Vil redde opphavsretten med reform

Opphavsretten ble ikke laget for dagens digitale virkelighet der alle kan være produsenter og distributører av innhold. Avstanden mellom normene som har utviklet seg blant folk flest og lovens bokstav øker stadig, og systemet nærmer seg bristepunktet, mener professor Bernt Hugenholtz ved Universitetet i Amsterdam, en av Europas fremste eksperter på opphavsrett. 

Misnøye med hvordan opphavsretten håndheves kan til og med få folk ut på gatene, slik demonstrasjonene mot den internasjonale Acta-avtalen i mange land viste tidligere i år. I sommer stemte Europaparlamentet ned avtalen. I flere land, nå også Norge, har Piratpartiet etablert seg - med radikal reform av opphavsretten som fremste kampsak.

– Hvis opphavsretten ikke oppfattes som å være i tråd med hva vanlige borgere anser som rimelig, blir loven noe folk synes de kan ignorere, eller den blir oppfattet som et undertrykkelsesinstrument fra kapitalistiske industrier. Dette skjer allerede, sier Hugenholtz, som også er gjesteprofessor ved Universitetet i Bergen, til Mandag Morgen. 

Nylig tok EU-kommissær Neelie Kroes til orde for reform av opphavsretten og harmonisering på EU-nivå, og i Europaparlamentet har Acta-saken fått de fleste partigrupper til å prioritere temaet. I Norge arbeider Kulturdepartementet allerede med en revisjon av den norske åndsverkloven. 

En forsiktig reform i liberal retning ville f.eks. innebære å tillate flere unntak for slikt som deling av visse typer åndsverk enn dagens lovverk har, og å tolke regelverket mer fleksibelt. Men selv dette kan bli motarbeidet av rettighetsorganisasjoner og medieselskaper, som heller ønsker å gå hardere til verks mot ulovlig fildeling. 

I motsatt ende står Piratpartiet, som vil ha fundamental nytenkning om opphavsrett. Teknologidirektør Håkon Wium Lie i Opera Software er en av dem som nå starter Piratpartiet i Norge. Han vil rykke opphavsretten «tilbake til start»:

– Vi må redusere vernetiden for verk, som er altfor lang med opptil 70 år etter opphavsmannens død. Vi vil ha en forenkling av vernetiden til bare 14 år for alle typer verk, sier Wium Lie.

Mandag Morgen har kartlagt hovedlinjene i den europeiske debatten om opphavsrettens fremtid:

• Liberalisering eller skjerping: Behovet for reform erkjennes av stadig flere - små skritt mulige å få til, men hindrene er mange.
• Stor gulrot: Et digitalt indre marked kan gi EU sterk vekstimpuls.
• Nytenkning: En virkelig løsning av opphavsrettens krise krever vilje til radikal nytenkning.

Utnytte handlingsrommet

EU-direktivet om opphavsrett danner grunnlaget for dagens europeiske opphavsrett. Det bygger på et forslag fra EU-kommisjonen fra 1998 - året da Mark Zuckerberg fylte 14 og vår nye kulturminister Hadia Tajik rundet 15 år. Blant det nye som har dukket opp siden er som kjent Facebook og YouTube. Nettopp dette poenget brukte Neelie Kroes da hun 10. september etterlyste rask handling for å fornye opphavsrettsregimet.

I Europa ser stadig flere behovet for reform, mener også Henrik Alexandersson, rådgiver for Piratpartiets to representanter i Europaparlamentet og mangeårig blogger om internettspørsmål.

– Det står og vipper, og opphavsrettslobbyen kommer ikke til å gi seg frivillig. Men jeg mener nok det kjennes som at stadig flere ser behovet av en reformert opphavsrett, påpeker Alexandersson.

Nesten alle partiene i Europaparlamentet setter nå opphavsretten på dagsordenen. Også sosialdemokratene, som har pleid å innta en tradisjonell holdning til spørsmålet, innser nå at noe må gjøres, ifølge Hugenholtz. 

Men hva? En radikal reform er vanskelig og vil ta lang tid. Ikke bare må de europeiske landene bli enige. De er også bundet av internasjonale traktater, særlig innenfor WTO, som fastsetter mange av normene og reglene innen opphavsretten. Skulle man i Europa f.eks. bli enige om å legalisere fildeling, ville USA umiddelbart klage via WTO i Genève.

