verdiene. Dersom liv og lære ikke henger sammen vil du aldri score særlig godt dersom noen blir bedt om å gi deg en karakter på etisk fremferd, sier Øyvind Kvalnes.