Ap- og Sp-velgere vil ha private velferdsaktører, men de skal ikke tjene penger

FRONTENE ER STEILE i den politiske debatten om private leverandører av velferdstjenester.

Alliansen For Velferdsstaten og politiske partier på venstresiden går hardt ut mot «velferdsprofitører»; kommersielle selskaper som driver innen blant annet helse, barnevern og barnehager.

På den andre siden står blant annet arbeidsgiverorganisasjoner, som har lansert kampanjen og begrepet «velferdsmiks», som handler om å få økt aksept for de private virksomhetenes rolle som leverandører av velferdstjenester.

MED ET MULIG regjeringsskifte vil det for tilhengerne av økt privat innslag i velferdsstaten være viktig å få gehør hos Arbeiderpartiet og SV.

Begge partiene går til valg på å begrense private velferdsaktører rolle.

Arbeiderpartiet vil «Stanse utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge og si nei til økt privatisering».

Senterpartiet sier på sin side at partiet «vil ha et sterkt offentlig helsevesen som garanterer likeverdige tjenestetilbud i hele landet og som hindrer todeling av helsetjenesten».

Meningsmålingen har neppe gitt helt det resultatet NHO trolig ønsket seg.

FORAN VALG BLIR gjerne meningsmålinger brukt for å få fram støtte til egne synspunkter, og NHO har bestilt en meningsmåling som skal kartlegge holdningen til bruk av private velferdsleverandører.

«NHOs nye undersøkelse slår fast at venstresidens velgere er positive til et samarbeid mellom det private og offentlige helsevesenet», skriver Nettavisen i en omtale av undersøkelsen.

Ser man nærmere etter, er det imidlertid grunn til å ta noen forbehold når det gjelder den konklusjonen. Meningsmålingen har neppe gitt helt det resultatet NHO trolig ønsket seg.

I meningsmålingen, som Ipsos har gjennomført på oppdrag fra NHO, er deltakerne bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Gjensidig samarbeid mellom offentlig og privat sektor trygger fremtidens omsorg/helsetjenester.»

55 prosent av Ap-velgerne og 61 prosent av Sp-velgerne har svart at de er helt eller delvis er enige i påstanden, forteller Nettavisen i sin omtale av undersøkelsen.

23 prosent av Ap-velgerne er delvis eller helt uenige, mens det gjelder 16 prosent av Sp-velgerne. Resten har svar at de verken er enige eller uenige eller «vet ikke».

Det er gledelig å se hvor mange som ønsker et privat og offentlig samarbeid, men jeg er ikke overrasket.

HADDE NHO NØYD seg med å stille dette spørsmålet, kunne organisasjonen innkassert en liten seier i den politiske dragkampen om private velferdsleverandørers rolle, og sagt: «Vi har Arbeiderpartiets og Senterpartiets velgere på vår side. De vil ha en velferdsmiks av offentlige og private aktører.»

– Det er gledelig å se hvor mange som ønsker et privat og offentlig samarbeid, men jeg er ikke overrasket, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Nettavisen i en kommentar til undersøkelsen.

NHO har imidlertid dristet seg til å stille et spørsmål til. Folk er også bedt om å ta stilling til følgende utsagn: «Det er akseptabelt at private aktører tjener penger på levering av offentlige velferdstjenester».

Og her er det flere som er negative enn positive. 45 prosent av Arbeiderpartiets velgere er helt eller delvis uenige i at private velferdsleverandører skal kunne tjene penger på dette. 35 prosent er helt eller delvis enige i at det er ok.

Blant Senterpartiets velger er det 43 prosent som er helt eller delvis uenige i utsagnet, men 36 prosent synes det er ok at de private aktørene tjener penger på å levere tjenester til det offentlige.

Om lag én av fem velgere i begge parter er verken enig eller uenig i utsagnet.

En mulig tolkning av undersøkelsen er at Ap- og Sp-velgere er positive til ideelle aktører, men skeptiske til de kommersielle.

Ifølge meningsmålingen mener velgerne i de to partiene altså at private aktører på velferdsfeltet er helt ok, men svært mange mener at de bør ikke få anledning til å tjene penger på dette.

UNDERSØKELSEN SKILLER IKKE mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører, men en mulig tolkning av undersøkelsen er at Ap- og Sp-velgere er positive til ideelle aktører, men skeptiske til de kommersielle.

Det er NHO neppe helt fornøyd med.

– Vil vi ha private aktører for å løse utfordringer for velferdssamfunnet må vi ha en aksept for at de tjener penger. Vi skulle ønske enda flere mente det, for det er helt umulig å løse utfordringer i helsesektoren uten det private, sier NHO-sjef Almlid til Nettavisen.

MENINGENE ER DELTE om hvor mye penger det er å tjene på å drive virksomhet på velferdsfeltet. NHO argumenterer med at det slett ikke er veldig lukrativt marked.

Tallenes tale viser imidlertid at mange kommersielle aktører, inkludert utenlandske aktører, synes dette markedet er svært interessant.

Utenlandske, kommersielle selskaper leverer stadig flere velferdstjenester i Norge. Ideelle aktører er på vikende front, ifølge utredningen Velferdstjenesteutvalget kom med rett før jul i fjor.

Det er stor variasjon i omfanget av utenlandske aktører mellom de ulike sektorene. Innslaget er størst i barnevernstjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Innenfor barnevern, kommunale helse- og omsorgstjenester og konkurranseutsatte spesialisthelsetjenester har utenlandske konsern vokst langt raskere enn øvrige private leverandører, viste utvalgets utredning.

Blant private leverandører i barnevernet har utenlandske konsern økt sin andel av de samlede driftsinntektene fra 23 prosent i 2010 til 60 prosent i 2018.

SLIKE TALL GIR NHO et forklaringsproblem. Hvorfor er store utenlandske aktører så interessert i kaste seg inn i dette markedet hvismulighetene til å tjene penger er så beskjedne?

For å vinne gehør for ideen om en velferdsmiks vil det trolig være lurt å ha svar på følgende spørsmål: Hvordan kan man sikre at norske ideelle og andre små private aktører ikke blir utkonkurrert av de store kommersielle konsern, mange av dem med utenlandske eiere.  .

Hvis en velferdsmiks først og fremst blir en mulighet for utenlandske selskaper til å tjene gode penger på å overta driften av velferdstjenester finansiert av norske skattebetalere, blir det neppe helt enkelt å vinne gehør i verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet eller hos andre partier som kan få innflytelse etter valget i september.