Dreamstime.
Hvorfor psykopatene vinner på jobben
Tomas Chamorro-Premuzic er konsernsjef for Hogan Assessment Systems og professor i organisasjonspsykologi ved University College London og Columbia University i New York. I denne artikkelen for Harvard Business Review forklarer han hvorfor mørke personlighetstrekk som psykopati, narsissisme og Machiavellianisme ikke bare er normalt fordelt i befolkningen, men også ofte er egenskaper som gir karrieren er løft.
Han mener det er behov for å skille mellom disse personlighetstypene.
Psykopatene kjenner vi etter hvert godt. De er individer som er mer uærlige, egoistiske, risikovillige og slemme enn resten av befolkningen. Det finnes psykopater blant kjente toppledere også i Norge.
Machiavellianisme er et mer ukjent begrept som ved første øyekast burde gi assosiasjoner til 1400-1500-tallets italienske fyrster og mannen som ga dem råd om å være nådeløs og troløs så lenge det var til statens eget beste, Niccolo Machiavelli. Ifølge Chamorro-Premuzic handler Machiavellianisme om å kunne ta i bruk en form for uærlig sjarm og manipulasjon, gjerne ispedd noen klyper bedrag og impulsivitet for å oppnå målene sine. Folk som skårer høyt på et slikt mål har ofte svak moral og vil ofte tenke at måler helligher middelet.
Narsissistene har urealistiske ideer om egne egenskaper og evner. De har ofte en ustrakt tro på at de fortjener mer enn andre nettopp fordi de er så strålende. Samtidig stikker ikke selvtilliten så dypt, innerst inne skjules en ustabil selvfølelse. På plussiden for narsissistene er at de ofte kompenserer med sjarm og karisma. Chamorro-Premuzic mener Silvio Berlusconi og Steve Jobs er perfekte eksempler på dette.
Men kanskje er narsissistene inne på noe. I en fersk studie fra tysk næringsliv fant man at narsissisme var positivt korrelert med lønn. Faktisk var det statistisk sammenheng. Jo høyere falsk tro på seg selv, dessto høyere lønn, altså.
Machiavellianisme hang positivt sammen med ledernivå og karrieretilfredshet. Sammenhengene holdt statistisk også etter at man kontrollerte for demografi, ansiennitet, størrelse på organisasjonen og antallet timer man jobbet.
Tidligere studier har vist at andelen psykopater i ( amerikanske) styrerom er mye høyere enn ellers i befolkningen.
Men hvorfor vinner slemmingene?
Chamorro-Premuzic tror han har funnet svaret. Folk som skårer høyt på mørke personlighetstrekk skårer også ofte høyt på andre egenskaper som er gode på arbeidsplassen.
I en studie ble det vist at disse typene også var ekstra utadvendte, åpne for nye opplevelser, nysgjerrige og hadde høyere selvtillit. Dessuten har andre studier vist at både psykopatiske og Machiavellianske personlighetstrekk fremhever evnen både til å forføre og true, noe som skremmer vekk mulige konkurrenter uten disse trekkene.
Til syvende og sist er det organisasjonen som må ta regningen hver gang mørke personlighetstrekk vinner frem på arbeidsplassen. Flere studier har funnet sammenhenger mellom mørke personlighetstrekk og mobbing, stjeling, sykefravær, turnover og regelrett sabotasje.
En kritisk tilnærming til referansene, og et grundig analysearbeid, er forutsetningen for å lykkes med å finne rett talent, ifølge hodejeger Ole Petter Mellebye.
Mellebye, som er administrerende direktør i ISCO Group, forteller at utvelgelse av ledere først og fremst handler om å identifisere ledertalentene gjennom analyse og research.
– Forutsetningen for å lykkes med å finne rett talent, er en grundig analyse og kritisk blikk på hva virksomheten egentlig trenger, hvordan rett kompetanse kan defineres og en hypotesedannelse på hvor i markedet rett kompetanse befinner seg, sier han.
Han forteller at dette arbeidet munner ut i en situasjonsbeskrivelse, en kravspesifikasjon og en kandidatprofil.
– Deretter gjør vi et metodisk og grundig søk i markedet etter de fremste talentene. Dette arbeidet støttes av «krysspeiling», som innebærer en sjekk av flere uavhengige forkantreferanser. Disse kan peke på de fremste i markedet. Her er vi mest opptatt av å finne ut hva som kjennetegner miljøet en har jobbet i, og hvem en har jobbet sammen med og hvilken sjef en har hatt. Dette er vel så viktig som hva en faktisk har hatt av arbeidsoppgaver, utdyper han.
Chamorro-Premuzic mener organisasjonene ikke trenger å luke ut alle individer med mørke personlighetstrekk for å lykkes. Faktisk mener han at det finnes et optimalt nivå, middels Machiavelliansime for eksempel, hvor ansatte fungerer svært godt i organisasjoner, kanskje nettopp fordi disse typene er gode på kontorpolitikk, nettverksbygging og kommunikasjon med ledelsen.
