REFORM MOT BARNEFATTIGDOM: Axel West Pedersens forslag til velferdsreform vil være særlig gunstig for fattige barnefamilier.
miodrag ignjatovic/iStock
Vil bekjempe barnefattigdom med borgerlønn «light»
Norge trenger en reform av trygde- og skattesystemet, og innføring av en form for borgerlønn kan være et sentralt element i en slik reform, mener Axel West Pedersen.
Professoren ved OsloMet har lang erfaring fra forskning på velferdsstaten og velferdsytelser. Han mener en lettversjon av ideen om borgerlønn – en borgerlønn «light» – kan bidra til å løse sentrale utfordringer i det norske samfunnet.
West Pedersen skisserer sitt reformforslag i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.
Dette er noen hovedpunkter i forslaget:
- Alle voksne over 18 år får utbetalt en årlig borgerlønn eller grunninntekt på 70.000 kroner.
- For alle barn under 18 år utbetales en årlig barnetrygd (grunninntekt til barn) på 30.000 kroner.
- Grunninntekten til voksne samordnes fullt ut med det eksisterende trygdesystemet.
- Den forhøyete barnetrygden utbetales som et supplement til familiens andre inntekter – men kombinert med avvikling av barnetilleggene som er knyttet til ulike trygdeordninger.
Gunstig for fattige barnefamilier
Forslaget innebærer at de eksisterende trygdeordningene videreføres stort sett uendret. Grunninntekten på 70.000 til voksne vil imidlertid bli motregnet i trygdeytelsene den enkelte har krav på i henhold til det eksisterende regelverket.
Innføring av en slik borgerlønn vil dermed ikke reelt øke inntekten til dem som i utgangspunktet mottar trygdeytelser som overstiger 70.000 kroner.
Ordningen vil effektivt fjerne de tilløpene til fattigdomsfeller som det nåværende systemet gir opphav til.
Alderspensjonistenes inntekter vil dermed ikke bli berørt av reformen. Det samme gjelder for uførepensjonistene, men de vil bli berørt av at barnetillegget i uføretrygden erstattes av økningen i barnetrygden til 30.000 kroner per barn per år.
Økningen i barnetrygden vil gi en betydelig reell forbedring av økonomien til mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og arbeidsledighetstrygd som har ansvar for barn, påpeker West Pedersen.
Ifølge hans beregninger vil reformen i gjennomsnitt gi en gevinst på om lag 7.600 kroner i året for voksne med hjemmeboende barn. Den øvrige voksne befolkningen vil i gjennomsnitt få et inntektstap på 2.400 kroner.
Aller mest gunstig er reformen for fattige barnefamilier, med en gjennomsnittlig gevinst på om lag 42.700 kroner for hver enkelt i denne gruppen.
Les også: Sikkerhetsnettet som sviktet
Partiell grunninntekt
En borgerlønn – eller grunninntekt – er en ytelse som utbetales ubetinget til alle voksne innbyggere i et land. De fleste tenker på borgerlønn som en ytelse som ligger på et så høyt nivå at den i seg selv er tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende levestandard, påpeker West Pedersen.
Han konstaterer at en slik form for borgerlønn vil være for kostbar, men han mener mye kan oppnås ved hans forslag til en partiell grunninntekt – en borgerlønn «light».
– Jeg har tre hovedbegrunnelser for forslaget: å øke insentivene til å velge deltids- eller fulltidsarbeid framfor å leve på trygd, å redusere inntektsulikhet i samfunnet og å redusere barnefattigdommen uten at det i nevneverdig grad svekker insentivene til å arbeide, sier West Pedersen til Velferd.no.
Han mener reformen vil føre til økt yrkesdeltakelse, særlig blant grupper som i dag har et høyt mottak av trygd.
«Ordningen vil effektivt fjerne de tilløpene til fattigdomsfeller som det nåværende systemet gir opphav til», skriver han i Søkelys på arbeidslivet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
BORGERLØNN «LIGHT»: Axel West Pedersen foreslår å innføre en borgerlønn «light», der alle voksne nordmenn får utbetalt 70.000 kroner i året, samtidig med at det utbetales en barnetrygd på 30.000 kroner til hvert barn under 18 år. (Foto: Øivind Fjeldstad)
180 milliarder i året
Prislappen på West Pedersens borgerlønnforslag vil være i overkant av 300 milliarder kroner i året. Det tilsvarer litt i underkant av den årlige avkastningen på oljefondet, påpeker han.
Trekker man fra samordningen med andre ytelser, vil den reelle økningen i statens utgifter være på 180 milliarder i året.
Det er et ganske radikalt forslag, jeg innrømmer det. Men det er praktisk gjennomførbart.
West Pedersen foreslår at reformen finansieres gjennom en økning i inntektsskatten. Det vil innebære en skatteøkning på 11 prosentpoeng.
OsloMet-professoren vedgår at det neppe vil være enkelt å få gjennomslag for en slik reform.
– Det er et ganske radikalt forslag, jeg innrømmer det. Men det er praktisk gjennomførbart. Et annet spørsmål er hvor realistisk det er å få politisk gjennomslag for det. Vi har imidlertid ikke en spesielt høy marginalskatt i Norge. Andre land har en like høy marginalskatt som vi vil få med dette forslaget, påpeker han.
– Vil forslaget kunne gi en forenkling av det norske velferdssystemet?
