Frykter seniorer vil angre på sluttpakka

– Det er ingen tvil om at mange utsettes for et sterkt press når arbeidsgivere tilbyr sluttpakker til seniorer og snakker om «naturlige avganger», sier hun til NTB.

Østerud ber eldre arbeidstakere tenke seg svært nøye om før de sier ja til sluttpakke.

– For noen er det en riktig løsning. Men mange som kunne tenke seg en ny jobb, erfarer at det er svært vanskelig når de har fylt 55 år, sier hun.

Kraftig økning

De siste tre årene har arbeidsledigheten vokst med 30 prosent blant dem mellom 50 og 59 år. Til sammenligning er veksten i arbeidsledige ungdom i alderen 20-24 år bare 6,6 prosent.

– Når aldersgrensen i arbeidsmiljøloven nå er økt fra 67 til 72 år, er pensjonering for eksempel ved 62 år for tidlig for mange. Seniorpolitisk barometer viser at arbeidstakerne selv ønsker å stå lengre i jobb, sier Østerud.

Hun mener økningen delvis kan forklares ved omstillingsprosessene som er i gang i mange norske virksomheter og viser til at sluttpakkene ofte er innrettet mot seniorer.

– Mange av de arbeidsledige vil ikke bli synlige i arbeidsledighetsstatistikken før sluttpakkene tar slutt – disse vil vi først se senere, påpeker hun.

Bør få bli

Østerud mener bedriftene risikerer å tape erfaren kompetanse og dermed et konkurransefortrinn ved bruk av sluttpakker og førtidspensjonering.

– For samfunnet er det en dyr løsning å sluse seniorene ut av arbeidslivet, og det vil bryte fullstendig med det politiske målet for pensjonsreformen, som er å sikre at folk står lengre i arbeid, påminner hun.

Ifølge Senter for seniorpolitikk er løsningen å beholde den beste arbeidskraften, uavhengig av alder.

– Det er ikke så enkelt som at en yngre person er mer effektiv enn en eldre arbeidstaker. Tvert imot vet vi at eldre arbeidstakere er mer stabile, mer lojale, gjør mindre feil og skaper færre problemer på arbeidsplassen, hevder senteret.