Ønsker utlendinger til å bygge norsk veier

– Jeg synes, ærlig talt, ikke at de fire opposisjonspolitikerne som uttalte seg om veipolitikk til Mandag Morgen i forrige nummer kom med de store, banebrytende løsninger på utfordringene vi står overfor, sier Marit Arnstad. Statsråden tilføyer at hun med interesse har studert forslagene fra Øyvind Halleraker (H), Bård Hogsrud (Frp), Hans Olav Syversen (KrF) og Trine Skei Grande (V). 

I reportasjen tok de fire politikerne bl.a. til orde for å løsrive store veiprosjekter fra statsbudsjettet og heller organisere dem som selvstendige prosjekter med annen finansieringsform enn i dag. Dessuten ønsker de å gjøre Statens Vegvesen mer profesjonell som byggherre. Ønsket om å satse på OPS – offentlig-privat samarbeis – er dessuten sterk hos alle de fire partiene (se tekstboks).

På ett punkt er Marit Arnstad helt enig med opposisjonen: Det er behov for en ny og smidigere organisering for å få bedre veier på kortest mulig tid. Bedre organisering betyr også å redusere kostnadene. Hun har likevel med en viss undring merket seg Høyres klippetro på offentlig-privat samarbeid. 

– Jeg er ingen prinsipiell motstander av OPS, men jeg er sannelig spent på hvilken finansminister fra Høyre som vil gi grønt lyst til å sette i gang 20 OPS-prosjekter, slik Halleraker forskutterer! sier Arnstad lattermildt.

«Ingen Sareptas krukke»

– Hvis man innbiller seg at OPS er det store grepet for å få mer penger til veier, må man tro om igjen. OPS er ikke gratis. Kostnadene belastes uansett statsbudsjettet. Vær klar over at de tre prøveprosjektene som er i drift belaster inneværende års budsjett med 400 millioner kroner. Når Høyre, med tilslutning fra de øvrige opposisjonspartiene, er så fasinert av OPS, betyr det med andre ord at de skyver regningen foran seg. Nei, OPS er ingen Sareptas krukke! Uansett hvilken regjering som styrer etter valget neste år, vil bevilgningene til samferdsel stå i forhold til andre offentlige oppgaver, og jeg har ikke forstått det annerledes enn at Høyre forstsatt holder fast på handlingsregelen, understreker samferdselsministeren.

– Men du er som du selv sier ingen prinsipiell motstander av OPS?

– Nei, for prosjektene har nok ført til raskere utbygging enn vi ellers har vært vant med. Men den effekten kan vi oppnå på annen måte, uten å satse så sterkt på privat kapital. Det ser vi et godt eksempel på når det gjelder utbyggingen nordover fra Gardermoen. OPS er først og fremst en alternativ finansieringsform i forhold til det vi har vært vant til, sier hun. 

Større forutsigbarhet i planleggingen

– Hva er da dine egne visjoner for å fart i veibyggingen?

– Først og fremst trenger vi større forutsigbarhet både i finansieringen og i planleggingen. Det kan vi få til både i offentlig regi og hvis vi velger OPS-modellen. Kortere planleggingstid er absolutt nødvendig, og jeg merker meg at alle er på leting etter det forløsende grepet i så måte. Det er bare å konstatere at samferdselsprosjektene blir større og større, og stykkevis utbygging er ikke god økonomi. Dessuten har jeg tidligere sagt at vi trenger en «smartere kontraktstrategi». Det betyr at vi må være åpne for mange ulike kontrakt- og prosjektmodeller. Derfor synes jeg at den ideologiske debatten om OPS er kunstig, for flere aktuelle løsninger er ganske lik OPS, sier Arnbstad, og kommer med et konkret tiltak:

– Vi må for eksempel erkjenne at vi har kapasitetsproblemer på entreprenørsiden. Derfor er vi nødt til å engasjere flere utenlandske selskaper for å få realisert prosjektene. 

– Men det kan nok få piggene ut hos mange i den rød-grønne leir, særlig i fagbevegelsen?

– Sosial dumping er uaktuelt. Forutsetningen for å invitere utenlandske selskaper hit er selvsagt at rimelig lønns- og arbeidsvilkår er på plass.

På topp i Norden

– Hvorfor er den rike oljenasjonen Norge fortsatt et u-land når det gjelder veistandarden?

– Jeg deler ikke den beskrivelsen, for den gir et fortegnet bilde av realitetene. Vi har riktignok mange udekkete behov, og vi har vært for dårlig med vedlikeholdet. Det er et langt synderegister som mange regjeringer må ta ansvaret for. Når det er sagt, vil jeg gjerne ha nevnt at vi hvert eneste år bruker flere kroner på veinettet enn noe annet nordisk land. 

– Gul midtstripe mangler likevel på lange strekninger på Europaveiene i Norge. Burde ikke slik stripe være en selvfølge?

– Det er ingen selvfølge i dag. 

– Ser du for deg den lange kyststamveien fra Trondheim til Egersund som ferjefri om noen år?

– Jeg vil ikke si så mye konkret om enkeltprosjekter, ettersom arbeidet med Nasjonal Transportplan pågår for fullt. Men jeg er fullt klar over at en ferjefri E39 er kjempeviktig for industri og næringsliv ellers, sier Marit Arnstad.