Kan inkludering gjøres på dugnad?

Inger Lise Blyverket er direktør for politikk og forhandlinger i Virke

Inkludering skjer gjennom konkrete valg om rekruttering og ansettelse. De valgene og det ansvaret er det arbeidsgiveren som tar. 

FELLESSKAP: Det er den tiden på året. Vi nordmenn gjør det vi mener vi er eksklusivt gode til. Vi reiser på hytta sammen med storfamilien for å åpne sommerparadiset – på dugnad. Vi møter glade og lykkelige opp utenfor styrerommet i borettslaget for å vaske trappeoppganger, rake løv og flytte ut benker på plenen – på dugnad. Vi bruker daga og nette på å sjaue møbler, plater, sko og bøker så det lokale korpsets årlige loppemarked setter all time high salgsrekord – på dugnad. Vi møter opp i barnehagen for å male både innvendig og utvendig og sy nye gardiner til småbarnsavdelingen – på dugnad.

Vi kan puste tungt i forkant, men de aller fleste av oss liker det likevel. Både fordi det gjør godt å bidra med noe til et fellesskap, og fordi det er mye fellesskap i å gjøre noe på dugnad.

Våre virksomheter besitter mye erfaring med hva som virker og ikke virker.

DUGNAD: Ikke rart at Regjeringen derfor har valgt å bruke det rotnorske dugnadsbegrepet når de mobiliserer for en av de aller viktigste oppgavene vi som samfunn har: Å sikre at vi fortsatt har mange i arbeid. Arbeidsdeltakelsen er svakt synkende, og det er urovekkende for oss som samfunn.

I tillegg er verdien av arbeid også svært stor for den enkelte. Det gir mening, mestring og motivasjon til å håndtere livet – og det gir selvsagt bedre økonomiske forutsetninger.

Regjeringen har derfor lansert inkluderingsdugnaden – det gjorde den allerede i regjeringsplattformen. Og dugnaden er nå under planlegging.

LANGSIKTIGHET: Virke er selvsagt med i dette planleggingsarbeidet. Det er helt naturlig. Vi organiserer ca. 21 000 bedrifter – små som store – og mange av dem i bransjer som allerede nå står i fremste inkluderingsrekke. Våre virksomheter besitter mye erfaring med hva som virker og ikke virker, og de erfaringene formidler vi videre til Regjeringen.

Det nytter ikke å brette opp ermene for å ta i et engangstak.

Felles for dem alle er imidlertid at det ikke har handlet om en dugnadsinnsats. Det er kanskje besnærende å tenke seg at vi mobiliserer kraftfullt i en måned – ja, gjerne et helt år – for å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn. Men problemet med synkende arbeidsdeltakelse løses jo ikke på den måten.

Det nytter ikke å brette opp ermene for å ta i et engangstak – dette handler tvert imot om å etablere en kultur og en struktur for å lete etter talenter på ukjente steder, gi plass og rom for dem som det tilsynelatende ikke er plass og rom til, og bruke tilstrekkelig tid på å kvalifisere til varig innsats i et arbeidsliv i svært stor endring. Dette handler om et kontinuerlig arbeid – og det betyr at vi må ha skjorteflak lange nok til å brette opp ermene på varig basis.

ARBEIDSGIVERS ANSVAR: Inkludering skjer gjennom konkrete valg om rekruttering og ansettelse. De valgene og det ansvaret er det arbeidsgiveren som tar. Slik er det nå – og slik må det fortsatt være.

Det er arbeidsgiveren som står ansvarlig på slutten av dagen – og det er arbeidsgiveren som må sikre bærekraftig og lønnsom drift både i dag, i morgen – og helst også neste år. Arbeidsgiveres opplevelse av risiko er dermed helt sentral å sette seg inn i og forstå – dersom andre parter skal gjøre sin skjerv i dugnadsarbeidet.

Arbeidsgivere må behandles som en sentral og viktig bruker av NAV.

NOE VIRKER: Og vi vet jo hva som virker. Både mange enkeltstående erfaringer fra våre bedrifter og større forskningsprosjekter viser det samme: Arbeidsgivere må behandles som en sentral og viktig bruker av NAV. Det betyr særlig to ting: Mer trygghet og mindre byråkrati:

• Trygghet for at du får hjelp og støtte når DU som arbeidsgiver trenger det (og ikke når noen i NAV har tid).

• Trygghet for at den du som arbeidsgiver ringer i NAV er den samme som hjalp deg i forrige uke og som kommer til å bistå deg hele veien dersom problemer oppstår.

• Trygghet for at du som arbeidsgiver får de økonomiske tilskuddene du er lovet og som du trenger for å kunne tilby arbeidsplassen din som inkluderingsarena.

Virke samarbeider tett med NAV, og vi merker forbedring. NAV blir stadig mer profesjonelle i møtet med arbeidsgivere. Det er bra. Men fremdeles oppleves det byråkratisk:

• Arbeidsgivere må fremdeles ha et overblikk over hvilke tiltak og virkemidler som tilbys og som bedriften kan ha krav på.

• Arbeidsgivere må fremdeles gjennom krevende søknadsprosedyrer både for å få på plass tilskuddsordninger og for å få dem forlenget.

Det er behov for å forenkle og effektivisere prosessene, skal vi lykkes med en storstilt satsing. Da er det naturlig å strømlinjeforme mer. Å sikre denne balansen er litt av et kunststykke – og for å lykkes med det kreves i alle fall dugnadsinnsats.

DEN DUGNADEN er vi partene i arbeidslivet i full gang med – det kan jeg forsikre om.