Vi må lage mer av maten vår selv

- Vi blir stadig flere mennesker som trenger både mat, energi, hus og klær. Globalt gir det noen grunnleggende utfordringer.  Selv om vi skal være både smarte og mer effektive, reduseres tilgangen på dyrkbar jord og rent vann, og vi må takle klimaendringer med mer ekstremvær. Og som før vil det være land med politisk og sosial ustabilitet, sier direktør Alvhild Hedstein i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I dette bildet mener det enkelte land vil bli enda mer opptatt av å sikre sin egen matproduksjon.

Økt produktivitet

For samtidig som befolkningen i verden øker, så synker jordareal og ferskvann, også i Norge. Kina, som utgjør 20 prosent av verdens befolkning, har bare 10 prosent av verdens dyrkningsareal. Kineserne har derfor begynt å kjøpe opp jord i andre verdensdeler, spesielt Afrika, for å dekke etterspørselen. Allerede nå har konsumet av svin, som fra før er stort, sprengt landets grenser og dekkes nå av import. De fremvoksende tiger-økonomiene i særlig Asia produserer nå en stadig større middelklasse, med middelklassens konsumvaner og krav til kvalitet. Forskerne tror Kina fremover vil gjøre alt som står i deres makt for å sikre og ha kontroll over deres egen matproduksjon, enten den foregår i deres eget land, eller utenfor landets grenser.  

Alt dette vil skape en uforutsigbarhet i de globale matmarkedene, og matsikkerhet vil også komme sterkere inn i den norske politiske debatten, tror Hedstein.

- Vi har hatt penger og tilgang til å kjøpe det vi trengte fra andre land. Samtidig viser fremtidsbildet hvor viktig det er at Norge har tatt vare på sin egen matproduksjon, sier hun til NIBIO.

I det grønne skiftet som nå pågår mener hun vi må begrense klimaendringene og bruke ressursene smartere, hvor dagens velferd ikke svekkes. For å lykkes mener hun vi må basere oss på fornybare ressurser uten å redusere det biologiske mangfoldet.

Globalt brødfør nå verdens bønder sju milliarder mennesker på samme areal som ga mat til tre milliarder for 60 år siden. I Norge er arealproduktiviteten er doblet, men samtidig er det en avtakende sjølforsyningsgrad for landmat. For fisk er bildet et annet.

Under plogen

I følge FAO (Food and Agriculture Organization), FNs organisasjon for mat og landbruk, er det nå helt avgjørende å investere i utviklingsland.

-Hvis vi virkelig ønsker å skape en verden uten fattigdom og sult, så vi må gjøre det til en prioritet å investere i de landlige områdene i utviklingsland der de fleste av verdens fattigste og sultutsatte folk bor, uttalte lederen av IFAD, Det internasjonale fondet for landbruksutvikling, Kanayo F. Nwanze, i forbindelse med fremleggelsen av FAOs årlige sult-rapport, The State of Food Insecurity in the World 2015. - Vi må arbeide for å skape en forandring i våre bygder slik at det kan skapes anstendige jobber, anstendige forhold og anstendig muligheter, sa han videre.  

Etablert i 1945 skal FAO med sine 194 medlemsland, i tillegg til EU, arbeide for bekjempelse av sult, matusikkerhet og underernæring, samtidig som de skal modernisere jordbruk, skogbruk og fiske, med særlig vekt på utvikling i de fattigste landene. Målet er at verdens befolkning til enhver tid skal ha nok og næringsrik mat.

I følge rapporten til FAO, som ble fremlagt i slutten av mai i år, har antallet sultne mennesker i verden falt til 795 millioner - 216 millioner færre enn i 1990-1992. Antall mennesker som lider av underernæring har falt til 12,9 prosent av verdens befolkning, mot 23,3 prosent i 1990-92.

Et flertall av landene har nådd tusenårsmålet om å halvere forekomsten av underernæring i 2015.

Afrika sør for Sahara er den regionen med høyest forekomst av underernæring i verden med 23,2 prosent, eller nesten én av fire personer. Samtidig er det også i afrikanske land at det nå investeres mest for å forbedre produktiviteten i landbruket.

Samtidig gjør økende ekstremvær, naturkatastrofer, politisk ustabilitet og borgerkrig at 24 afrikanske land nå står overfor matvarekriser, dobbelt så mange som i 1990.

Størst sultreduksjon ble oppnådd i Øst-Asia, Latin-Amerika, Karibia og Sentral-Asia. Andelen sultne mennesker i Latin-Amerika og Karibia sank fra 14,7 prosent til 5,5 prosent siden 1990.

Siden 1990 har jordens befolkning økt med 1,9 milliarder.