Arbeidsrett: Spør juristne: Oppsigelse

Publisert: 12. november 2015 kl 14.52
Oppdatert: 21. januar 2019 kl 09.27

Spørsmål: Hei. Jeg er daglig leder i en restaurant som har svært mange besøkende i vår- og sommerhalvåret. Perioden fra 1. mars og ut september er høysesong og en svært hektisk tid for de ansatte. Det er veldig vanskelig for virksomheten om en ansatt sier opp sin stilling i høysesongen, da vi ikke har tid til å gjennomføre en ordentlig rekrutteringsprosess før sesongen er over. De ansatte har i dag en oppsigelsesfrist på tre måneder. Dette anser vi som for kort tid til å finne en god erstatning for en ansatt som sier opp. Jeg tenker at vi kan ordne dette ved at vi avtaler med de ansatte at dersom de sier opp i høysesongen, så må de stå i stilling frem til 30. oktober, uavhengig av hvilket tidspunkt de sier opp. Jeg er usikker på om jeg får alle nåværende og fremtidige ansatte med på dette og lurer på om vi kan tvinge gjennom dette dersom noen nekter å gå med på ordningen?

Daglig leder

Svar: Loven setter som utgangspunkt opp en oppsigelsesfrist på en måned. Fristen er gjensidig, og gjelder uavhengig av om arbeidsgiver eller arbeidstaker sier opp arbeidsavtalen. Hensynet bak oppsigelsesfristen er at den ansatte skal rekke å finne seg annet arbeid dersom han blir sagt opp og at arbeidsgiver skal rekke å finne en erstatning dersom den ansatte selv sier opp.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan imidlertid avtale en gjensidig oppsigelsesfrist på opptil tre måneder, slik tilfellet er i din virksomhet. Å avtale lenger oppsigelsesfrister vil derimot være problematisk. Loven sier nemlig at en arbeidstaker skal kunne si opp sitt arbeidsforhold uten grunn og med en oppsigelsesfrist på tre måneder. Hensynet bak lovbestemmelsen er å sikre at arbeidstaker ikke skal bli bundet til en arbeidsgiver mot sin vilje over lengre tid.

Du kan altså ikke pålegge hverken nåværende eller fremtidige ansatte lengre oppsigelsesfrister mot sin vilje. Spørsmålet er dermed om det er i orden med lenger oppsigelsesfrister dersom den ansatte er enig i en slik løsning.

Det finnes eksempler på at lengre oppsigelsesfrister har vært godkjent etter frivillig avtale. Dette har imidlertid vært forbeholdt de tilfeller hvor den ansatte har mottatt helt spesielle ytelser fra arbeidsgiver, mot å binde seg til arbeidsgiver i en viss periode. Eksempelvis så har den ansatte fått betalt en spesiell utdanning som er relevant for arbeidsgiver. Det må altså være en forutsetning for lengre oppsigelsesfrister at den ansatte oppnår noe ut over det ordinære i et arbeidsforhold. Videre må hun eller han ha en slik stilling og posisjon at vedkommende er i stand til å overskue konsekvensene av sitt valg.

Slik du beskriver din sak oppnår ikke de ansatte noe ekstraordinært her. Lovens system legger dermed opp til at de ansatte da heller ikke frivillig kan fraskrive seg sin lovfestede oppsigelsesmulighet på tre måneder. Dere må med andre ord vurdere andre løsninger for hvordan dere kan dekke deres arbeidsbehov om en ansatt sier opp i høysesongen.

Saken fortsetter under annonsen

SBDL v/advokat Marianne Gjerstad