I første omgang kan det likevel tas små, men viktige skritt ved å utnytte handlingsrommet i dagens rammeverk, mener Hugenholtz. Slik kan man forsøke å redusere avstanden mellom sosiale normer og lovverket i omgangen med digitalt innhold gjennom å åpne for flere unntak. I en artikkel for tankesmien Lisbon Council peker han på flere uutnyttede muligheter. Blant annet kan medlemsland i EU (og Norge) tolke opphavsrettsdirektivet på en slik måte at sitatrett og bruk av verk i utdannings- og forskningssammenheng kan utvides. 

Det er klare tegn til at flere land har slike planer. Regjeringen i Nederland er for et mer liberalt opphavsrettssystem, og Hugenholtz regner med at en lovendring kan skje i løpet av et par år. I Storbritannia driver regjeringen frem reformer som skal gjøre det lettere å utløse det økonomiske potensialet i digitale tjenester. Og i Irland ser en utredning på hvorvidt det amerikanske prinsippet med såkalt «Fair use» kan forenes med europeisk opphavsrett, nettopp for å åpne opp rommet for sosial bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Kulturdepartementet har foreløpig sagt lite om hva den varslede revisjonen av åndsverkloven vil inneholde, og besvarte ikke ønske om intervju til denne artikkelen. Departementet har prioritert et forslag om strengere tiltak mot ulovlig fildeling. Et lovforslag om dette vil bli lagt frem for Stortinget i høst. 

Lengter etter digitalt indre marked

Bernt Hugenholtz kan forstå at medieselskaper og rettighetshavere arbeider for strengere håndheving av opphavsretten, men han har ingen tro på at det vil virke.

– Dette har vært etterlyst i to tiår, helt siden internett ble et stort medium. Det fungerer ikke. Den sosiale kostnaden ved slike tiltak er enorm, når saker føres for retten, innhold blokkeres og så videre. Tiden for strengere håndheving ligger bak oss, mener Hugenholtz.

Tall for nedlastingsaktiviteten via verktøyet BitTorrent for første halvår i år viser at amerikanere lastet ned mest – nær 97 millioner filer (se figur).

Det økende presset for reform av opphavsretten har også en økonomisk motivasjon. EU-kommisjonen er langt unna målet om et virkelig «digitalt indre marked». Selv om et EU-direktiv ligger i bunnen, håndheves opphavsretten nasjonalt - en stor barriere for gründere og selskaper som vil sette opp en paneuropeisk tjeneste.

Et digitalt indre marked ville gi Europa en stor og sårt tiltrengt vekstimpuls, ifølge en studie fra Copenhagen Economics. Samlet BNP i de 27 EU-landene ville være 4 prosent høyere i 2020 hvis barrierene mot innovasjon og tjenesteutvikling fjernes enn hvis ingenting gjøres, anslås det i rapporten. I rene penger: EU-27 går glipp av 500 milliarder euro i ekstra verdiskaping uten et digitalt indre marked. Basert på dette anslaget vil effekten av et digitalt indre marked være like stor som det man forventet av det indre marked i 1992.

Problemet med lisensiering er viet spesiell oppmerksomhet i en britisk utredning som ble lagt frem i fjor. Et av forslagene som regjeringen nå konkretiserer, er å opprette verdens første digitale markedsplass for klarering, kjøp og salg av rettigheter. Dette skal forenkle hverdagen for dem som vil bruke åndsverk i kommersiell sammenheng. 

Historien til gründerne bak nettradiotjenesten Mixcloud illustrerer problemet - og potensialet. Det tok måneder bare å få på plass nødvendige rettigheter i Storbritannia. Gründerne måtte holde på i to år uten lønn før et bærekraftig inntektsnivå ble nådd. «Mange investorer styrer unna innovative tjenester som involverer eller er basert på lisenser og opphavsrett. Dette betyr at færre nye tjenester får sjansen, og forbrukeren må nøye seg med status quo», skriver Nico Perez i Mixcloud i en artikkel utgitt av Lisbon Council. Perez går inn for et paneuropeisk digitalt marked, der rettigheter lett kan lisensieres. «Dette kunne fungere litt som et råvaremarked, der rettigheter kjøpes og selges og markedskreftene bidrar til å fastsette verdien av et opphavsrettsbeskyttet verk», mener han.

– Legaliser Fleksnes på YouTube

Hvis man virkelig ønsker en opphavsrett som er i tråd med hva nettbrukere flest ønsker, kommer man ikke utenom mer radikale reformer, mener Bernt Hugenholtz. Det vil etter hans syn innebære å tillate fildeling og annen bruk som strider mot opphavsretten i dag.