– Det gir mulighet for en viss forenkling, selv om man ikke skal overdrive effekten, fordi forslaget ikke vil erstatte det tradisjonelle trygdesystemet. Men det vil redusere behovet for sosialhjelp og kan gjøre sosialhjelpen til en rendyrket bostøtteordning. Ordningen vil også gjøre utdanningsstipend overflødig, og behovet for studielån vil bli vesentlig redusert, svarer West Pedersen.
Møter motbør
Axel West Pedersens forslag om en borgerlønn «light» møter motbør fra professorene Espen R. Moen og Christian Riis ved Handelshøyskolen BI. I en artikkel i Søkelys på arbeidslivet kommer de med flere innvendinger. En hovedinnvending mot forslaget er at det vil gjøre at de som er i jobb, samlet sett vil jobbe mindre.
«Konsekvensen er utvilsom: Flere vil gå fra å jobbe heltid til å jobbe deltid, eventuelt ikke jobbe; og flere som jobber deltid vil slutte å jobbe», skriver de.
Ifølge de to BI-professorene innebærer forslaget også beskjedne insentiver til å arbeide for dem som mottar trygdeytelser.
«For en person som går fra trygd til en inntekt på 500.000, vil merinntekten ved ordningen være 15.000 kr per år, eller kroner 1.250 per mnd. Det er jo et visst beløp, men det er ikke enormt», argumenterer de.
Derimot vil insentivene til å jobbe være klare for dem som i dag mottar trygd.
– Beskjeden negativ effekt
West Pedersen mener de negative effektene av hans forslag er mindre enn det Moen og Riis gir uttrykk for.
– Det kan ha en potensiell negativ virkning på arbeidstilbudet. Men jeg tror den vil være beskjeden for de høytlønte. De kan ha faktisk ha økt insentiv for å jobbe mer, fordi forslaget gir dem litt mindre inntekt. Noen vil kanskje jobbe mer for å kompensere for det økonomiske tapet ved innføring av denne ordningen, sier han.
– Derimot vil insentivene til å jobbe være klare for dem som i dag mottar trygd. De er mer følsomme for økonomiske insentiver, og det vil være mer lønnsomt å være i arbeid enn å motta trygd, tilføyer han.
Han mener BI-professorenes eksempel med en person som går fra trygd og til en inntekt på hele 500.000 ikke vil være typisk for trygdemottakere som blir berørt av forslaget.
Les også: Norge: Rausest velferdsordninger, flest på trygd
Tilbake til kjøkkenbenken?
En annen innvending fra de to BI-professorene er at forslaget vil sende kvinner, særlig de med barn, tilbake til kjøkkenbenken.
«Det er også all grunn til å tro at innvandrerkvinner, som gjennomgående har betydelig lavere arbeidstilbøyelighet enn norske kvinner, vil redusere arbeidstilbudet ytterligere, med de negative konsekvenser det vil ha for integrering», skriver Moen og Riis.
– Jeg mener denne kritikken er litt ensidig, sier West Pedersen.
– I motsetning til for eksempel kontantstøtten, der man får betalt for ikke å sende barn i barnehage, men heller passe dem selv, så går utbetalingene i mitt forslag også til dem som er i arbeid. De mister ikke den partielle grunninntekten selv om de jobber.
Det behøver ikke å være snakk om å sende penger fram og tilbake.
Fram og tilbake?
BI-professorene er enige med West Pedersen i at hans forslag vil gi en viss økonomisk omfordeling. De mener imidlertid at en slik omfordeling mer effektivt kan oppnås gjennom direkte tilpasninger i skattesystemet enn ved å betale ut en grunninntekt til alle.
«Det er sjelden en god idé at staten først skal gi borgerne penger, for deretter å kreve disse, og mer til, tilbake i form av høyere skatter på arbeidsinntekt», skriver de i Søkelys på arbeidslivet.
Heller ikke denne kritikken treffer helt, mener West Pedersen.
– Det behøver ikke å være snakk om å sende penger fram og tilbake. Det kan for eksempel være et oppgjør på slutten av året, der de som har betalt mindre enn 70.000 kroner i skatt, får utbetalt penger, mens de som har betalt mer, ikke får noe, sier han.
– Kritikerne er ikke uenige i målene i mitt forslag, og hvis de skal endre skattesystemet for å oppnå de samme effektene, vil de få de samme potensielle negative effektene som i mitt forslag, påpeker Axel West Pedersen.
Flere modeller for borgerlønn
Både på høyresiden og på venstresiden er det tilhengere av ideen om en borgerlønn, men de legger forskjellige ting i det.
«Høyresidens borgerlønnstilhengere ser gjerne for seg en svært beskjeden ytelse og at ordningen helt skal erstatte de eksisterende velferdsordningene, mens venstresidens borgerlønnsforkjempere ønsker en mer sjenerøs ytelse som kombineres med en i hvert fall delvis videreføring av andre elementer i velferdsstaten», skriver West Pedersen i Søkelys på arbeidslivet.
Det er lett å peke på problemer med den praktiske realismen til en full borgerlønn i Norge, konstaterer han.
«Hvis ordningen skal kombineres med en videreføring av vesentlige deler av det eksisterende trygdesystemet og den eksisterende velferdsstaten for øvrig, er det nokså åpenbart at ordningen blir urealistisk dyr», skriver han.
«Hvis den derimot helt skal erstatte det eksisterende systemet, vil den få konsekvenser som for de fleste fremstår som politisk og sosialt uakseptable.»
