Må tåle ubehaget
Les også:
Steinar Sønsteby, konsernsjef i Atea
– En leder er ikke en lystenner eller feel-good-ambassadør
Hvis ledelse ikke oppleves som krevende eller ubehagelig er det enten en forbigående situasjon eller så har du ikke involvert deg nok, mener Steinar Sønsteby, konsernsjef i Atea.
Sønsteby har i løpet av sin mangeårige lederkarriere i IT-bransjen vært med på mange oppkjøp, nedleggelser, endringer, nedturer og oppturer. Regnskapstallene for andre kvartal i år viser omsetningsøkning, men Atea har i år også hatt flere vanskelige saker. Deriblant en nedbemanning i Norge og en korrupsjonssak som er under etterforskning i Danmark. Atea Danmark har i en pressemelding opplyst at de vil bidra der de kan for å hjelpe det danske politiet med oppklaringen og har understreket at saken i hovedsak gjelder tidligere Atea-medarbeidere.
Steinar Sønsteby viser på generelt grunnlag til at han kjenner seg igjen i IMD-professor Ben Bryants beskrivelse av at lederjobben til tider kan være ubehagelig.
– Hundrevis av beslutninger
– Det å være toppleder i en stor bedrift i dagens samfunn er ikke en jobb, det er en livsstil. Det er altoppslukende. Tempoet er høyere enn noen gang, verden er mer transparent enn noen gang og sosiale medier øker trykket. Som leder skal du manøvrere selskapet igjennom alt dette, og det er umulig å gjøre dette uten at ansatte, leverandører, kunder eller investorer har synspunkter. Som leder må du uansett gjøre det du mener er rett for selskapet på kort og lang sikt. I noen tilfeller dreier dette seg om å legge ned satsninger/kontorer eller investeringer, og de som treffes vil sjelden være enige i dette. I andre tilfeller er det rene kostprogrammer / nedbemanninger; det er heller ikke hyggelige prosesser. Min dag består av hundrevis av beslutninger, store og små, og å tenke på at folk skal «like dem» er ikke et paramenter for meg, hva som er riktig er alltid avgjørende, sier Sønsteby.
Negativt og positivt
– Hvordan har du som konsernsjef opplevd korrupsjonssaken i Danmark?
– Nå er det på ingen måte satt strek i den saken, men for meg kom dette helt ut av det blå og det er vanskelig å forberede seg på noe slikt. Nå har jeg jo som leder med årene stått i en del vanskelige situasjoner, men dette er nok den verste. Trykket er høyt og «alle» skal ha/krever svar der og da. Da gjelder det å holde hodet kaldt, bruke den erfaring man har fra lignende situsjoner og de dyktige kollegaene og rådgiverne man har rundt seg for å gjøre det som til enhver tid oppleves som rett. I slike situasjoner må enhver beslutning i ettertid sees i lys av situasjonen som var da beslutningen ble trukket. Heldigvis er det sjelden man må takle så vanskelige situasjoner.
– Hva har du opplevd som mest positivt som konsernsjef i Atea i 2015?
– Formeg er alltid det mest givende møtet med alle de superdyktige og dedikerte ansatte rundt om i Atea-konsernet. De gir meg energi og motivasjon til å stå på for det vi sammen tror på. Felles mål er derfor alfa omega.
Nedbemanninger er verst
– Hva tenker du om Bryants påstand om at ledere som ikke opplever jobben sin som ubehagelig ikke gjør den godt nok?
– Hvor ubehagelig en leder opplever en slik situasjon varierer fra person til person og hvor «vant» / erfaren en person er, men jeg er enig i at dersom det ikke oppleves som krevende/ubehagelig vet du at det er en forbigående situasjon eller at du ikke har involvert deg nok.
– Bryant har reagert på at lederrollen ofte beskrives som en funksjon som skal få mennesker til å prestere bare gjennom å føle seg bra. Er dette en påstand du kjenner deg igjen i?
– Det er i bestefall et upresist statment, men det er klart at det er en leders ansvar å skape en motiverende og positiv kultur som tåler tøffe beslutninger og raske endringer. En leder er ikke en lystenner eller feel-good-ambasadør
– Når synes du selv det er ubehagelig å være leder?
– Personlig, og de fleste jeg snakker med i næringslivet, vil sette prosesser/beslutninger om nedbemanninger øverst på den listen. Vi har akkurat vært igjennom en slik prosess i Atea Norge, og det å se gode kollegaer måtte forlate jobben sin er tungt. Ofte har man jobbet sammen i flere år, og det er unngåelig å ikke få et personlig forhold til mennesker. Videre er det tungt å bære all den informasjonen man har, men som man ikke kan dele. Ofte er dette informasjon som senere blir grunnlaget for vanskelige beslutninger.
Konsernsjef i Janus, Janne Vangen Solheim:
– Noen avgjørelser gir mer uro i magen
Konsernsjefen i Janus, Janne Vangen Solheim, er på jobb for å utvikle ansatte og selskap. For å få til det kreves det åpenhet, evne til å lytte, raushet, trygghet, humor og innimellom klar tale.
– Hva tenker du om Bryants påstand om at ledere som ikke opplever jobben sin som ubehagelig ikke gjør den godt nok?
