Det katalanske regionale politiet sto i stram giv akt utenfor parlam entet i Barcelona mandag 26. oktober da regionspresident Artur Mas inspiserte troppene i forbindelse med konstitueringen av det nye regionsparlamentet etter valget tidligere i høst.
– EU fremdeles et tempel for demokratiet
Statsdannelse. Selvstendighetspartiene Junts pel Sì og CUP vant regjeringsmakten i Catalonia 27. september med et valgprogram som forutsetter at regionen vil bli en egen stat på 18 måneder. Både før og etter valget har debatten om Catalonias fremtid som europeisk land vært et like omdiskutert spørsmål som regionens forhold til Spania. Den spanske statsministeren Mariano Rajoy har advart om at Spania kan komme til å bruke sin vetorett i EU til å nekte en fremtidig katalansk stat medlemskap i unionen. Representanter for EU-kommisjonen, og den britiske statsministeren David Cameron, har uttalt at land som skiller seg ut fra et nåværende EU-land må regnes som et tredjeland. De må derfor søke om medlemskap på nytt.
For Amadeus Altafaj, den katalanske regjeringens permanente representant til EU, er det ingen grunn til å tro at det vil skje store endringer i Catalonias forankring overfor EU, hvis regionen erklærer seg selvstendig.
– Min optimisme kommer fra pragmatisme, fra realpolitikkens verden, sier han til Ukeavisen Ledelse. EU-traktaten vil forbli gjeldende for Catalania, fastholder han.
– Ikke bare Catalonia og Spania, men også EU-land ønsker ikke noe oppbrudd i et fungerende marked, særlig ikke innenfor eksport og import. Det finnes dessuten 6000 multinasjonale selskaper i Catalonia, og ingen av dem har interesse av diskontinuitet, sier Altafaj.
Samtidig innvender han at han spørsmålet om EU-medlemskap også er et juridisk spørsmål.
– Vi snakker om å ekskludere 7,5 millioner katalanere. De har også europeisk statsborgerskap, i tillegg til spansk statsborgerskap. Dette er noe de ikke vil miste automatisk, ifølge den spanske grunnloven, understreker Altafaj.
Catalonia inn i EFTA?
Den ressurssterke regionen Catalonia kan stå terskelen til å bli en egen stat. Vil de da bli med i forhandlingsblokken til Norge, Island og Liechtenstein om de ikke kan beholde sitt EU-medlemskap?
Ramon Tremosa, som er katalansk medlem av Europaparlamentet, mener at Catalonia vil kunne bygge opp en stat utenfor EU, og henviser til Norge og Sveits som vellykkede eksempler til etterfølgelse. Men helst ser han at Catalonia forbli i EU.
– Jeg mener EU er inkluderende. Vi har sett det i Hellas, som har mottatt store gjeldspakker, selv om de ikke makter å leve opp til betingelsene de signerer under på. Så jeg kan ikke forestille meg, at Catalonia, som er en nettobidragsyter til EU-budsjettet, ikke vil bli akseptert som EU-medlem. Vi kunne blitt et foregangsland for Italia, Hellas og andre land rundt Middelhavet, sier Tremosa til Ukeavisen Ledelse.
Han stiller seg undrende til hvorfor et land skal utvises av EU hvis det katalanske folket markerer at det ønsker seg selvstendighet gjennom valgsystemet.
– Men hvis EU likevel sier at de ikke ønsker å ha oss som medlemsland, kan vi fortsette som Norge eller Sveits gjør, for det finnes mange typer europeiske land.
Katalonias økonomi, med 7,5 millioner innbyggere, var i 2013 ifølge Eurostat i størrelsesorden av 1766 milliarder kroner. Katalonia har en økonomi som er noe større enn Portugal, et land med 10 millioner.
Men selv om Katalonia økonomisk sett kan bli en velstående småstat i europeisk målestokk, står regionen overfor betydelig utfordringer, særlig innen sysselsetting. Arbeidsledigheten var i andre kvartal av 2015 på 19 prosent, noe under gjennomsnittet i Spania, som var på 22 prosent.
