Norsk øl kan bli helt kortreist

For med 160 registrerte bryggerier på landsbasis, hvorav 94 er medlemmer hos Bryggeri- og Drikkevareforeningen (BROD), er det nå både en øl-fest og et øl-slag der ute. Smaken på kortreist, lokalprodusert øl har fullstendig tatt av og spiser nå en stadig større del av det totale ølmarkedet.

Bryggeriforeningen tror forbruket av øl fra mikrobryggerier vil tredobles i løpet av ganske kort tid – fra 3,5 prosent av dagens totale ølsalg til 10 prosent. Det er dyrt norsk håndverks-øl og importøl som nå øker mest i omsetning. Samtidig opplever norsk billigøl en markant nedgang.

Men til nå har produksjonen stort sett foregått med utenlandske råvarer, hvor bare vannet – og arbeidskraften - har vært gjennomgående norsk.

Gammel kunnskap på nytt

For historisk sett ble øl i Norge brygget på norsk malt, humle og urter av ulike slag. På grunn av konkurranse med importerte råvarer har det ikke vært lønnsomt å produsere disse ingrediensene i stor  skala. Det har derfor ikke vært mulig å oppdrive norske råvarer som malt til ølbrygging siden 1980-tallet, med unntak av i noen miljøer i Trøndelag og på Vestlandet. Også kunnskapene om malting er i ferd med å smuldre bort her i landet. Det samme gjelder for dyrking av humle og bruk av norske urter som smakstilsetting i ølet.

Nå er dette imidlertid i ferd med å endre seg. NIBIO har siden 2013 jobbet med å fremskaffe råvarer til et helnorsk øl i prosjektet “Norsk malt, humle og urter - Smaken av norsk øl”. Målet er å samle gammel og ny kunnskap om norske råvarer til ølbrygging som grunnlag for innovasjon i norsk ølproduksjo, og forskerne prøver nå ut kornsorter til malting, humlesorter og ville dyrkede urter. Både gamle og nye sorter skal under lupen.

- Vi har fått mange forespørsler om brygging og malting, sier Ragnar Eltun, forsknings- og avdelingsleder ved NIBIOs avdeling på Løken i Valdres. Både de store bryggeriene, mikrobryggeriene og hjemmebryggerne etterlyser råstoff med lokal tilknytning og historie. I dag er dette vanskelig å skaffe fordi nesten alt råstoffet blir importert. Derfor ville vi gjerne arbeide sammen med bransjen for å få ny kunnskap om hvordan en kan produsere og bruke norske råvarer. Og sikre at de får god nok kvalitet, sier han.

NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

16 større og mindre bryggeri tar del i prosjektet - blant annet mikrobryggeriet Nøgne Ø i Grimstad og storprodusentene Ringnes, Mack og Aass.  Lokalt i Valdres samarbeider NIBIO med Valdres Gardsbryggeri. I høst prøvebrygget bryggeriet et helnorsk øl. Flere NIBIO-avdelinger er involvert i arbeidet. Det samme er Graminor, NORBRYGG-Norsk hjemmebryggerforening og institusjoner i Danmark.

Urter

Utenom røykmalteriene i Stjørdal fins det i dag ingen norske malterier, men flere lukter på mulighetene, blant annet i Vestfold. Humle kan bryggeriene dyrke små partier av selv.

Den siste ingrediensen NIBIO prøver ut er urter. Urter har vært brukt i ølbryggingen så langt tilbake det finnes opptegnelser - lenge før man begynte å bruke humle. De har så langt ut karve, kvann, salvie, rosenrot og bergmynte. I år står ryllik, mjødurt, røsling og reinrot for tur. Alle disse urtene har historisk sett vært i bruk i ølbrygging på en eller annen måte. Ryllik ble kalt «ølkongen» og ofte brukt i stedet for humle.

Betalingsvilligheten for norskprodusert håndverks-øl hos norske forbrukere er svært høy. Forskerne ved NIBIO tror derfor at øl-produsentene er villige til å betale for norske råvarer.