Nyttig for ledere å lese skjønn­litteratur?

​Det er flere fagmiljøer i inn- og utland som bruker skjønnlitteratur når de underviser i ledelse. Lars Jacob Tynes Pedersen og Knut Johannessen Ims, som begge jobber ved Norges Handelshøyskole, drøftet for noen år tilbake nytten av å lese Peer Gynt i en artikkel i magasinet «Magma».  I artikkelen «Fortellingens fortrylling; å lese Peer Gynt; nyttig?» skriver de at det paradoksale ved skjønnlitteratur er at den kan oppleves som både nyttig og totalt unyttig samtidig:

«Den er unyttig fordi den er en fiksjon og tar oss med inn i en annerledes verden. Den kan være en estetisk opplevelse, et eksempel på levende kunst og en kontrast til det hverdagslige. På den annen side er den nyttig fordi den makter å gi avstand og perspektiv på de intense problemene som ofte kretser omkring i hodet etter en lang og krevende dag på jobb. Den er nyttig fordi den kan (...) hjelpe lederen til å utvikle modenhet, både når det gjelder lederkompetanse og når det gjelder selvutvikling i bredere, eksistensiell forstand.»

Mellommenneskelig innsikt

Skjønnlitteraturen fungerer neppe som fasit for ledere som leter etter to streker under svaret, men skjønnlitteratur kan utfordre på andre plan. Hvis du tillater deg å leve deg inn i opplevelsene og tankene til hovedpersonene der inne i bøkene, blir du samtidig invitert å se og reflektere over problemstillinger fra perspektiver som kan være helt nye for deg.

Pedersen og Ims mener at skjønnlitteratur kan gi ledelsesrelevant kunnskap i den grad skjønnlitteratur – via rikholdige eksempler og innsikt i andres erfaringer – kan gi ledere økt innsikt i sosiale og mellommenneskelige forhold og de mulige implikasjonene av handlinger i ulike sosiale kontekster. «I tillegg kan litteraturen være et speil for lederens liv og berike lederens moralske univers ved å gi ham eller henne ideer for hvordan man kan leve, og hvordan man bør leve», skriver de to.De mener at litteratur kan bidra til en leders identitetsutvikling ved å stimulere til refleksjon over verdier, moralske horisonter og livsbilder. Og derigjennom utvikles også mulighetsrommet for dannelse av lederens individuelle karakter.

Det er selvfølgelig ikke gitt at man lærer noe med en gang man kaster seg over en bok. Kvaliteten på bøker varierer, og man må – som på så mange andre områder her i livet – selv legge en viss mengde mottagelighet og oppmerksomhet i potten for å få noe tilbake.

Herrene Ims og Pedersen konkluderer imidlertid med at det å lese skjønnlitteratur er nyttig: «I et arbeidslivhovedsak hvor ledere i all hovedsak utdannes ved teoritung og analytisk orienterte utdanningsinstitusjoner, vil skjønnlitteratur er en verdifull tilleggskilde til læring, inspirasjon og fantasiutvikling.»