– Med en slik reform vil ikke fildeling være forbudt, men det vil heller ikke være gratis. Dagens eksklusive rettigheter for opphavsmenn ville erstattes av en rett til godtgjørelse, sier Hugenholtz.

Det er flere måter å organisere en slik ordning på, men i bunnen ligger at nettleverandørene kommer frem til enighet med rettighetshaverne om hvordan godtgjørelsen skal gis. Brukerne betaler via bredbåndsregningen. Denne ordningen har vært luftet i ulike varianter de siste årene (se Mandag Morgen nr. 11, 2009). Hugenholtz innser at det er en lang vei frem, men tror et slikt system kunne generere mye penger til rettighetshaverne, samtidig som den legaliserer det som i dag er en etablert praksis. Norge ville være godt posisjonert til å gjøre slike forsøk, siden vi har en sterk tradisjon for kollektiv rettighetsforvaltning, legger Hugenholtz til.

I Tyskland er Piratpartiet valgt inn i fire delstatsforsamlinger og har i år på det meste nådd 13 prosent i nasjonale meningsmålinger. Spriket mellom sosiale normer og gjeldende opphavsrett regnes som en av grunnene til fremveksten av Piratpartiet i europeiske land - en oppfatning Håkon Wium Lie deler.

– En ting som å se Fleksnes på YouTube, som er noe av det morsomste man kan gjøre her i landet, er faktisk ulovlig. Så vidt jeg kan se er det ingen blant befolkningen som har noe problem med å gjøre dette. Dette må også reflekteres i lovverket, sier han.

– Hadia Tajik bør ta fatt i dette. Hun er i generasjonen som kan forholde seg til dette, hun har sikkert sett mye på YouTube og lastet ned sanger i likhet med de fleste andre, legger Wium Lie til. 

Det ventede lovforslaget om tiltak mot ulovlig fildeling er å starte i feil ende, mener han.

– Privat, ikke-kommersiell fildeling bør vi heller oppfordre til. Det meste av kulturen er statsfinansiert uansett. Enhver innstramming vil innebære overvåking av nettet - vi trenger ikke mer av det, sier Wium Lie.

En dramatisk reduksjon av vernetiden for verk til 14 år kommer neppe på dagsorden med det første. Men et annet forslag som åpner for frivillig avståelse av økonomiske rettigheter kan komme opp på europeisk nivå, ifølge Henrik Alexandersson. Ideen er at verk som skal ha opphavsrettsbeskyttelse må registreres på en eller annen måte. Vernetiden kunne være relativt kort, men siden forlenges av de rettighetshaverne som ønsker det. 

– Mange ville la være, siden den kommersielle levetiden nå er ganske kort. Da ville betydelig flere verk falle i det fri (Public Domain), mener Alexandersson. 

Særlig problemet med digitalisering av såkalte hitteverk (orphan works) kan avhjelpes på denne måten. I dag er svært mange verk skjermet fra bruk fordi man ikke kan lokalisere rettighetshaverne og få avklart verkets rettslige status.

Problemet er imidlertid igjen de internasjonale traktatene, bemerker Hugenholtz: Bern-konvensjonen og Trips-avtalen i WTO tillater ikke obligatoriske krav som registrering for å opprettholde opphavsrett.

Etter avvisningen av Acta-avtalen har de europeiske tilhengerne av en liberalisert opphavsrett vind i seilene. Det er likevel lite som tyder på at rettighetshavere og medieselskaper vil gi opp kampen for skarpere lut mot fildelere. 

Økonomiske hensyn kan vise seg å bli den sterkeste drivkraften bak en ny reform. Et digitalt indre marked ville gi vekstimpulser europeiske politikere vil ha vanskelig for å si nei til. Ifølge Bernt Hugenholtz er 75 prosent av opphavsretten i Europa harmonisert på EU-nivå. Samtidig håndheves og utnyttes den i medlemslandene, med de store hindringene det legger i veien for tjenesteutvikling. Han vil ta skrittet helt ut.

– Jeg har argumentert seriøst for å erstatte nasjonale lover med én enkelt europeisk åndsverklov. Det vil legge til rette for tjenester på tvers av grensene. I dag har Europa en stor, konkurransemessig ulempe i forhold til USA, mener Hugenholtz.