Senterpartiets Per Olof Lundteigen vil ha en helt ny ledelesesfilosofi i det offentlige. For å få det til, bør man endre mandatet til Riksrevisjonen, mener Sp-veteranen.
NTB-scanpix.
Mer tillit til ansatte starter med Riksrevisjonen
Kontroll og målstyring i det offentlige har gått for langt, mener stadig flere.
Nå vil Ap-leder Jonas Gahr Støre ha en tillitsreform i offentlig sektor. Poenget er å gi ansatte i førstelinje mer ansvar og dermed økt tillit.
Riksrevisjonen får ofte skylda for det kontrollregimet mange mener har herjet i offentlig sektor de siste årene. Kontroll og målstyring er regelen, mens tillit og initiativ svekkes.
En som mener at nok er nok, er Senterpartiets stortingsrepresentant i Kontroll og konstitusjonskomiteen, Per Olaf Lundteigen. Han mener det er på tide å endre Riksrevisjonens mandat.
– Det nytter ikke skylde på Riksrevisjonen. Det er Stortinget som har gitt Riksrevisjonen mandat. Og det bør endres, sier Lundteigen.
– Jeg vil vurdere å fremme et eget forslag om dette i Stortinget, sier han.
Det var i etterkant av Ukeavisen Ledelses seminar om styring, tillit og kontroll i offentlig sektor sist fredag at Lundteigen delte sine tanker om Riksrevisjonen. Ifølge Sp-veteranen er målstyringen og kontrolliveren ødeleggende for offentlige virksomheter – det være seg i politiet, helsevesenet eller i skolen.
Lundteigen bruker Forsvaret som eksempel på hva han vil ha mer av. I forkant av den tragiske Vassdalen-ulykken i 1986, der 16 soldater ble tatt av ras og døde under en øvelse, hadde troppssjefene i felt advart mot å gå inn i dalen. de mente det var fare for ras. Deres advarsler ble ignorert av ledelsen for øvelsen, og soldatene ble beordret inn i dalen.
I etterkant av dette endret Forsvaret sin ledelsesstrategi, forteller Lundteigen. Fra 1995 fikk Forsvaret en ny ledelsesfilosofi der man skulle basere seg mer på såkalt operasjonsbasert ledelse – det vil si at mer ansvar skal gis til folkene i førstelinjen, da det er de som er best i stand til å vurdere en situasjon.
Før sommeren ba også en samlet Kontroll og konstitusjonskomite på Stortinget justisminister Anders Anundsen om å basere sin varslede stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap på en felles virkelighetsforståelse:
«.. det er nødvendig at meldingen avklarer begrepsbruk for å sikre felles virkelighetsforståelse i beredskapsenhetene. Videre bør meldingen omhandle ledelse, kultur og holdninger (operasjonsbasert ledelse)», heter det i innstillingen fra komiteen. Stortingsmeldingen skal legges frem i løpet av 2016.
Men ledelse skjer hele tiden, og er viktig også når det ikke handler om katastrofer og samfunnssikkerhet. Per Olaf Lundteigen mener man må tenke operasjonsbasert ledelse i alle ledd i offentlig sektor.
– Vi trenger å endre fokus og etablere en ny form for operasjonell ledelse, sier Lundteigen.
Det innebærer å gi tillit og ansvar til fagfolkene i førstelinje, og droppe mange av de kontroll og målstyringsrutinene som han mener gjennomsyrer offentlig sektor.
– Vi har laget et kjemperapporterings- og kontrollsystem. En viktig forandring må være å gi fagfolk økt respekt og mer tillit. Og vi kan begynne med å gi dem mer lønn, sier han.
Tillitsreform?
I Danmark er det gjennomført en såkalt tillitsreform i det offentlige. Det gjorde man fordi både politikere og ansatte og ledere i offentlig sektor mente at New Public Management-sporet hadde gått for langt. Reformen har kortet ned kommandolinjene og gitt mer frihet og ansvar til førstelinjen.
Flere har tatt til orde for at noe lignende trengs også her hjemme (se faktaboks).
På toppen av KS sitter Gunn Marit Helgesen. Hun avviser heller ikke spørsmålet om en tillitsreform.