Jaume Hernández López, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Pompeu Fabra Universitetet i Barcelona mener fremtidige veivalg for Catalonia kan påvirkes av graden inklusivitet. I EFTA eller EØS kan Catalonia ha et enklere utgangspunkt i en overgangsperiode. I EFTA er det kun nødvendig med en flertallsbeslutning for å ta inn nye medlemmer.
– Det er en utbredt holdning at hvis Catalonia blir en stat, skal den bli en del av EU. Men nå ser vi at f flere liker muligheten av å være del av EFTA, og ikke en del av EU, sier López til Ukeavisen Ledelse. Han betrakter dette som minoritetssynspunkter, men ser en tendens til at katalanere i økende grad legger merke til forskjellene mellom EU og EFTA.
– De vet at det går an å bli en del av Europa uten å være en del av EU. Disse mulighetene var fullstendig ukjente blant folk flest bare to-tre år siden.
Altafaj, den katalanske regjeringens permanente representant til EU, mener imidlertid at debatten om Catalonia kan bli et EØS- eller EFTA-land er en avsporing.
– Jeg ser på dette som en akademisk debatt. Fra et regjeringssynspunkt er dette ikke et scenario som det er mulig å bygge og utvikle en stat på. Vår plan A, B og C er å forplikte oss til EU, eurosonen og Nato. Det er vårt utgangspunkt, og ingen ønsker et scenario der vi får mindre enn vi har i dag, fremholder Altafaj.
EU og folkeviljen
Ukeavisen Ledelse snakket nylig med den tidligere dommeren Santiago Marsal Vidal. Han ble i februar utestengt fra sitt embete i Barcelona for å ha skrevet grunnlov for Catalonia. Spanias tilsynsorgan for dommere mente hans politiske ytringer, og handlinger, ikke var i samsvar med hans profesjonelle rolle som dommer (se Ukeavisen nr. 37, 2015).
I likhet med Altafaj er han også overbevist om at Catalonia bør forbli i EU. Oppfatningen deler han med kollegene han skrev grunnlovsutkast med, der en egen paragraf stadfester at Catalonia skal være en del av EU. Vidal legger vekt på at selvstendighetsbevegelsen ønsker en klar forankring innen EU.
– For dem er det veldig klart at ingen annen internasjonal rolle ville kunne virke gunstig for dem, enn å være en del av EU. Hva vi ønsker å forhandle med EU om er hvordan vi skal slippe å søke om medlemskap på nytt, og forbli i EU. Det vil antagelig bli en begrensning av enkelte rettigheter vi vil ha som EU-medlem i overgangsperioden, frem til det internasjonale samfunnet vil anerkjenne en fremtidig republikk, sier Vidal.
En som deler Vidals oppfatning er Ramon Tremosa i Balcells, medlem av Europaparlamentet, og tidligere professor i økonomi ved Universitetet i Barcelona. I EU-parlamentet er han del av gruppen som kalles Alliansen for liberale og demokrater for Europa, og også representant for det katalanske partiet CDC (Convergència Democràtica de Catalunya). Den brede oppslutningen for EU i selvstendighetsbevegelsen er ifølge Tremosa enkelt å identifisere.
– De katalanske partiene som har to tredjedeler av stemmegiverne bak seg, er ganske klart pro-europeiske. For oss er EU fremdeles et tempel for demokratiet, og vi tror på at EU respekterer folkeviljen, som vi har sett i Skottland, med folkeavstemmingen der. Folk er mer proeuropeiske i Catalonia enn i noen annen del i Spania, sier han.
Tremosa mener den katalanske økonomien i dag mer knyttet til den europeiske økonomien enn den spanske.
– Det blir veldig vanskelig å forestille seg Catalonia utenfor eurosonen, utenfor EU, og uten bevegelsesfriheten i Schengen-området. Det går flere fly fra Barcelona til London, enn det går fra Barcelona til Madrid.
Jaume Hernández López, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Pompeu Fabra Universitetet i Barcelona deler synet på EU-oppslutning i selvstendighetsbevegelsen. Men han innvender at dette ikke nødvendigvis er holdninger som vil vedvare.
