Volden kan gi Chavez banesår i valget

Sør-Amerika er beryktet for høy kriminalitet og mye vold. Fattigdom og interne kamper om narkotikatrafikken har vært blant forklaringene. 

Men i det oljerike landet Venezuela har kriminaliteten og volden eksplodert ytterligere etter at Hugo Chavez kom til makten i 1998. Det kan få en avgjørende betydning for presidentvalget som holdes 7. oktober. Selv om Chavez leder klart på de fleste meningsmålingene over motstander Henrique CaprilesRadonski, er den økende volden et problem som kan gi opposisjonen medvind i valgkampen. 

I hovedstaden Caracas er situasjonen så ille at de færreste tør å bevege seg ute etter mørkets frembrudd. En av dem som selv har opplevd å bli kidnappet to ganger siden 2004 er Frances Hung (40).

– Det har alltid vært kriminalitet i Caracas, men nå er det riktig ille. Før var kidnapping noe som vi hørte om fra Colombia. Nå er det en dagligdags ting som skjer til alle døgnets tider, forteller Hung. 

Kidnappingene er av typen «lynkidnapping» der du får en pistol rettet mot hodet og der forbryterne tvinger deg til å sitte i passasjersetet. I løpet av noen få timer blir du tvunget til å gi fra deg bankkort, kontanter, mobiltelefon og andre verdisaker. Til slutt kaster de deg i beste fall av på et øde sted før de forsvinner med bilen, forteller Hung. Ofte tvinges ofrene til å ta med kidnapperne hjem, der de forsyner seg av det som måtte være.

I 1998 hadde Venezuela 50 kidnappinger. I fjor var tallet 13.000.

Hung mener økningen i kriminaliteten skyldes at regjeringen til Chavez ikke bryr seg.

– Hittil har Chavez lagt fram 19 planer for hvordan kriminaliteten skal bekjempes. Nå jobber han med den 20. Han er også redd for offentlig debatt. Chavez ønsker å fremstille Venezuela som et glansbilde som har lyktes med fattigdomsbekjemping. Han har skaffet seg en fin og stor lobby, særlig i Europa. Men det som folk her er opptatt av er offentlig sikkerhet, økonomi og helse. Det har han ikke gjort noe med, sier Hung.

Strutsepolitikk

De offentlige statistikkene over antall mord stopper i 2004, seks år etter at Chavez kom til makten. Den frivillige organisasjonen Observatório Venezuelano da Violência mener det skyldes den galopperende økningen. Fra 1998 til 2004 mer enn fordoblet antall mord seg – fra 4550 til 11.342 (se figur 1).

– Regjeringen må forklare hvorfor de stoppet å offentliggjøre statistikken. Men å skjule de egentlige tallene blir for meg ren og skjær strutsepolitikk, sier sosiologen Roberto Briceño-León, som leder Observatório Venezuelano da Violência, til nettstedet Ultimosegundo. Han mener en viktig grunn til økningen er at ingen blir straffet. Ifølge Briceno-Leon blir det i 92 prosent av tilfellene ikke funnet en gjerningsmann. Han mener også at Chavez plan om å lage en «folkehær» som skal gjøre motstand mot et eventuelt kuppforsøk har bidratt til en revolusjonsromantikk der folk ikke lenger respekterer lover og normer.

– Politiet står bak en del av mordene og ugjerningene, sier Frances Hung. Hun mener at mange av Chavez’ tilhengere føler at de nå har fått blankofullmakt til å gjøre som de vil.

– Mange av dem har fått utdelt våpen uten lovlig registrering, sier hun. 

Verre enn Irak

Den norsk-venezuelanske aktivisten Thor Halvorssen Mendoza, som står bak Oslo Freedom Forum og Human Rights Foundation opplevde i 2004 at hans egen mor ble skutt og skadet i en fredlig demonstrasjon. 

– Jeg har også selv opplevd flere ganger å ha fått en pistol rettet mot hodet i Caracas, forteller Halvorssen. Han mener at så mange som 157.000 mennesker er drept siden Chavez ble valgt som president.

– Situasjonen i Caracas er så ille at likhusene ikke har nok plass på kjølerommene. Hvis du sammenligner statistikken med antall døde som følge av Irak-krigen, så er det flere som dør Chavez´ sosialistiske paradis.

Venezuela ligger, sammen med flere av sine naboer i Latin-Amerika, blant de landene i verden med flest drap i forhold til antall innbyggere – hele 46 drap hvert år per 100.000 innbyggere. Til sammenligning er dette tallet 0,6 i Norge. (se figur 2). 

Halvorssen mener regjeringen ikke er interessert i å bekjempe kriminaliteten.

– Chavez har ingen interesse av en uavhengig dømmende statsmakt fordi en slik makt også ville kunne dømme korrupsjon, etterforske narkotikatrafikk innen hans egen familie og i regjeringens innerste krets. Et fungerende justisvesen ville måtte undersøke omfattende økonomisk kriminalitet innen det statlige oljeselskapet PDVSA der milliarder er forsvunnet, og omfattende våpenavtaler der store verdier er stjålet fra offentligheten, sier Halvorssen.

Nye klasseskiller

Under Chavez har en ny klasse blitt rike, mener Halvorssen. Den nye klassen kalles i Venezuela for «boliburguesia» – et ordspill som spiller på Chavez´ bolivarianske revolusjon og borgerskapet. Kritikerne mener det har vokst frem et nytt korrupt oligarki under Chavez, som har melket det statlige oljeselskapet PDVSA for milliarder av kroner. 

Venezuela er det landet som har de nest største oljereservene i verden og er per i dag verdens 13. største oljeeksportør (se figur 3).

– Det er en enorm forskjell på landets nye rike og de fattige. Men de nyrike har tilgang til både våpen og bodyguards, og er i mange tilfeller kriminelle selv. Mange av medlemmene i kongressen har en fortid som straffedømte. Dette har ført til at kriminaliteten er spunnet ut av kontroll. Og når folk er redde og mest opptatt av å unngå å bli robbet eller drept, så minsker det også lysten til å delta i den politiske kampen eller lage trøbbel, sier Halvorssen.

Fredsmarsj

Regjeringen innrømmer at Venezuela har problemer med volden og kriminaliteten. De legger hovedsakelig skylden på sosiale forhold. Nylig ble det holdt en fredsmarsj i Caracas der flere tusen unge deltok.

– Denne mobiliseringen viser verden at vi ikke er redd for å konfrontere volden. Vi skal vinne over den ved kreativitet, fred, kjærlighet og dialog, sa representanten for Chavez, ifølge nettstedet Venezuelanalysis. Ifølge kongressrepresentanten Freddy Bernal er kampen mot volden noe man ikke greier å løse over natten.

– Volden er et sosialt problem og noe vi må gjøre noe med. Men vi har gjort viktige endringer for å få bukt med voldskulturen, sier han.

Både Frances Hung og Thor Halvorssen mener at kriminalitetsbekjempelse sammen med arbeidsledighet står på toppen av agendaen for velgerne.  

– I motsetning til hva mange intellektuelle tenker i sine behagelige kontorer i Norge, er ikke folket så glad i en revolusjon som har gjort gatene om til en krigssone, sier Halvorssen.