– Det blir lett mye selvfølgeligheter når man skal forklare hva en tillitsreform innebærer, men jeg er absolutt ikke negativ til at vi gjør noe slik, sier Helgesen.
Også påtroppende leder i Unio Ragnhild Lied, mener det er på tide med en type tillitsreform.
– Ja, vi trenger noe som ligner i alle fall. Du kan gjerne kalle det en tillitsreform, sier Lied.
Noen må ta ledelsen
Uansett reform eller ikke, så har hverdagen ved en hver arbeidsplass i seg elementer av ledelse, styring, kontroll og dialog. Jo mer tillit det er i et slikt system, jo bedre fungerer arbeidsplassen. Så langt er de fleste enige.
– Alle enige om at det er viktig med dialog, involvering og samarbeid, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.
– Ledelse er viktig på veldig mange nivåer. Men vi er fryktelig redde for å tråkke feil i offentlig sektor. Derfor er det også nødvendig å snakke om lederskap, fornying og forenkling, sier hun.
Man må ville være leder også, mener Helgesen, og bruker mellomledere som ikke takler personalkonflikter som eksempel.
– Hvis du leder en avdeling med 10 prosent sykefravær, så bunner det som regle i personalkonflikter. Og da må lederen ta grep. Å fjerne eller flytte på folk er en del av det å være leder, sier Gunn Marit Helgesen.
Hun mener ledere i det offentlige har en belastning man har mindre av i det private:
– Som leder i det offentlig sektor har man publikums blikk på seg hele tiden, og feil blir fort veldig synlige. Feil kan plutselig komme på førstesiden i avisene og bli en sak for politikerne. Det kan være vanskelig å være leder i det offentlige, mener KS-lederen.
Færre, men tydeligere mål
jbj
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil effektivisere det offentlige og arrestere tidstyver. I bakgrunnen lurer Joanas Gahr Støre med krav om en ny tillitsreform. (Foto: JBJ).
Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har satt i gang et storstilt arbeid med å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor. Det skal bli slutt på detaljstyringen og mye av rapporteringsveldet.
– Ledelse skal bli viktigere i det offentlige, sier Sanner. Også han deltok på Ukeavsiens seminar sist fredag.
Sanner mener departementet kan gjøre sin del for å forenkle hverdagen til tusener av offentlige ansatte. Og han mener å ha kommet et godt stykke på vei.
– Blant annet har antall mål i våre tildelingsbrev gått kraftig ned, samtidig som målsettingene er blitt tydeligere. Tidligere var det ikke tildelingsbrev som ble sendt sykehus og andre etater, men tildelingsromaner, sier Sanner.
– Enkelte norske kommuner har nå ansatt egne søkologer. Folk som er eksperter på å finne ulike statlige støtteordninger for dette og hint, sier han.
Sanner påpeker at arbeidet gjerne går både godt og effektivt når en sak holder seg innen et departement eller etat.
– Men med en gang saker går mellom departementer og etater, går spørsmålet fra å dreie seg om hva som skal gjøres til å handle om hvem som skal gjøre det. – Slik kan vi ikke ha det. Og det handler mye om ledelse, mener Sanner.
Handler om mer enn ledergruppen
Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre er langt på vei enig med Sanner, og støtter – eller nikker som han ofte sier han gjør – til mange av forenklingstiltakene som er satt i gang. Men offentlig sektor blir ikke bedre av kun å konsentrere seg om ledelsen, mener Støre: – Arbeidet kan ikke stoppe med ledergruppen. Den er jo ganske liten. De ansatte må være med å eie både problemforståelsen, oppskriften for hvordan man skal gjøre det og hvordan vi skal komme dit, sier Støre.
Per Olaf Lundteigen mener også det er på tide å gi mer tillit:
– Vi må våge å stole på folk i førstelinja. Skolen må ha tillit til læreren i møte med eleven. Sykehusene må ha tillit til legen i møte med pasienten og kommunen må tillit til hjemmesykepleieren i møte med faren min, sier Lundteigen.
Jan Tore Sanner er ikke uenig, men påpeker at dersom man gir mer tillit, så må man også akseptere at økt tillit og større handlingsrom fører til at kommuner, etater eller avdelinger også vil gjøre ting noen ikke liker.
– Og da kommer sikkert kravet om at staten må gripe inn. Men dette er en del av det å gi tillit og større handlingsrom, sier kommunalministeren.
