Vil sluse forsikringsmilliarder til infrastruktur

Fra norske KLP til tyske Allianz - Europas forsikringsnæring forvalter enorme verdier på vegne av kundene. Forsikringskjempene vender nå blikket mot omstillingen som foregår i Europas energisektor, der Tyskland går foran i overgangen fra fossil til fornybar energi. Dette vil kreve enorme investeringer, og kapitalforvalterne mener forsikringsselskapenes behov for langsiktig avkastning gjør dem spesielt godt egnet som investorer.

Både i Norge og andre europeiske land søker forsikringsselskapene aktivt etter investeringsmuligheter i energi og infrastruktur. For eksempel overtok tyske Munich Re via sitt forvaltningsselskap MEAG nylig tre britiske vindparker. «Ja», svarer pressetalsmann Josef Wild i MEAG kontant på spørsmål om det er interessant å investere også i Norge.

Infrastruktur i vid forstand, inkludert energiproduksjon, er svært godt egnet for langsiktige penger som særlig livsforsikrings- og pensjonsselskaper og pensjonskasser forvalter, fremhever Idar Kreutzer, nytiltrådt sjef for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

– Det er et ønske om å investere i denne typen aktiva, og jeg tror potensialet er relativt stort. Imidlertid er det begrensninger, dels på politisk nivå, dels i regelverket, som dessverre medfører at norske livsforsikrings- og pensjonsvirksomheter i liten grad har hatt adgang til å delta i den utviklingen som vi ser kommer meget sterkt internasjonalt, nemlig at slike virksomheter deltar i langsiktige infrastrukturinvesteringer, sier Kreutzer til Mandag Morgen.

En undersøkelse Finanstilsynet nylig foretok gir støtte til denne vurderingen. Adgangen norske livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak har til å investere i infrastruktur er i realiteten mer begrenset enn selskaper i de andre nordiske landene, Tyskland, Storbritannia, Italia og Frankrike, konkluderer tilsynet. 

Forsikringsaktører i land som Tyskland klager imidlertid også på at regelverk legger hindringer i veien. Bransjen arbeider sammen for endringer i EU-direktivet Solvens II, som nå er underveis i EU-systemet - for å forhindre at høye egenkapitalkrav skal gjøre investeringer i infrastruktur mindre attraktivt. Hovedpunkter i Mandag Morgens analyse:

• Jakt på sikker avkastning: Leter etter alternativer når statsobligasjoner svikter.
• Forsikringsfremmed: Norske regler favoriserer utenlandske aktører.
• Lobbykamp: Forsikringsnæringen ønsker å påvirke EU-direktiv for å åpne tilgang til infrastruktur.

Stabilt og forutsigbart

Statsgjeldskrisen i Europa er en av årsakene til at forsikringsgruppenes kapitalforvaltere må jakte på alternative investeringsmuligheter. Antatt sikre statsobligasjoner som de tyske gir nå svært lav avkastning, mens kriselandenes statsgjeld er for usikker. Det skaper problemer for liv- og pensjonsselskaper, som må møte langsiktige forpliktelser til garantert avkastning. 

Prosjekter innen energi, både produksjon og nett, samt øvrig infrastruktur fremstår i denne situasjonen som attraktive, sier flere aktører Mandag Morgen har snakket med. Avkastningen er god og sikkerheten anses som høy. Ofte er offentlige myndigheter motparter.

– Avkastningen er god og stabil, og det er en forutsigbarhet i det. En kunne sikkert fått høyere avkastning andre steder, men som en måte å matche forpliktelser med lang løpetid på, så kan slike investeringer være svært godt egnet, sier kommunikasjonsdirektør Jan Otto Risebrobakken i Storebrand.

MEAG planlegger å plassere 2,5 milliarder euro i fornybar energi de kommende årene, forteller Josef Wild. I tillegg kommer 1,5 milliarder euro i infrastruktur som energi, transport og telekommunikasjon. MEAG har blant annet investert i høyspentnett og gassnett i Tyskland. Innen fornybar energi ser Wild muligheter i Norge, selv om manglende eller mindre sjenerøse støtteordninger gjør at investorer står overfor større markedsrisiko her.

– Vindkraft, særlig landbasert, så vel som vannkraft hører, ved siden av investeringer innen energilagring, til de mest attraktive områdene, påpeker Wild overfor Mandag Morgen.

