Kontorlandskap krever mentale barrierer

Psykoterapeut Naomi Shragai har i Financial Times skrevet om overgangen fra individuelle kontorer til åpne kontorlandskap og omtaler trenden som en av de siste tiårenes mest slående endringer i arbeidslivet.

De vanlige argumentene for kontorlandskap er reduserte husleiekostnader, samt at samarbeidet og innovasjonen vil øke. De vanlige motargumenter er at støy og forstyrrelser rammer konsentrasjonen og produktiviteten til folk.

Psykoterapeut Shragais poeng er, ifølge innlegget i Financial Times, at mangelen på fysiske vegger og grenser mennesker imellom, har gjort at det nå stilles større krav til ferdighetene til hver og en arbeidstager. Man må beherske kunsten å bygge mentale barrierer. I det daglige blir man selv ansvarlig for å sette grenser for hva man tolererer av forstyrrelser og innblanding, og man er også selv ansvarlig for å sette grensene for hvor mye man skal blande seg inn i kollegenes liv på jobben. Det være seg i jobblivet eller i privatlivet. Sistnevnte får man gjerne et innblikk i enten man vil eller ikke, all den tid man ser hverandres skjermer og hører hverandres telefonsamtaler.

Det finner få regler for hvordan man skal oppføre i et landskap og hva som ikke er det, men det å håndtere de psykologiske grensene som finnes der er blitt en nødvendig ferdighet i arbeidslivet, mener Shragai. Og det har sine utfordringer. Er reglene for rigide kan det føre til at folk føler at de blir isolert. Er de for utflytende kan folk føle at de blir invadert. Mennesker som er spesielt sensitive kan dessuten ha en tendens til feiltolke blikk og kommentarer og på bakgrunn av dette skape unødvendige konflikter med kolleger.

Psykoterapeuten har ingen fasit på hvordan kontorer skal se ut. Behovene vil variere med personlighet, situasjon, oppgaver, hvilken fase i et prosjekt man er i og kanskje også med det humøret du måtte være i fra dag til dag. En kontorekspert hun har snakket med er imidlertid klar på følgende:

Når man designer kontorerer bør man bygge inn løsninger som gjør at de som jobber på kontorene får mulighet til å velge om de vil jobbe et sted de kan være for seg selv eller om de vil jobbe sammen med andre.