– Det er for begrenset å bare snakke om ledelse. Tillit er like viktig, sier Støre, og hevder at politikk også har innvirkning på tilliten:
– I dag ser vi at antallet midlertidige ansettelser går opp. Det er en konsekvens av villet politikk og ny lovendring fra regjeringens side. Slikt skaper ikke tillit blant de ansatte, mener Ap-lederen.
På spørsmål om vi trenger en tillitsreform i Norge er Jonas Gahr Støre overraskende klar:
– Svaret på det er «ja», sier han.
Tillitsreform a la Daniois
De vil egentlig det samme. Mens Kommunal- og moderniseringsminster Jan Tore Sanner ønsker å arrestere tidstyver for å gjøre hverdagen til offentlig ansatte enklere og mer effektiv, snakker venstresiden stadig mer høylydt om en såkalt tillitsreform a la Danois.
Tillitsreformen i Danmark startet med en avtale i 2013 mellom den sittende sosialdemokratiske regjeringen og offentlig sektor representert med fagforeningen Akademikerne, Danske Regioner, hovedorganisasjonen for offentlig ansatte FTF, Kommunenes landsforening KL og organisasjonen for offentlig ansatte OAO. Målet var hele tiden å skape en mer moderne offentlig sektor. Samarbeidet skulle rettes etter syv styrende prinsipper som ble nedfelt i avtalen:
1) Styring i den offentlige sektor skal fokusere på mål og resultater
2) Dialog, åpenhet og klare mål skal være utgangspunkt for oppgaveløsningen
3) Ledelse og styring skal ta utgangspunkti tillit og ansvar
4) Utvikling og faglig handlerom skal bygge på velbegrunnet dokumentasjon
5) Oppgaveløsningen skal baseres på viten om hva som virker
6) Ledelse og engasjment skal fremme innovasjon
7) Offentlige tjenester skal trekke på borgernes ressurser og innspill
At det ble en avtale av dette, er ikke så vanskelig å forstå. Her er det flust med ord, luft og gode intensjoner og lite å være uenig i. Arbeidet skal baseres på mål og styring, men også på tillit.
Likevel kan det se ut til at avtalen er i ferd med å få viktige og langtrekkende konsekvenser for offentlige sektors arbeid i Danmark. Og nøkkelen til det ligger i at det er fagbevegelsen selv som har eierskap til de endringene som kjøres frem.
Det er den danske politikeren fra SVs søsterparti SF, Ninni Thomsen, som oftest løftes frem som avtalens opphavskvinne. Året før, i 2012, innførte hun en egen tillitsreform for ansatte i hjemmetjenesten i København. Etter avtalen ble forsøksprosjektet utvidet til andre deler av omsorgssektoren.
I praksis innebærer reformen at man fjerner tidkrevende byråkrati, rapportering, kontroll og detaljstyring og overlater flere avgjørelser til de ansattes eget skjønn.
– Det er en modell vi gjerne vil eksportere. Dette kan være venstresidas svar på New Public Management, sa Thomsen til Fagbladet.
Og tillitsreformen nådde i fjor også norske bredder. Først ut var SV, som inspirert av Ninni Thomsen, ønsket å innføre klippekort for omsorgstjenester som kan tas ut i nesten hva som helst, for eksempel besøk på kirkegården eller et besøk i banken eller en hånd å holde i, som SV-leder Audun Lysbakken forklarte det til Dagbladet.
Han forklarte at SVs mener dagens system bygger på mistillit til de ansatte og at partiet derfor vil avskaffte unødvendig markeds- og målstyring og overdreven kontroll og rapportering.
– Tillitsreformen er vårt alternativ til konkurranseutsetting, sa han til avisen.
Dermed ble tillitsreform en kampsak for partiet inn i kommunevalget. Også Arbeiderpartiet ønsket å profitere på tillit inn mot kommunevalget.
Arbeiderpartiets nestleder og utdanningspolitiske talsmann Trond Giske tok i sommer selvkritikk på vegne av partiet. «Vi gikk for langt på 90-tallet», uttalte han til DN i omtalen av egen skolepolitikk. Giske vil ha en tillitsreform i skolen og gi lærerne større frihet.