Allianz har kommet enda lenger enn Munich Re. Europas største forsikringsselskap er allerede eier av 34 vindparker og sju solenergianlegg. Avkastningen av fornybarprosjekter ligger på rundt 7 prosent, ifølge direktør David Jones i Allianz Specialized Investments. Forvalterne av forsikringsmidler planlegger langsiktig. Vind- og solanleggene vil de beholde hele levetiden, altså i flere tiår.

Misnøye med norske særregler

Norske aktørers investeringer på feltet er foreløpig begrenset. Statoils salg av andeler i infrastrukturselskapet Gassled (eier gassrørledninger fra Norge til kontinentet) i fjor trekkes av flere norske selskaper frem som eksempel på uheldige konsekvenser av norske reguleringer. Andelene ble overtatt av et holdingselskap med Allianz, et canadisk pensjonsfond og et statlig fond fra Abu Dhabi som eiere. Norske interessenter var utelukket fordi Gassled er et ansvarlig selskap, en selskapstype forsikringsselskaper ikke kan være eiere i.

Finansdepartementet åpnet i fjor for at forsikringsaktører kan investere mer i unoterte aksjeselskaper som eier infrastruktur. Foreløpig har imidlertid Finanstilsynet bare fått én søknad knyttet til den bestemmelsen. Det var da KLP ønsket å kjøpe 35 prosent av TrønderEnergi Nett. Finanstilsynet anbefalte søknaden, men departementet avslo den og tillot KLP kun å overta 15 prosent av nettselskapet.

– Vi var selvfølgelig skuffet over avslaget etter at Finanstilsynet hadde tilrådet at vi kunne kjøpe hele andelen vi ønsket. Vi har slått oss til ro med det, men vi mener fremdeles at kraftnett er en veldig riktig form for investering for et pensjonsforsikringsselskap. Det er langsiktig, det har en relativt forutsigbar avkastning, det er gjennomregulert, sier direktør Per Victor Nordan i KLP til Mandag Morgen.

Årsaken til avslaget er en egen bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven som begrenser investeringer i såkalt forsikringsfremmed virksomhet. Defineres virksomheten slik, kan forsikringsselskaper maksimalt eie 15 prosent. Denne bestemmelsen setter en «vesentlig begrensning» for forsikringsselskapenes mulighet til å investere i infrastruktur, konkluderer Finanstilsynet i et brev til Finansdepartementet, etter å ha sammenlignet de norske betingelsene med sju andre europeiske land. «Dette medfører at investeringsadgangen for norske livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak i realiteten er mer begrenset enn for forsikringsselskapene i de øvrige landene», skriver tilsynet.

Finansdepartementet har i år slått fast at det ikke er en aktuell problemstilling å endre reglene for å la aktører som forsikringsselskaper investere ytterligere i infrastruktur i Norge. Foreløpig har dermed utenlandske aktører et konkurransefortrinn.

– Norsk regelverk på dette området gjelder bare for forsikringsselskaper med hovedsete i Norge.  Selskaper med hovedsete i EØS er underlagt regler i sine hjemland, men har adgang til å drive virksomhet i det norske markedet innenfor de konsesjonene de har fått tildelt i hjemlandet, sier spesialrådgiver Lene Tofte Dønvold i Finanstilsynet.

Forventer lobbyseier

Den europeiske forsikringsnæringen styrer mot et mer harmonisert regelverk. Solvens II-direktivet, som etter planen skal tre i kraft fra 2014, skal sørge for det. I denne forbindelse samles også norske og andre europeiske aktører i kritikk av høye kapitalkrav knyttet til infrastrukturinvesteringer.

– Dels vil direkte eierskap bli regnet som en alternativ investering, det vil si at man får det samme kapitalkravet for direkte eierskap i infrastruktur som man ville fått hvis man hadde investert i et hedgefond eller private equity. Dette er jo ikke relevant, fordi det som regel er en helt annen form for risiko og kontantstrøm i et godt infrastrukturprosjekt, sier Kreutzer.

Den andre delen av Solvens II som næringen kritiserer er at reglene gir en fordel i form av lav kapitalbinding for obligasjoner som har rating, mens kapitalkravet er høyt for obligasjoner som ikke er ratet. 

