Våger politikerne å redusere sykefraværet?

Visste du at vi kunne hatt gratis barnehage, gratis SFO og økt barnetrygden for barn som vokser opp i fattige familier - om vi bare hadde redusert sykefraværet? En av gjengangere på partienes landsmøter er diskusjonen om gratis barnehager og SFO. Noen vil finansiere dette ved å fjerne barnetrygden, mens andre vil beholde begge deler. Få våger å snakke om nødvendigheten av å redusere verdens høyeste sykefravær.

Vi har passert vendepunktet, og fra nå av kommer vi til å ta mer ut av oljefondet enn vi setter inn. Statens pensjonsfond gir en myk landing, men samtidig bruker vi opp fremtidens ressurser for hvert år vi ikke tar tak i de store utfordringene.

I Norge har vi meget god helse. Vi ligger på topp 10  i levealder, vi er kåret til verdens lykkeligste land og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke her enn i andre land. Det som imidlertid skiller oss fra andre land er at vi har verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Det koster det norske samfunnet mer enn 40 milliarder kroner årlig. Hadde vi halvert sykefraværet ned til svensk nivå, kunne vi frigjort så mye som 20 milliarder kroner til andre formål.

I mer enn 16 år har det norske samfunnet jobbet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det har gitt muligheter på arbeidsmarkedet for mange, og mange virksomheter har fått dyktige og lojale ansatte. Erfaringene fra de siste 16 årene, viser imidlertid at de nasjonale målene om redusert fravær neppe kommer til å bli nådd med dagens sykelønnsordning.

Vi må innse at vi er helt avhengige av at det i større grad må lønne seg å jobbe. I likhet med Sverige, bør det i Norge innføres en karensdag og sykelønn som er 80% av lønnen. Innføring av karensdag må ha en klar hensikt om å redusere unødvendig fravær, ikke å ramme skjevt. Barns sykdom må være unntatt, og karensdag skal ikke gjelde kronikere.

Det er ikke arbeidstakernes skyld at sykefraværet ikke har blitt redusert. Det er konfliktsky politikere som ikke tør å gå inn i vanskelige debatter med hodet oppreist. Men ved at politikerne unngår diskusjonen gjør man velferdsstaten en bjørnetjeneste. For det er ikke bærekraftig på sikt når velferdsordningene motiverer til passivitet fremfor aktivitet.

Alle vi som er glad i velferdsstaten og den norske modellen må hele tiden kjempe for å ha en best mulig ordning som treffer flest mulig som har behov. Å differensiere barnetrygden og trappe den kraftig opp til de som har størst behov for den, vil kunne bidra i kampen mot økende barnefattigdom og gi flere barn bedre muligheter. 

Fremtidige generasjoner vil få mindre i oppsparte midler. For hvert eneste år fremover vil trolig oljefondet være mindre ved årets slutt enn begynnelse, og hvert eneste år brukes det milliarder vi heller kunne brukt på viktige velferdstiltak som treffer de som virkelig har behov for det. Når vi ser fremtidens generasjoner i øynene må vi kunne stå med hodet hevet.

Av Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder, Stormberg AS