Ny teknologi: Slik demper du teknostress

Begrepet teknostress ble ifølge professor Øystein Sørebø ved Handelshøyskolen og Høgskolen i Buskerud og Vestfold lansert av psykologen Craig Brod i 1984. Han beskrev dette som en moderne sykdom forårsaket av en manglende evne til å takle datamaskiner på en sunn måte.

– Med andre ord kan vi si at jobbrelatert teknostress handler om den formen for mentalt stress arbeidstakere kan oppleve i forbindelse med sin bruk av ikt i jobbsituasjonen, forklarer han.

Sørebø har selv forsket på fenomenet sammen med Anna Mette Fuglseth ved Norges Handelshøyskole. I løpet av en fireårsperiode har de gjennomført to store undersøkelser, én i offentlig forvaltning og én i næringslivet. Undersøkelsene har vist at så mye som 60 prosent av medarbeiderne opplever uhensiktsmessig høy stressbelastningen rundt sin bruk av ikt i jobbsituasjonen.

– Den store stressbelastningen gir arbeidstakerne en følelse av inkompetanse og hjelpeløshet, noe som i neste instans viser seg å dempe deres motivasjon til å bruke ikt i jobbsammenheng, forklarer han.

«Ikt kan tilføre en arbeidsgiver en ubegrenset mengde med arbeidsoppgaver»

Ikt-utfordringer

Stressopplevelsen oppstår som en følge av teknologiske utfordringer mange arbeidstakere i dag opplever på arbeidsplassen: En stor mengde e-poster har samlet seg opp i løpet av fridagen og må gås gjennom og besvares, et program man nylig har tatt i bruk krasjer eller henger, i tillegg har mange ledere og andre ansatte forventninger om at arbeidstakeren skal være tilgjengelige elektronisk også på fritiden.

Mange opplever det å ta i bruk ny programvare på arbeidsplassen som en tung og krevende prosess og mange føler usikkerhet knyttet til
hva som er siste versjon av et dokument de nylig lagret på harddisken, nettområdet, minnepinnen eller i nettskyen.

– Når mengden av slike ikt-relaterte krav blir store og arbeidstakeren ikke har kapasitet i form av eksempelvis kompetanse og motivasjon til å håndtere disse, så kan resultatet i første runde bli stress og i andre runde utbrenthet og sykmelding, fastslår HBV-professoren.

Flere årsaker

Sørebø peker på fem årsakskategorier som kan forårsake teknostress.

Overbelastning: For det første kan arbeidstakere bli overbelastet med arbeidsoppgaver.

– Ikt kan tilføre en arbeidsgiver en ubegrenset mengde med arbeidsoppgaver, forklarer han.

E-poster, sms-er og møteinnkallinger sendes ut på mange arbeidsplasser uten at ansvarsområder og arbeidsoppgaver er veldefinert og avgrenset.

Bruker fritiden: Sørebø peker videre på at teknologi i form av moderne smarttelefoner og laptoper gjør det altfor enkelt å ta i bruk litt av fritiden eller ferien for å få gjort det man ikke rakk da man var på jobb.

Vanskelig og komplisert: For det tredje viser han til at dagens ikt-teknologi er preget av kompleksitet. Utviklingen skjer raskt og teknologien blir i manges øyne ikke enklere å bruke og heller ikke mer stabil. Han viser også til at nye grensesnitt og nye versjoner av programvare har en tendens til å krasje eller henge.

Usikkerhet: En fjerde faktor som kan være med å utløse teknostress er usikkerheten og følelsen av at noe kan gå galt, for eksempel når man er ansvarlig for å arrangere en videokonferanse eller bruke avansert digitalt presentasjonsutstyr foran en stor forsamling.

– Mange har opplevd at filmsnutten de skulle vise ikke starter, at weblinken ikke er tilgjengelig eller at lyden ikke er der. Slik erfaring skaper usikkerhet rundt teknologibruk, sier han.

Grunnleggende utrygghet: For det femte vil summen av negative erfaringer rundt ikt på arbeidsplassen kunne gi en grunnleggende utrygghet i relasjon til egen jobb.

– Blir denne utryggheten stor nok, frykter arbeidstakeren for sin jobb i fremtiden, fastslår han.

Samtidig presiserer Sørebø at det ikke nødvendigvis er slik at hver enkelt av disse faktorene gir grobunn for teknostress, men det er disse fem faktorene tilsammen som i verste konsekvens kan medføre utbrenthet og sykmelding.

Professor Øystein Sørebø har forsket på teknostress på arbeidsplassen, og sier det i verste fall kan føre til utbrenthet og sykmelding blant ansatte.

Tre forebyggende tiltak

Professoren fra HBV og Handelshøyskolen peker spesielt på tre kategorier av tiltak som kan gjennomføres for å forebygge og dempe ikt-relatert stress. Brukerstøtte er viktig.

– Det handler om å gi arbeidstakere tilgang til hjelp fra ikt-kompetente personer i form av eksempelvis superbrukere og helpdesk-tjenester, eller begge deler, forklarer han.

Han legger til at det er viktig at slike tjenester har høy faglig og pedagogisk kvalitet og at de leverer umiddelbar hjelp når problemer oppstår.

Et annet viktig tiltak er å gi brukerne tilbud om å heve sin ikt-kompetanse gjennom interne opplæringstiltak og gjerne også sammen med finansiering av eksterne kurs, som eksempelvis Datakortet.

– Sist, men ikke minst, er det viktig med involvering i beslutninger rundt innføring av ny teknologi og opplevelsen av at både kolleger og arbeidsgiver viser entusiasme for ny teknologi, mener han.