Kan feilgrep være en strategisk ressurs?

De to har skrevet boken The Other F Word, og her argumenterer de at feilsteg har potensial i seg til å bli til noe verdifullt, skriver The Huffington Post i en omtale. 

De argumenterer for at feil som skjer ikke bør sees på som enkelthendelser, men at holdningene organisasjonen har til feil og håndtering av feil kan være en styrke strategisk. Eller en strategisk ressurs om du vil. Som så mange andre forfattere innen sjangeren, har de laget en punktliste med råd i sakens anledning. Dette er et par av punktene:

• Respektér kraften i det å gjøre feil og sannsynligheten for at feil vil skje.
  Det finnes mange motivasjonseksperter som råder folk til å fokusere på det som er positivt, og ikke sannsynligheten for at noe kan gå galt. Danner og Coopersmith er uenige i tilnærmingen, og mener at denne måten å se på tilværelsen på gjør at du mister noe av verdi. De argumenterer med at det spørsmålet ikke er om du vil komme til å gjøre feil, men når det vil skje og hvordan. Rådet deres er å ha respekt for at feil faktisk kommer til å skje. Hvis du tenker at feil ikke vil skje, vil du være blind for mangt og mye som senere kan slå tilbake på deg selv på negativt vis, mener de.
   
• Øv på å håndtere de tabbene som er mest skadelige, slik at dere utvikler en rask refleks.
  Dette rådet har forfatterne lånt fra organisasjoner som driver med høyrisikoaktiviteter i det daglige. Om faren for en fysisk eksplosjon er liten, så kan andre feiltrinn - som dårlig håndtering av saker i mediene og feilansettelser - gjøre stor skade. Dette er imidlertid noe de færreste trener på å håndtere, mener forfatterne.
  Hvordan trener man så på å håndtere en feilansettelse? Det er tross alt noe ganske annet enn å håndtere en fysisk røykutvikling som kan utvikle seg til en brann. Forfatterne mener at det viktige her er å på forhånd finne ut hvordan feilgrep som dette kan identifiseres og av hvem. Neste steg er å finne ut hvem det er som faktisk skal ta beslutningen om at dette er et feil det må gjøres noe med, og hvem det er som skal iverksette handlinger og respons. 

Kilde: The Huffington Post