Avviser teori om glass-stup

Konsulentselskapet Stragegy& har analysert utskiftning av toppsjefer i verdens 2500 største, børsnoterte selskaper. Tallene viser at i løpet av de ti siste årene har 38 prosent av de kvinnelige toppsjefene mistet jobben. I samme perioden var det betydelig færre, 27 prosent, av de mannlige toppsjefer som måtte gå.

Daily Telegraph og andre medier har pekt på fenomenet glass-stupet som en mulig forklaring.

Teorien om glass-stupet viser til at kvinner har en tendens til å blir satt til å lede virksomheter som er i krise. I en krise øker sannsynligheten for å feile. Eller, som det sies i en artikkel i Daily Telegraph: Kvinnene blir dyttet utfor et glass-stup.

I et intervju i Ukeavisen Ledelses papirutgaive avviser Per-Ola Karlsson, senior vice president i Strategy&, teorien om glass-stupet. Strategy& (tidligere Booz&co) står bak en årlig undersøkelse om de globale lederskifter. Karlsson har jobbet med undersøkelsene de siste syv årene.

Tallene betydelig flere kvinner enn menn har måttet gå fra toppsjefjobber  i perioden 2003-2013. Det er flere mulige årsaker til dette, mener Karlsson, men han kjøper ikke forklaringen om glass-stupet.

– Jeg har også lest om glass-stupteorien, men min oppfatning er at dette er spekulasjoner. Jeg har testet denne problemstillingen på ganske mange personer når jeg har holdt presentasjoner rundt om i verden. Akkurat dette aspektet er det ytterst få som kjenner seg igjen i. De fleste stiller rister på hodet. Jeg tenker at det er en del teorier som er basert på noen få, velpubliserte situasjoner. I USA er det noen få kvinnelige toppledere som har tatt noen veldig risikofylte oppdrag, og derigjennom skapt en myte. Jeg tenker at dette skjer, men at det ikke er veldig vanlig, sier Per-Ola Karlsson til Ukeavisen Ledelse.

– Det vi alltid har sett i undersøkelsene våre er imidlertid at det er langt mer sannsynlig at toppledere som er rekruttert utenfra får sparken enn at interne kandidater blir tvunget til å gå. Kvinnelige toppledere blir i større grad enn menn rekruttert eksternt. Dermed øker også sannsynligheten for at de får sparken. I noen tilfeller er det en fordel å komme utenfra, men det vi oftere ser, er at eksterne kandidater ikke forstår problemene, kulturen og mulighetene like godt som interne kandidater. De har dermed vanskeligere for å lede forandringer.

En annen mulig årsak til at kvinner oftere får sparken, er at styrene oftere tar litt større risiko når de velger en kvinnelig kandidat, tror Karlsson. Det har de siste årene vært stort fokus på å få opp kvinneandelen på toppen av næringslivet. Hvis valget står mellom en mannlig og en kvinnelig kandidat, kan selskapets ønske om en kvinnelig toppleder veie så tungt at tvilen komme kvinnen til gode.

– Over tid kan litt mer risikofylte valg slå ut på statistikkene, sier Karlsson, som heller ikke ser bort fra at kvinnelige toppsjefer blir direkte motarbeidet av menn i en del kulturer.

– I Norden er likestillingen kommet langt, men det er ikke alle menn som ønsker å se en kvinne lykkes. Det finnes en del veldig maskuline kulturer rundt om i verden.

Begrepet glass-stup henspeiler til et begrep som har vært mye brukt i diskusjonen rundt kvinnelige ledere; glasstaket. Glasstaket var et bilde på det man mente var usynlige hindre som forhindret kvinner fra å nå topplederstillinger. Her i Norge har sosiolog og forsker Anne Grethe Solberg i sin doktorgrad konkludert  med at glasstaket som forhindret kvinnelige mellomledere å nå toppen er borte. I studiene sine fant hun at de samme karrieremekanismene gjelder for både kvinner og menn. 

Les hele saken i e-avisen nå!

Dette er et utdrag fra hovedsaken i siste utgave av Ukeavisen Ledelse (nr. 28 2014), som handler om en analyse av utskiftningen av toppsjefer i verdens største selskaper – statistikk, mekanismer, myter og resultater. Klikk her for å lese e-avisen.

Er du ikke abonnent? Registrer deg her og få første måned gratis.