CERN ­skaper ­norske gründere

Forvirret? Ikke etter denne fortellingen om hvordan kjernefysiske kollisjoner under jorda mellom Frankrike og Sveits skaper høyteknologiske arbeidsplasser i Norge.

Ekstreme entreprenører

De som går rundt i tunellene sine og skyter med protoner er ingen vitenskapelige amatører, men de som lager arkivsystemer er ingen hvemsomhelster de heller hvis vi skal tro førsteammanuensis Øystein Widding ved NTNUs entreprenørskole. Han leder en årlig utflukt fra Trondheim til Geneve hvor et trettitall norske studenter settes til å lage forretningsplaner basert på teknologi fra CERN.

– Entreprenørskolens visjon er å skape et ekstremt studie hvor vi kombinerer teori og praksis for å utdanne verdens beste forretningsutviklere. Da må vi oppsøke ekstreme miljøer og ekstreme situasjoner for å oppnå ekstrem læring, slår Widding fast.

CERN er mest kjent for partikkelakseleratoren LHC (Large Hadron Collider) som ligger i en 27 kilometers sirkel under bakken mellom Frankrike og Sveits. Den er verdens største i sitt slag, og består i all sin enkelhet av et sett med rør hvor små partikler akselereres til nærmere lysets hastighet før de frontkolliderer med hverandre. Partiklene, eller protonene for å være helt presis, gjør unna de 27 kilometerne noe over 11.000 ganger i sekundet. Hvis vi ikke har gått surr i nullene skulle dette tilsvare en drøy milliard kilometer i timen.

Pusher grensene

Forskningen ved CERN omfatter mye mer enn denne ene akseleratoren, men alt har det til felles at det pusher grensene for menneskelig kunnskap. Det handler om forskning på fenomener tett oppunder The Big Bang.

– Mer ekstremt kan det vanskelig bli, sier Øystein Widding.

– Når en slik institusjon trenger nytt utstyr kan de ikke bare gå på Claes Ohlson og kjøpe en kobling. De må utvikle sin egen teknologi selv. Vi kommer inn når det blir snakk om å kommersialisere denne teknologien, for mye av den nyskapingen som skjer bak kulissene på CERNs laboratorier har et potensiale langt utover de vitenskapelige forsøkene de opprinnelig ble utviklet for.

Årlige studieturer

NTNUs entreprenørskole, som Widding var med på å starte opp i 2003, har siden 2008 hatt årlige studieprosjekter ved CERN. Studentene deles i tre grupper som tildeles hver sitt prosjekt som de skal utarbeide en forretningsplan for. Hvordan kan denne teknologien brukes kommersielt? Hvem kan ha interesse av å kjøpe produktet? Hvordan kan teknologien tilpasses, finansieres og markedsføres? Alle spørsmålene skal besvares i løpet av fem høyintensive arbeidsdager.

De første årene var dette i hovedsak en akademisk øvelse, men i det siste har fokuset dreid mer i retning av å skape prosjekter som faktisk kan settes ut i livet. Resultatet er at både i 2012 og i 2013 ble en av de tre gruppebesvarelsene omgjort til en gründerbedrift etter at studentene kom hjem.

– Begge bedriftene er nå i drift i Trondheim forteller Vetle Nilsen. Han var selv student på Entreprenørskolens utflukt til CERN i 2011. Erfaringen har foreløpig ikke gjort ham til gründer, men den har skaffet ham en jobb ved CERNs teknologioverføringskontor (TTO) i Geneve.

–  CERN har fått ganske mange uoffisielle spin-offs gjennom årene. Hovedsakelig er dette tidligere ansatte som setter opp konsulentbedrifter, ofte relatert til programvare med åpen kildekode som er utviklet her. Oppstartsfirmaer med produkter og tjenester basert på teknologi lisensiert fra CERN er det ikke like mange av, men vi ser en positiv trend. CERN har som policy at vi ikke tar eierandeler i oppstartfirmaer. I stedet lisensierer vi teknologien, men det å spre kunnskapene er uansett viktigere for oss enn å tjene penger på dem, slår han fast.

Flott nytt fotoapparat

For å forske på partikkelkollisjonene i LHC har CERN eksempelvis utviklet en detektorteknologi som kan ta 40 millioner «bilder» i sekundet. Vi kan bare fantasere om hva dette kanskje kan bety for vårt eget lille lommekamera en vakker dag. En annen teknologi som har direkte opphav fra CERN er Medipix, en detektorchip som i dag er grunnlag for fem ulike oppstartsbedrifter i fem ulike land.

– Noen videreutvikler den til bruk mot ulike industrielle funksjoner mens andre igjen bruker den mot undervisning. Den kan også benyttes innen medisin og romfart, for å ta et par andre eksempler. Chipen som opprinnelig ble utviklet til CERNs eget bruk har ført til oppstartsbedrifter i Spania, Tsjekkia, Nederland, Finland og Tyskland, forklarer Nilsen.

De to bedriftene i Trondheim har satset på to svært ulike produkter med to svært ulike markeder. En bedrift er basert på en studieoppgave fra 2012 og har tatt utgangspunkt i et arkiveringssystem for digital informasjon. Den andre stammer fra studieoppholdet i 2013 og arbeider med detektering av radon i bygg.

Fokus på læring 

– To norske gründerbedrifter som resultat av 20 prosjekter over syv år, er det så mye å skryte av?

– Husk at NTNUs samarbeid med CERN først og fremst tar sikte på læring, og at fokuset på å bruke prosjektene til faktiske etableringer er nokså nytt, sier Øystein Widding.

– En annen sak er at våre avgangsklasser på drøyt 30 masterstudenter etablerer noe sånt som 10 bedrifter per år, så CERNs prosjekter konkurrerer faktisk med ideer hentet andre steder fra. Men fortsetter det slik at én av tre årlige bedriftsideer fra Sveits blir til en realitet, så synes jeg det er bra. Alle våre studenter blir da heller ikke gründere. Omtrent halvparten går direkte inn i en oppstartsbedrift etter eksamen, mens den andre halvparten eksempelvis blir forretningsutviklere i den etablerte industrien eller de får kanskje en jobb i en TTO slik som Vetle Nilsen her i CERN.

Siles på vilje

Norge har vært medlem av CERN siden starten i 1954.

– Vi jobber aktivt for å nå industri i medlemslandene når vi markedsfører teknologi vi ønsker å kommersialisere, men hvis vi mottar en forespørsel fra industri eller akademia i et land som ikke er medlem av CERN, sier vi ikke nei med dette som begrunnelse, sier Vetle Nilsen.

– Vi samarbeider derfor med en rekke bedrifter og universiteter både i og utenfor gruppen av medlemsland. Flere universiteter sender studiegrupper hit slik NTNU gjør, men universitetet i Trondheim er det eneste som gjør dette som en fast årlig øvelse innenfor feltet teknologioverføring.

De studentene som da får komme dit, de som Entreprenørskolen tar inn på sitt toårige masterstudie, er de som viser den største viljen til å få til «noe» på egen hånd, fremhever Øystein Widding.

– Vilje er et viktig silingskriterium ved våre opptak. Vi ønsker å utvikle mennesker som alltid leter etter gode ideer og nye muligheter uansett hva de ellers gjør, og som dessuten er i stand til å gjøre noe med dem. Vi leter etter den samme driven som vi kjenner fra Peer Gynt; folk må ikke bare tenke det og ville det – de må også være i stand til å gjøre det. Og ingen steder kan de bedre lære å «gjøre det» enn i et så ekstremt miljø som CERN, sier han med ettertrykk!