De geniale, men glemte mellomlederne

En gruppe internasjonale forskere, hvorav Handelshøyskolen BIs Samuli Knüpfer, stiller spørsmålet: Er dagens toppledere fødte ledere?

Svaret har de funnet i svenske sesjonsdata fra mellom 1970 og 1996.

Men først litt teori

Spørsmålet om ledere er født sånn eller blitt sånn, går mange år tilbake og kan fortsatt ikke sies å ha funnet et endelig svar. Mange psykologer vil hevde at de beste lederne er født med egenskaper som det er vanskelig å lære seg, som for eksempel det å ikke bekymre seg hele tiden og utstråle ro når det stormer som verst.

Andre, som for eksempel evolusjonsbiolog Eivin Røskaft, vil hevde at svaret er både og. 

– Alle har ledergen, men alle kan ikke utnytte dette potensialet fordi de ikke får med seg visse erfaringer. Vi må også huske at alle heller ikke har lederambisjoner, noe som er ubevisst. Stort sett finner vi rollene våre selv i livet, og ikke minst: Vi aksepterer rollene våre helt greit, sier Røskaft her.

Sesjonsdata

Så tilbake til de svenske rekruttene. Fordi man i årevis har undersøkt svenske 18-åringers høyde, helse og intelligens, som man også gjør i Norge, er dette data forskere liker å kombinere med livsutfall. Fordelen med å måle egenskapene så tidlig er at ingen kan sies å ha opparbeidet seg spesielt mye ledererfaring eller spesialistkunnskap, så eventuelle forskjeller er medfødt.

Knüpfer og kollegaene har dermed informasjon på 1,3 millioner menn. 26 000 av disse ble senere toppledere. For sammenligningens skyld har forskerne også sett på 6000 advokater, 9000 leger og 40 000 ingeniører. Forskerne ser spesielt på kognitive evner, ikke-kognitive evner og høyde. De kognitive testene er delt inn i fire deltester som undersøker flere sider ved intelligensen.

Psykologer danner seg et bilde av de ikke-kognitive evnene gjennom et intervju som ses i lys av familiebakgrunn. Psykologene ser blant annet på 18-åringens sosiale modenhet og emosjonelle stabilitet i denne prosessen. En høy score her krever at rekrutten utviser ønske om ansvar og tegn til uavhengighet. Dersom psykologen også kan ane trekke av utadvendthet, initiativ og standhaftighet, teller også det positivt.

Ikke-kognitive evner viktigst

Ikke overraskende er alle de tre variablene viktige for sannsynligheten for at en mann senere ble toppleder. Rangert kommer ikke-kognitive evner først som den variabelen som forklarer mest, deretter kognitive evner og høyde til sist.

Og ikke alle kan bli toppledere. Av de i utvalget som ble sjefer i de aller største selskapene (selskaper med mer enn 10 milliarder svenske kroner i aktiva), hadde alle mye høyere nivåer på alle variablene enn snittet i befolkningen ellers.

Men kanskje ganske mange kan bli toppledere, for konsernlederne hadde like nivåer eller bare litt høyere enn advokatene, legene og ingeniørene. Forskerne anslår at medianen av toppledere tilhører gruppen av de med de 5 prosent høyeste nivåene på de tre variablene (95-prosentilet), noe de mener ikke er eksepsjonelt høyt - særlig ikke siden han også tilhører gruppen på 0,1 prosent med høyest lønn (99,9 prosentilet).

De geniale mellomlederne

I forskernes datasett var det 18 000 menn som hadde like eller høyere nivåer på testene enn topplederne og som stagnerte i en mellomlederposisjon i de syv årene forskerne har sett på. Så det å være født med perferkte egenskaper for ledelse, trenger ikke bety at man når toppen, men det hjelper.