– Å bruke ordet ubehagelig er rart for meg. Det ligger i en leders jobb å ta beslutninger. Beslutningene er tuftet på å gjøre det beste for selskapet sammen med de ansatte. Noen avgjørelser gir mer uro i magen. Slik er det bare, men det er endel av jobben. «Vi må blø for drakten».
– Bryant har reagert på at lederrollen ofte beskrives som en funksjon som skal få mennesker til å prestere bare gjennom å føle seg bra. Er dette en påstand du kjenner deg igjen i?
– Det er vel ingen som bare presterer gjennom å føle seg bra. Ros, oppmuntring og det å bli hørt og sett er svært viktig. Men også det å vite at det ligger klare forventninger til deg. Vi leker ikke buisness! Vi er på jobb for å utvikle både ansatte og selskap. For å klare det kreves åpenhet, evne til å lytte, raushet, trygghet, humor og innimellom klar tale.
– Når har du selv syntes at det har vært ubehagelig å være leder?
– Mine vanskeligste øyeblikk er når vi alle er samlet på fabrikken til julebord. Det å se alle de ansatte kose seg, se dem pyntet og se samholdet. Da går jeg alltid alene ut på sømsalen. Da må jeg ha noen minutter helt alene. Takke for meg selv at nok et år er gått, takke for alt vi har gått gjennom sammen og holde fast i at vi er på rett vei. Da kommer også følelsen av det store ansvaret og tanken på om jeg virkelig er godt nok? Den slipper nok aldri - og takk for det!
Even Bolstad, leder i HR Norge:
Ledelse er ingen popularitetskonkurranse
For mye empati kan svekke evnen til å skjære gjennom, for lite er oppskriften på helsefarlig ledelse, mener Even Bolstad, leder i HR Norge.
– Hva tenker du om Bryants påstand om at ledere som ikke opplever jobben sin som ubehagelig ikke gjør den godt nok?
– Kloke mennesker har sagt at «Ledelse er ingen popularitetskonkurranse». Den innebærer også prioriteringer – å sette noe og noen foran noe annet samt å treffe og gjennomføre beslutninger også når de er upopulære.
Noen har også sagt at det er viktig å være «passe empatisk». Det er noe i det. For mye empati kan svekke evnen til å skjære gjennom og drive frem, for lite er oppskriften på en helsefarlig leder. En annen del av lederrollen, er å tvile seg frem til beslutninger. Man har flere handlingsalternativer, kan ha sprikende råd men som leder må man bare bestemme seg. Og man vet at fasiten kommer i etterkant. Begge disse tilfellene kan være ubehagelige men er sentrale deler av det å være leder.
– Bryant har reagert på at lederrollen ofte beskrives som en funksjon som skal få mennesker til å prestere bare gjennom å føle seg bra. Er dette en påstand du kjenner deg igjen i?
– Satt på spissen, ja. Men så må vi se nærmere på hva «føle seg bra» egentlig betyr. Mener man «komfort» eller «være i flyt»? Vi vet for eksempel at motivasjon driver engasjement ,og at engasjement driver prestasjoner og resultat. Å ha motiverte medarbeidere, som virkelig får bryne seg på en måte som også innbefatter at de ikke føler seg bra hele tiden, er viktig for engasjementet.. Ofte er det nettopp ubehaget som gir resultater til slutt. Det er faktisk noe i utsagn som «no pain, no glory», det er noe i den protestantiske etikk om «å arbeide i sitt ansikts svette». Og Vinje hadde faktisk rett da han konstaterte at «Ingen kjem til fjells på ein flat veg». Utfordringen er synliggjøre og holde fokuset det som kommer etterpå når det gjør som mest vondt.
– Når synes du selv det er ubehagelig å være leder?
– Rent mellommenneskelig er det mer krevende å forholde seg til det nære enn det mer distanserte, selv om det distanserte kanskje har større påvirkning på flere og er mer synlig utad. Det handler om når klumpen i magen er størst. Jeg trives minst dersom jeg må gjøre ting med betydelige negative konsekvenser for personer som står meg nær, vil organisasjonen vel og i bunn og grunn gjør det de kan ut fra forutsetningene.
Jørn Kjell Rognes, NHH-professor:
– Ledere må også se konfliktene og problemene
Jørn Kjell Rognes, NHH-professor med forhandlinger og organisasjonsadferd som spesialfelt, mener at ledere som ikke ser de vanskelige tingene i organisasjonen kan være farlige.
– Hva tenker du om Bryants påstand om at ledere som ikke opplever jobben sin som ubehagelig ikke gjør den godt nok?
– Vanligvis går det nok bra, og medarbeidere er selvgående og motiverte. Men det er og konflikter, etiske dillemmaer, uklare og motsetningsfyllte mål, personlige problemer og tidspress. En leder som ikke ser det, mangler virkelighetsforståelse og empati og er farlig.
– Bryant har reagert på at lederrollen ofte beskrives som en funksjon som skal få mennesker til å prestere bare gjennom å føle seg bra. Er dette en påstand du kjenner deg igjen i?
– Jeg synes lederrollen nok beskrives mer nyansert. Men jeg er enig i at problematiske og utfordrende sider kanskje bør vektlegges mer.