Slag mot skatteparadisene

Hundrevis av milliarder unndras beskatning gjennom skatteparadisene. EU har kamp mot skatteparadisene som en prioritert oppgave. Det er et langt lerret å bleke. Dette handler også om å tvinge de store, internasjonale konsernene til større åpenhet og mindre frihet til å flytte penger ut av og inn i landene hvor de opererer.

Regjeringen vedtok i desember en forskrift om land-for-land-rapportering for de som driver innen olje, gass, mineraler og skog. Det kreves at de oppgir hele selskapsstrukturen, inkludert selskaper i skatteparadisene. Men så lenge de ikke må oppgi regnskapstall, er det ikke all verdens en oppnår.

– Skal poenget med disse reglene være å ha et redskap mot skatteunndragelse og skatteunngåelse, må man rapportere for hele selskapsstrukturen, sier Marianne Marthinsen (Ap), nestleder i Finanskomiteen til Vårt Land. 

Hun mener det ikke holder å legge opp til å vurdere hvordan loven virker etter tre år, slik det ser ut til at Finansdepartementet legger opp til.

Når regjeringen virker tilbakeholdne, skyldes det at en er redd for at internasjonale selskaper ikke skal finne det attraktivt å etablere seg i Norge. Høyres Svein Flåtten sier til Vårt Land at det ikke alltid er like lett «å si akkurat hvor verdiene skapes».

– Jeg synes det er fornuftig at man i disse spørsmålene ikke løper skoene helt av seg. Dette dreier seg om arbeidsplasser og næringer som trenger forutsigbare rammevilkår, sier Flåtten.

Med en slik holdning som Flåtten viser, vil det ikke skje mye. Det er bedre enn ikke noe, for det signaliserer en holdning og det tvinger selskapene til noe større åpenhet, men regjeringen må våge å ta sterkere lut i bruk.

Storbritannia har hatt en lov om åpenhet siden 2006. Selskaper som ikke betaler skatt, har fått mye negativ oppmerksomhet i mediene. Da britisk presse for to år siden kunne fortelle at kaffekjeden Starbucks ikke betalte skatt, begynte kunder å boikotte kjeden. Det endte med at flere butikker måtte stenge. Til slutt ga selskapet beskjed om at de frivillig ville betale 100 millioner kroner i skatt.

I Storbritannia startet organisasjonen Action Aide en kampanje der de truet selskaper med å offentliggjøre den kunnskapen de hadde om selskapenes skattedisposisjoner. Dette er opinionen opptatt av. Selskapene frykter for å bli hengt ut i mediene.

I sommer ble det lagt fram en forskningsrapport som viser at selskaper som blir tvunget til åpenhet, i gjennomsnitt økte betalingen av skatt med 200 millioner kroner.

– Det virkelig overraskende her er at mange av selskapene som ikke rapporterte slik de skulle, valgte å trekke seg ut av de mest aggressive skatteparadisene når de måtte offentliggjøre hvor de hadde datterselskaper. Det er også overraskende at skatteinnbetalingen fra dem økte så betydelig, sier Jarle Møen, professor ved Senter for skatteforskning på Norges Handelshøgskole til Vårt Land.

Det finnes ikke tall på hvor mange milliarder den norske staten taper på at bedrifter plasserer en del av sine finansielle aktiviteter i skatteparadiser. Marianne Marthinsen mener det er snakk om betydelige beløp.

Hun mener strengere krav om innsyn i skatteparadiser vil kunne gi privatpersoner lavere skatt. Dermed utfordrer hun regjeringen til å trekke skatteparadisene inn i den norske skattedebatten.

Er det noen som bør tvinges til å betale mer skatt, er det de internasjonale konsernene.