Hvem har du med deg på jobb?

Jeg spør – hvem har du med deg på jobb hver eneste dag? En bestemor? En far? En mor eller en lærer? Hvem er det som sitter og visker stille akkurat i ditt øre? Hvem er det som forteller deg: Du som kvinne kan ikke, du som hvit mann over 50 forstår ikke, du som muslim eller innvandrer forstår ikke? Våre foreldre påvirker våre holdninger og vårt menneskesyn.

Fra du er barn lærer du hvordan du skal forstå verden og hva som er rett og galt. Holdninger, stereotyper, fordommer og språk. Alt dette utvikler barn i samspill med sine omgivelser – og tar det med videre i livet og inn på arbeidsplassene.

Når mødre ikke har makt over sitt eget liv, lærer de sine døtre avmakt. Når fedre ikke tar krenkelsene døtrene opplever på alvor, men heller ber dem om å ignorere dem, lærer de sine døtre avmakt. Samtidig rettferdiggjør de sin egen og gutters holdninger til kvinner.

Det er disse menneskene, våre primære relasjoner, som ofte påvirker hva vi tror, mener og sier om andre. De er med på å forme grunnmuren i oss: Vårt kvinnesyn, menneskesyn og ikke minst vår forestilling om oss selv. Vi tar disse holdningene med oss videre i livet, og sjekker ikke om de er i samsvar med virkeligheten.

Holdningene vi sleper på fra fortidens rollemodeller påvirker våre relasjoner til andre. Her vil jeg nevne boken Blind Spot, av Mahzarin Banaji og Anthony Greenwald, som tar opp temaet «forutinntatte holdninger hos gode mennesker» på en veldig presis måte.

Det er lærdommen fra barndommen som påvirker oss. Det er denne kunnskapen som ligger bak når vi ytrer en litt giftig bemerkning, en sårende vits eller en bagatellisering av en annens situasjon. Vi mener ikke noe vondt, men treffer ofte feil. På en arbeidsplass har mange slike små drypp over tid en uheldig konsekvens for arbeidsmiljøet, og ikke minst for hvordan vi klarer å utnytte ressursene på en mangfoldig sammensatt arbeidsplass. 

Som leder for Kvinnepanelet, oppnevnt av Barne-, familie- og likestillingsdepartementet i 2010, utarbeidet vi rapporten, der vi blant annet skrev om å være «selvlysende på jobb».

I dette ligger å utgjøre et mindretall på en arbeidsplass, enten man er eneste kvinne på en mannsdominert arbeidsplass, eneste mann på en kvinnedominert arbeidsplass, eller at man har annen etnisk bakgrunn enn majoriteten på arbeidsplassen.

Da dukker ofte mamma, pappa eller bestemors stemme opp. Den som visker: – «Nei, ikke si meningen din, tenk hvis du dummer deg ut!», «Nei, du er ikke god nok til å søke på denne jobben», «Jeg vet jo at jeg er ikke er så smart» eller «Dette tørr jeg ikke.» De små kommentarene og dryppene du fikk i barndommen og ungdomstiden har du tatt med deg.

Observer dine tanker, lytt til din indre stemme, kanskje er det en mor, far eller en bestefar som står i veien for din suksess på jobben, og ikke en kollega eller en sjef.

Av Loveleen Rihel Brenna, daglig leder Seema AS