Vinddrevet moro i København
Tivoli er selve symbolet på løssluppenhet: Frydefulle angsthvin, bråkelyder, rockelyder, rød pølse eller økologipølse, gourmetmåltid og lysshow som i kongelige sirkler kanskje kalles for lysfontener, og der det å holde på lommeboken har vært en nødvendig om enn fåfengt målsetning. For det er alltid en karusell som ser litt mer skummel ut enn den forrige. En ny fristelse som ikke er prøvd før, eller en opplevelse fra i fjor som ga mersmak.
Nesten fire millioner mennesker besøker Tivoli i løpet av ett år, for københavnerne er den en tradisjon, for mange nordmenn er besøket årets feriehøydepunkt. Og det er tross alt bare sommer en gang i året og knapt nok det i de skandinaviske landene.
Så Tivoli er ikke akkurat den plassen der du tenker mest på å spare eller på klimaet og klodens dystre framtid.
Bortsett fra dem som jobber der da.
– Vi bruker veldig mye energi. Vi bruker mye på forlystelser, vi bruker det på lys og vi bruker det på kjøkkenet, forteller Ellen Dahl, kommunikasjonsrådigiver ved Tivoli i København.
Allerede i 1996 begynte selskapet å tenke miljø. De innså at det å ha en miljøprofil også ville være viktig for de besøkende. Samtidig er Tivolis kjennemerke alle lysene og lyspærene. Du møter dem allerede ved inngangen. Ingen god match.
– Vi har 120.000 elektriske pærer. For 18 år siden var alle glødepærer, og det er jo også slike pærer folk forbinder Tivoli med, sier Dahl.
Glødelamper gir en helt annen lysopplevelse enn dagens LED-pærer. (LED: Light emitting diode). Å bytte fra glødelampe til LED gir betydelige økonomiske og miljømessige besparelser.
– Men LED gir et «koldt» lys – det er ikke pent. Glødelampen – med «den lille ildkule» – er en del av Tivoli-opplevelsen. LED blir ikke det samme, sier Dahl.
Likevel er Tivoli i ferd med å skifte ut glødelampene. LED-lamper reduserer effektforbruket fra 15 til 1,6 watt. Samtidig forteller Dahl at de jobber med å utvikle nye lysskjermer som gir en mer estetisk riktig Tivoli-stemning.
Hittil er 3700 lyspærer skiftet ut ,som til sammen gir en besparing på 60.000 kWh i året. Totalt bruker Tivoli 10 millioner kWh i året.
Karbonnøytral målsetting
I 2008 innledet Tivoli et tett samarbeid med energileverandøren Dong, en av Danmarks største. Hovedformålet med samarbeidet er at Tivoli skal bli karbonnøytralt. Strømmen leveres fra en vindmølle som står i havet sør for København. Den er 165 meter høy og representerer det aller siste innen vindmølleteknologi. Tivoli ble med dette verdens første fornøyelsespark som kun bruker fornybar energi.
– Men vi er ikke dummere enn at vi skjønner at vi får levert strømmen via nettet slik alle andre i Danmark gjør. Så vi vet ikke om akkurat den strømmen vi bruker kommer fra kull, atomkraftverk eller andre kilder. Selv om vi også betaler en litt høyere pris, er målet vårt å skape en etterspørsel etter fornybar energi, forteller Dahl.
Tivoli håper derfor at de kan være til inspirasjon for andre som tar den globale miljøtrusselen på alvor.
– Dessuten er det jo flott å kunne skryte at vi er verdens første fornøyelsespark som er basert på vindkraft, sa Tivolis direktør Lars Liebst da avtalen med Dong ble kunngjort.
– Også på kjøkkenene og i restaurantene har vi sett at vi kan spare mye energi. Mye handler om å være bevisst. Derfor er vi streng på at sistemann som forlater et rom skal passe på å skru av all energi, sier Dahl.
Satsingen har så langt gitt resultater.
– I 2007 bestemte vi oss for at vi i innen 2012 skulle ha kuttet energibruken med 10 prosent. Vi er nesten i mål, men mangler fortsatt 0,15 prosent, sier Dahl.
For tilreisende er det kanskje fornøyelsesparkens mulige og umulige apparater som har størst tiltrekkingskraft. For de lokale er Tivoli også et kulturelt senter med et bredt tilbud. Blant annet arrangeres det rockekonserter hver fredag.
– Jeg vet ikke hvordan det er i Norge, men i Danmark synes vi virkelig at rock og øl hører sammen, sier Dahl.
Når det er stinn brakke og stor stemning kan man selvsagt ikke servere øl i flasker, men plastbeger kaster folk vanligvis fra seg etter bruk.
– Derfor har vi har innført en ordning der du kjøper et plastikkbeger for fem kroner. Leverer du det tilbake når du går, får du 10 kroner tilbake. Vi har beregnet at vi på denne måten sparer 10 tonn med plastikk. Dessuten slipper vi all opprydningen, så her snakker vi om en dobbel gevinst, sier Dahl.
Over hele Tivoli fins det nå panteordninger for plastkrus, -begre og -kopper som deretter vaskes før ny bruk. 10 tonn utgir omtrent én million plastikkrus ifølge Tivolis egne beregninger. De praktiserer også kildesortering.
Fornøyelig kunnskapsformidling
Utover de konkrete tiltak om energisparing og vindenergi har klimapartnerskapet med Dong et tredje ben som handler om å øke bevisstheten om klimainnsatser andre steder i Danmark.
De fleste som besøker Tivoli opplever nok stedet som en ren fornøyelsespark. Og barn i alle aldere som har besøkt parken har fått testet sine fysiske grenser for hva en menneskekropp kan utsettes for. Og hva er det som egentlig skjer med pulsen når man stuper ned fra «det Gyldne Tårn»?
Det vet mange danske skoleelever etter at Tivoliet begynte med sine faglige dager der skoleelever inviteres for å lære naturvitenskap med både hode og hjertet. De to siste årene har over 25.000 skoleelever deltatt i dette prosjektet, som har som formål å få opp interessen for de naturvitenskaplige fagene. Hva er energi, hvordan fungerer energi og hva kan vi gjøre for å redusere bruken av energi? er blant spørsmålene elevene skal finne svar på gjennom praktiske forsøk i parkens mange apparater der de får testet gravitasjonslæren på alvor.
Tivoli er som fornøyelsespark opptatt av at de kan bidra til praktisk og konkret viten om hvordan redusere energiforbruket og dermed gi elevene en større forståelse for klodens ve og vel. De mener at forståelse for naturfagene er helt nødvendig dersom verden skal greie å løse klimaproblemene.
Oppgavene er tilpasset for de enkelte klassetrinn opp til videregående skole.
– Hvorfor ikke lage en vindmøllekarusell?
– Ideen med en vindmøllekarusell er morsom. Vi har faktisk noe som minner om dette. Flysimulatoren Vertigo generer 25 prosent av strømmen den forbruker ved å samle opp energien når den bremser ned bremser, sier Dahl.