– En del av de aktuelle virksomhetene som vindparker og solparker er nye prosjekter som ikke har rating, og dermed blir man straffet med krav om høyere kapitaldekning, sier Kreutzer.

Den norske finansnæringen har mektige allierte i kampen for endringer i Solvens II. 

– De fremtidige kapital- og likviditetsreglene for forsikring i Solvens II forutsetter i forhold til risikoen en svært høy kapitaldekning for fornybar energi og infrastruktur. Vi har god tro på at det vil bli gjort tilpasninger her, mener Josef Wild i MEAG.

De pressede statsfinansene i mange europeiske land kan bidra til at reglene blir endret, fremholder Idar Kreutzer. 

– Flere land har mye av sin finansielle kapasitet bundet opp i tunge infrastrukturprosjekter. Hvis du da har en pensjonsbransje som er interessert i å løfte noe av denne finansielle byrden gjennom å investere direkte i infrastruktur, så er det noe som er ønsket av mange, sier han.

Et ytterligere argument er behovet for å finansiere omleggingen av hele energisektoren i bærekraftig retning, med de endringene i produksjon og distribusjon som følger med. Det vil kreve store og tunge infrastrukturinvesteringer, påpeker Kreutzer. Et godt eksempel er den ambisiøse omleggingen av Tysklands energisektor. EU-kommisjonen anslår det totale investeringsbehovet i elektrisitets- og gass-sektoren i EU til over en billion euro i perioden 2010-20 (se figur).

– Det er vanskelig å tenke seg at man kan finansiere den nødvendige endringen uten at man mobiliserer kapital fra langsiktige fond og investeringskilder som for eksempel pensjonskapital. Dermed er det et sterkt ønske om å bidra til å legge til rette for dette, sier Kreutzer.

Harmonisering i EU/EØS betyr ikke nødvendigvis at Norge må endre regelen om forsikringsfremmed virksomhet, ifølge Dønvold i Finanstilsynet. Det er et spørsmål som må bli belyst i prosessen med gjennomføring av direktivet i norsk rett. Finanstilsynet mener imidlertid at grensen på 15 prosents eierandel i forsikringsfremmed virksomhet bør oppheves, legger hun til.

Flere typer eierskap

Reglene knyttet til kapitalforvaltning og forsikring er ikke det eneste som bremser investeringer. Energisektoren har sitt eget sett av dels nasjonale, dels europeiske regler som kan stå i veien. Allianz nevner spesielt kravet om skilt eierskap mellom energiproduksjon og -nett (unbundling), som i dag er formulert slik at selskapet bare satser tungt på produksjon.

«Dersom reguleringsspørsmål som unbundling blir ryddet opp i, er det absolutt ingenting som står i veien for å investere i energinett og -lagring og samtidig ekspandere videre innen produksjon,» sier administrerende direktør Armin Sandhövel i Allianz Climate Solutions til selskapets eget nettsted.

Norske aktører vil støte på den samme problemstillingen, fremholder Kreutzer. I Norge eier og driver Statnett det meste av overføringsnettet, og har store investeringsbehov fremover. Det bør være mulig å tenke nytt om hvordan eierskap og drift organiseres, mener Kreutzer.

– Hvem som stiller med finansieringsmidlene til modernisering av kraftoverføringsnett kan du se uavhengig av hvem som drifter og opererer nettet. At Statnett drifter og opererer er sånn strukturen er i Norge, men du kan skille mellom det operative og det finansielle eierskapet, sier han.

Ønsker helhetlig blikk på regelverk

Regelverket rundt forsikringsnæringens investeringer i energiproduksjon og -infrastruktur er et av temaene Kreutzer vil prioritere som administrerende direktør i FNO. Aktørene er underlagt flere typer reguleringer. Kreutzer mener det nå er nødvendig for myndighetene å gå gjennom regelverket, og anbefaler at det gjøres med et bredt perspektiv.

– Jeg ville sagt at det er viktig at norske pensjonspenger kan investeres like langsiktig som internasjonale pensjonspenger. Og så ville jeg kjørt en prosess hvor man gikk gjennom det samlede regelverket for å få ryddet opp og sikret at vi har tilsvarende adgang som andre til å bidra aktivt gjennom den formen for investeringer, sier han.