De største selskapene er snart bare luft

Hva består selskaper egentlig av? Kommentator i Bloomberg, og tidligere redaktør i Harvard Business Review, Justin Fox, har sett på de største konsernenes regnskapsførte verdier. Mens det før var maskiner og bygg som utgjorde brorparten av aktivasiden, er det i dag mindre håndfaste verdier: Algoritmer, ideer, merkevarer og andre immaterielle verdier utgjør en stadig større andel av selskapenes balanse.

I 1975 utgjorde immaterielle verdier rundt 18 prosent av verdien av de fem hundre børsnoterte selskapene, de såkalte S&P 500. I 2015 utgjør de over 80 prosent.

En del av veksten kan forklares med måten tallene er satt sammen på. Analytikere i banken Ocean Tomo så på selskapenes markedsverdier og trakk fra alle håndfaste verdier som eiendom og fabrikker. Når børsverdiene øker mer enn de bokførte driftsmidlene, slik de har gjort siden syttitallet, betyr det dermed at målet på immaterielle verdier også har økt automatisk med de stigende børsene. Likevel er det grunn til å tro at det ligger mer bak utviklingen. Finansanalytikere liker å følge utviklingen i den såkalte Price/Earnings raten, altså hvor mye man må betale for eierskap på børsen for et selskaps overskudd. Denne raten har økt med 2,5 ganger siden syttitallet. Men målet på immaterielle verdier har økt med 5-gangeren i samme periode.

Det har fått flere tenkere til å proklamere at vi er på vei inn i en ny tid for konsernet. Fox viser til professor Colin Mayer ved Oxfords Said Business School.

Han har identifisert syv stadier det moderne selskapet har utviklet seg igjennom siden middelalderen. De strekker seg fra å være enheter med tydelig eierskap og med takknemlighetsgjeld til staten, til organisasjoner med investorer uten noen form for forpliktelser til hverken nasjonen eller generasjoner annet enn den nålevende: Fra den spede begynnelsen med handelsselskaper som med kongelig charter reiste rundt på verdenshavene for å handle om eksotiske varer, innom det globale konsernet som hever seg over nasjonale bestemmelser, til det han navngir "The Mindful Corporation" som hverken har maskiner, mennesker eller penger.

Mayers ultimate Mindful-selskap er superappen WhatsApp som hverken har eiendeler, overskudd og knapt nok ansatte, men likefult ble kjøpt av Facebook for 22 milliarder dollar.

Mayers tror at selskapet har utviklet seg til å i stadig mindre grad dele interesser med samfunnet det eksisterer i. Det mindre håndfast det er, det mindre trenger det forplikte seg til land og generasjoner.

Fox ser forgreininger av tankene til den moderne debatten om skatt. Det er selskapene med mest immaterielle verdier som Google, Facebook og gigantene innen life science, som enklest flytter inntekt fra land til land for å unngå nasjonal selskapsskatt.

Dessuten er det selskapene med mest immaterielle verdier som ser ut til å bidra mest til utviklingen av ulikhet. Et patents verdi er lett å spore tilbake til den lille gruppen med forskere og gründere som bidro mest til utviklingen. Effekten av den ekstrem varianten av meritokratiet er at en liten gruppe sitter igjen med hele kaken.

Men det kan hende det finnes en løsning. Mayer har tro på hva han kaller "trusted corporation". Det er selskaper bygget på modellen til tyske Bosch og Bertelsmann og indiske Tata. Disse er eid av industrielle stiftelser - og ikke av aksjonærer. Dermed kan forpliktelsene forankres.

Andre løsninger vokser også frem. Fox peker på utbredelsen av såkalte Bcorp og Newco, en bevegelse der gründere forplikter seg til flere mål enn kun å tjene penger. Andre eksempler finner man innen den stadig voksende gruppen for sosiale entreprenører i Norge.

Her er en video fra foredraget til Colin Mayer ved British Society for the Humanities and Social Sciences avholdt tidligere i mars.