– Jeg er enig i at det er det vanligste synet i det katalanske samfunnet. Men jeg vil også tilføye at dette er ei ferd med å endre seg, på grunn av tilbakemeldingene som EU-kommisjonen og enkelte medlemmer av EU-parlamentet har gitt om prosessen i Catalonia. Folk er ikke bare skeptiske til hvordan EU har håndtert finanskrisen, men også når det gjelder Eurosonen og flyktningene. Men de er også blitt skeptiske fordi de ser at demokratiske rettighetene ikke blir tatt i betraktning i møtet med statsmakten.
EUs forhandlerrolle
Bodil Valero, representant i Europaparlamentet for Miljöpartiet de gröna, er en nordisk politiker som følger aktivt den politiske utviklingen i Catalonia. For Valero er det avgjørende at EU kan spille en nøkkelrolle som forhandler.
– Det som jeg tror kommer til å skje, er at europeiske land kommer til å legge press på Spania slik at de vil røre seg i en eller annen retning. Det kommer til å bli vanskelig med den regjeringen som er nå, de vil ikke ta noen steg. De kommer til å svare med det tunge artilleriet så mye de kan. Katalanerne er medlemmer av EU nå, og det finnes alle muligheter for at de skal kunne fortsette å være med i EU. Jeg vil tro at EU og Europaparlamentet vil gjøre alt hva de kan for å kunne beholde en så rik del av EU, uttaler Valero.
Men hun ser på det som et problem at Spania har varslet om at landet kommer til å legge ned veto mot at Catalonia kan beholde sitt EU-medlemskap.
– Dette er et spørsmål man må begynne å forhandle om på et eller annet tidspunkt. Katalanerne sier at de er villige til å bidra økonomisk til Spania i en overgangsperiode på 25 år for at Spania skal kunne klare denne omstillingen. Det som er viktig, er at vi som europeere ikke gjør det mer vanskelig å være verken spanjol eller katalaner i denne situasjonen.
Valg i Spania
20. desember avholdes det parlamentsvalg i Spania, der blant andre Podemos, som støtter en endring i den spanske grunnloven, er ett av de ledende partiene. En endring av grunnloven kan åpne opp for at parlamentet kan godkjenne at det avholdes en folkeavstemming om uavhengighet for Catalonia. Valero stiller seg imidlertid tvilende til om relasjonen mellom katalanske selvstyremyndigheter og Spanias regjering vil mykes opp etter parlamentsvalget i desember. Hun mener det er høyst usikkert om Podemos vil kunne vinne valget da det regjerende Folkepartiet (på spansk: Partido Popular) fremdeles har sterk støtte i Spania.
– Om de spiller på enhetskortet, så kommer de til å få støtte. De vil ikke at Catalonia skal forlate Spania. Og de kommer til å få støtte fra det liberale sentrum-høyrepartiet Ciudadanos, som har gått frem mye. Da holder det ikke med hva sosialister, Podemos eller andre sier. Hvis Ciudadanos kommer i majoritet en gang, kommer vi ikke særlig langt. De er ikke interessert i forandring. Jeg har gått og trodd på at det skulle bli en forandring fra høyre til venstre i Spania frem mot jul, men det ser ikke like klart ut etter valgresultatet i Catalonia der Ciutadans gikk mye frem, sier Valero.
Foreløpig kan de se ut til at Valeros prognose stemmer med terrenget. Ifølge en meningsmåling fra byrået Metroscopia 11. oktober kan Ciudadanos ligge an til å få rundt 21,5 prosent av stemmene. Det er opp fra 16 prosent en måned før. Oppslutningen til Podemos har falt fra 28 prosent oppslutning i januar til 14 prosent i dag. Sosialistpartiet (PSOE) og Partido Popular har hver en oppslutning på 23 prosent.
Catalonia
- 27. september vant selvstendighetspartiene Junts pel Sì og CUP valget og regjeringsmakten i Catalonia
- Partiene stilte til valg med mål om å etablere en katalansk stat i løpet av 18 måneder.
- Det er bred støtte i den katalanske selvstendighetsbevegelsen for at en fremtidig stat skal være medlem av EU.
- Den spanske regjeringen har advart om at den kan komme til å legge ned veto mot at en katalansk stat kan bli medlem av EU.
- Samtidig har EU-kommisjonen uttalt at en region som skiller seg ut av en nåværende EU-stat vil måtte søke om medlemskap på nytt.
