Godt som gull

Da Norges Bank i 2004 solgte mesteparten av Norges gullreserve i gullbarrer, og kun sparte syv barrer for sin historiske verdi – var gullprisen bare en fjerdedel av hva den er i dag. Den globale gullprisen gjorde et kvantesprang i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Fra et nivå som holdt seg på rundt 250 dollar per unse gull frem til krisen, har prisen på gull siden finanskrisen ligget på minst 1100 dollar, med en foreløpig topp sommeren 2011. Siden toppen i 2011 har gullprisen langsomt falt.

– Gullprisen vil fortsette å falle så lenge den amerikanske økonomien er i fremgang, sa meglerhus-sjefen Ira Epstein i Chicago til Wall Street Journal tidligere i år.  Men rett før jul endret situasjonen seg.

Gull gjorde plutselig et hopp oppover igjen på hele 100 dollar. Det var en endring.

– Jeg tror gullprisen kan fortsette å øke også gjennom det neste året, ettersom den antakeligvis skyldes at investorer søker trygghet fra hva en fallende oljepris kan slå ut i og for det fallet i valutaer som vil følge hvis Den europeiske sentralbanken kjøper opp statlig gjeld, sier Epstein.

Uro i øst

På begynnelsen av 2014 var det muligens uro i Russland og den gryende konflikten med Vesten som bidro til mye kjøp av gull, men dette ble utlignet av fallende etterspørsel etter fysisk gull blant forbrukere i de to største gullmarkedene i verden, Kina og India.

Hos den norske gull- og sølvforhandleren Tavex har man lenge merket en økende norsk interesse for gullhandel, i alle fall mens gullprisen var fallende i fjor.  

– Vi merket stor pågang de siste par ukene av året, men vi vet ikke om det skyldes oljeprisfall, fall i gullprisen i november eller en usikker verdenssituasjon, forteller selger Adnan Bouiri og daglig leder Halldor Hildi på Tavex sitt kontor på Stovner senter i Oslo.  

Kontoret får mange kunder inn som ønsker å investere i mynter, ikke bare i smykker eller verdipapirer i gull.

– Vi selger fysiske mynter som du kan se og ta på, og gjerne lagre. Og disse myntene har ikke moms, forklarer Hildi.

«Gullmenyen» deres inkluderer blant annet de meste velkjente myntene: kanadiske Maple Leaf, amerikansk Eagle, australske Lunar og kinesiske Panda og sør afrikanske Krugerand.

– Gullmynt kan ha 50 dollar i nominell verdi, men selve myntens hovedverdi er gjerne fem til ti ganger så høy, sier Hildi.

I motsetning til «bare» gull, har myntene en potensiell verdiøkning som samleobjekter.

– I desember kom et lager på 5000 kinesiske Lunar-mynter. Denne finnes det bare 30.000 av på verdensbasis, eksemplifiserer Bouiri.

Innvandrerne ønsker gull

På Stovner er det ikke minst mange innvandrere som kjøper gull og sølv, særlig de fra Øst-Europa, Midtøsten og Asia.

– Gull er for folk fra Østen som kunst er for folk i Vesten, et investeringsobjekt, sier Bouiri, som selv har marokkanske aner.

– Mange av de som kjøper gull har erfaring fra land der pengeverdi og pensjonssystemer har falt sammen, ikke minst i forbindelse med den store valutakrisen i 1998. Så hvis det er én ting man kan stole på, så er det verdien av gull og sølv, sier han og viser til at denne vissheten har avleiret seg på mange språk:

– Vi sier jo «god som gull», mens det kinesiske ordet for bank kommer fra sølv, og navnet på britiske pund, Sterling Pound, kommer fra Sterling Silver.

Gullstandardene

Gullmynter vært i omløp som byttemiddel i årtusener siden den første gang dukket opp 5-600 år f. Kr. under Kong Krøsus (Kroisus) i Lydia. Grunnideen er at alle verdier kan føres tilbake til en viss mengde fysisk gull som eksiterer. I dag er samme idé delvis overført til gullbarer. Derfor er syv prosent av den årlige verdensproduksjonen av gull dedikert til å bli gullbarrer som i hovedsak lagres i de forskjellige landenes riksbanker som dekning for de pengesedlene som er i omløp.

Noen sentralbanker har imidlertid litt mer enn andre, og noen selger og noen kjøper. Norge, som før andre verdenskrig hadde det meste av gullet sitt plassert i Storbritannia, Canada og USA, gjør egentlig ingen av delene ettersom Norge i dag har solgt seg nesten helt tom. Samtidig har Russland – i alle fall frem til rubelen begynte å falle – kjøpt seg opp på gull. Russland har kjøpt jevnt under Putins regjeringstid siden 2005, mens Frankrike, Spania, Nederland og Sveits, som har en stor beholdning, har solgt jevnt.

