– Mannsdominansen blant advokater skyldes at menn skaffer flere inntekter

En internasjonal kartlegging av andelen kvinnelige partnere i forretningsbransjen plasserer Norge helt på bunnen.

Ifølge Dagens Næringsliv er syv av ti jurister i Norge kvinner, men i toppledelsen ved de private advokatfirmaene er det veldig mange færre kvinner. Hele 89,6 prosent av partnerne i de store advokatfirmaene er menn. 

I USA er rundt 43 prosent av advokatene i de store advokathusene kvinner og 20 prosent partnere.

Det er det svenske Brahe Educational Foundation som har utført undersøkelsen som omhandler advokater i byer som Stockholm, Paris, London og Warszawa.

En av forklaringene som legges frem, er som den svenske økonomen Amanda Lundeteg sier det til DN at: – Advokatbransjen er det siste gubbeveldet i Norden.

Selv om kvinner har dominert jusstudiet i mange år, sliter de fortsatt med å ta plass ved lederbordet.

Ny forskning

I en rykende fersk forskningsartikkel fra (de kvinnelige) forskerne Ghazala Azmat ved London School of Economics og Rosa Ferrer ved Universitat Pompeu Fabra finnes det kanskje en forklaring på den skjeve kjønnsbalansen i advokatbransjen og andre spesialistyrker: Barsel og ambisjoner.

Siden advokatbransjen har svært gjennomsiktige måter å måle de ansattes faktiske innsats på, både gjennom antall fakturerte timer og gjennom eventuelle nye forretningsmuligheter som medarbeideren skaffer firmaet, er bransjen perfekt for forskere som ønsker å studere sammenhengen mellom innsats og avlønning.

Dette er også de to kriteriene som oftest brukes for å vurdere om en advokatspire får tre inn i den innerste, og ekstremt godt betalte, kretsen av partnere.

Forskerne bruker data på disse kriteriene for å undersøke om det faktisk foregår kjønnsdiskriminering, eller om firmaene ganske enkelt promoterer de som er flinkest til å skaffe firmaet inntekter.

Det første de finner, er at to ting i all hovedsak avgjør lønnsforskjellene mellom kvinner og menn: Hvorvidt det er små barn hjemme, altså at kvinnen har måttet være hjemme under barsel og barnas første leveår, og det forskerne mener kan være kjønnsbestemte forskjeller i ambisjonsnivå. Mannlige advokter som ønsker å bli partner enn dag, henter inn over dobbelt så mye i nye oppdrag enn kvinnelige advokter, og de fakturerer om lag ti prosent flere timer. 

Det betyr at firmaene ikke diskriminerer kvinner fordi de er kvinner. Lønnsforskjellene skyldes, halvt, at det er forskjell fra individ til individ, og halvt at menn er "sultnere" og skaffer flere inntekter og at kvinner i enkelte perioder må være hjemme med barn.

Azmat og Fabra konkluderer med at lønnsforskjellene i spesialistyrker generelt og advokatbransjen spesielt, ikke kommer til å minske av seg selv, heller øke siden stadig flere får lønn etter innsats.

Forskerne medgir at det fortsatt finnes en mulighet for at både barseltid og ambisjonsnivå kan være påvirket av underliggende sosiale normer. Er det for eksempel slik at kvinners lavere ambisjonsnivå er sosialt bestemt? Dette er noe de vil se nærmere på fremover.