Bråk om gull i Sveits

I Sveits har sentralbankens gull-salg endt med politisk bråk – så mye at spørsmålet i slutten av november gikk til en folkeavstemning. Da ble det stemt over om at den sveitsiske sentralbanken burde bli pålagt å ha 20 prosent av sine totale reserver i gull, samt et mandat om å hente hjem alt gull lagret utenfor Sveits og slutte å selge mer gull til utlandet. Både myndigheter og næringsliv advarte sterkt på forhånd folk mot å stemme ja.

En av dem var valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets, som var sikker på at sveitserfranc ville stige i kurs hvis sveitserne skulle tvangskjøpe gull.

– Sentralbanken mister handlefrihet. Det vil svekke landets konkurranseevne og sette arbeidsplasser i fare, uttalte Østnor før avstemningen.

Avstemningen gav et klart nei, men det faktum at den ble avholdt viser hvor sterke følelser for trygghet som gullet vekker, selv over førti år etter at verden i 1970 forlot gullstandarden – den internasjonale avtalen om at hver krone i omløp måtte ha en gullbar i banken å bygge på.

London-børsen

I 2013 hadde USA verdens største gullreserve med 8133,5 tonn gull, fulgt av Tyskland med 3391,3 tonn, mens Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde 2814 tonn, Italia 2.451,8 tonn, Frankrike 2435,4 tonn, Kina 1054,1 tonn og Sveits 1040,1 tonn. Tallene stammer fra World Gold Council, men endres naturligvis ved store salg.

Norge er knapt nevnt på listen over beholdninger, etter at Norges Bank i 2004 solgte ut mesteparten av sin beholdning på 37 tonn gull. Salget skjedde via London Commodity Exchange, og det er mange som vil anta at kjøperne befant seg østpå, men Norges Bank vil ikke offentligjøre hvor gullet gikk.

I forhold til historisk kostpris ga salget av 37 tonn gull i 2004 en gevinst på 2,8 milliarder kroner, men summen ville blitt betraktelig større om man hadde solgt i dag eller på gullpristoppen i 2011.

Gull er kjent for å ha beholdt sin kjøpekraft i alle kriser og mange århundrer. En av grunnene er at den konstante summen er endelig. Gull er fysisk. Det kan ikke manipuleres, og det er en gitt mengde man finner av det over – og under – bakken.  

Gjennom menneskets historie er det nemlig bare utvunnet cirka 100.000 tonn gull totalt. Norges bidrag har vært vel 6,6 tonn gull fra totalt, ifølge Store Norske.

Det siste tiåret har verdensproduksjonen av gull vært på rundt 2500 tonn per år, hvorav åtte av ti tonn brukes til smykker, mynter og andre verdigjenstander.

– Men i dag, i motsetning til tidligere tider, er det mulig å ikke bare investere i gull som finnes, men også men gull som kommer. Det er forskjellen mellom å kjøpe fysisk gull og å kjøpe gullsertifikater i form av andeler i gullbeholdninger, eller i gull som skal utvinnes, forklarer Halldor Hildi.

Største nedgangen siden 84

Fallet fra 2011-toppen til den nye «normalprisen» på 1200 dollar unsen var på hele 20 prosent, og den største årlige nedgangen siden 1984. Mye av årsaken til at prisen ble så presset var at det var frykt for inflasjon i USA. Men da inflasjonen uteble, forsvant også kjøperne av gull.

En fersk investor-rapport fra World Gold Council i september viser en positiv sammenheng mellom vekst i BNP og gullpris. Gullprisen styrker seg i dårlige tider på grunn av usikkerheten, men den styrker seg også i oppgangstider, skriver World Gold Council. Dette fordi økt etterspørsel og økt vekst i brutto nasjonalprodukt øker etterspørselen etter både smykker og teknologi, og det er to områder som står for 58 prosent av verdensetterspørselen etter gull  – en langt sterkere kraft enn de 35 prosent som går til gullbarrer og mynter for oppbevaring i sentralbankers velv.

Verdens gullmarked anslåes i samme rapport for å være på 170-200 milliarder euro.

2015-endringer

I år vil gullprisens utvikling ifølge Ira Epstein avhenge særlig av en mulig dyrere dollar, ettersom gull prises i dollar, og det igjen avhenger av om europeerne senker styringsrenten og den amerikanske sentralbanken hever dem. Gullprisen vil også påvirkes av oljeprisen, for hvis oljeprodusentene plutselig skrur igjen kranen, vil det øke gullprisen. Og sist men ikke minst vil Russlands reaksjoner på oljeprisfall påvirke prisen på gull.

– Dersom Russland begynner å selge sine gullreserver for å støtte rubelen, kan tilførselen av gull i markedet bli så stor, at markedet blir «bearish», sier Epstein på starten av nyåret – det vil si at det kan falle med opptil 20 prosent.

– Faller også oljeprisen videre, vil det i seg selv forsterke gullprisfall.

Så prisen på det skinnende gullet i 2015 avhenger altså mye av prisen det sorte gullet. 

Gyllen mulighet?

Gullpriser i 2014. I norske kroner.

Gullpriser i norske kroner i 2014. 

Foto

Oslo Børs

Prisen på gull i Norge har økt det siste året.

Kilde: Oslo Børs