KAMP MOT UTENFORSKAP: – Det er nok urealistisk å tro at man kan bli kvitt mobbing fullstendig, men det er avgjørende å bekjempe sosialt utenforskap tidlig, sier forsker Jon Rogstad.
Thomas Brun / NTB
Vi vi bør tenke nytt for å bekjempe frafallet i videregående
Dette er en forskningsartikkel fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet
– Frafallet i videregående skole har lenge vært et stort samfunnsproblem – og er det fortsatt, sier Jon Rogstad, forsker ved NOVA og OsloMet.
I dag begynner 98 prosent av norsk ungdom på videregående skole, men en fjerdedel av dem faller fra før løpet er ferdig.
– Til tross for at man de siste tretti årene har forsøkt å få ned frafallsprosenten med ulike skolepolitiske tiltak som for eksempel Reform 94, har den holdt seg stabil. Det viser at man ikke har klart å finne frem til tiltak som har hatt den ønskede effekten. Mye tyder på at vi må tenke litt annerledes, hevder Rogstad.
Forskningsnyheter fra OsloMet
Velferd.no har en avtale med OsloMet om publisering av artikler med forskningsnyheter, som er produsert av medarbeidere ved OsloMet. Denne artikkelen er tidligere publisert på nettsidene til OsloMet.
Må få bukt med sosialt utenforskap i skolen
I en fersk NOVA-rapport, Unge i Flyt, skrevet av Rogstad og kollega Mathilde Bjørnset, kommer det frem at livsmestringskurset Flyt kan være et alternativt tiltak med effekt. Kurset er et tilbud til alle tiendeklassinger på de skolene som er med, og har som mål å motvirke frafall i videregående skole.
– Sosial tilhørighet er et nøkkelord for å få ungdom til å fullføre videregående skole. Vi må innse at det sosiale må være på plass før vi kan tenke på læring. Det er nok urealistisk å tro at man kan bli kvitt mobbing fullstendig, men det er avgjørende å bekjempe sosialt utenforskap tidlig. Jeg mener vi må ha større fokus på å styrke de sosiale aspektene av skolelivet, sier Rogstad.
Innholdet i Flyt-kurset har dreid seg om å gi deltakerne verktøy og strategier som skal hjelpe dem til å styrke egen selvfølelse og sosial trygghet. Det mener han kurset har lykkes i.
I rapporten kommer det blant annet frem at de som gjennomførte Flyt opplevde økt mestringsfølelse, bedre selvfølelse og større trygghet i møte med nye mennesker. Også foreldrene deres merket seg endring: 91 prosent rapporterte at de oppfattet at barnet deres var blitt bedre på å håndtere stress og omgås andre mennesker.
– For dem som sliter med sosialt utenforskap – og dermed har forhøyet risiko for å droppe ut – kan altså enkle tiltak som aktiviteter, øvelser og dialog forebygge frafall fra videregående skole, forklarer han.
STOR GEVINST: – Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få ned frafallet vil være enorm, sier Jon Rogstad. (Foto: privat)
En uke og ti temakvelder kan være nok
Rogstad forteller at han er overrasket over hvor lite som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell for ungdom på vippen.
Flyt, som er finansiert av Kronprinsparets Fond, strekker seg kun over et år – og består av en ukes sosial aktivitetsleir, samt ti temakvelder spredt utover året der man blir kurset i og får verktøy til å håndtere ulike situasjoner, forklarer han.
– Egentlig så enkelt, men likevel nok til å kunne få sårbar ungdom på vippen til å hente seg inn igjen og stå bedre rustet til å komme seg gjennom videregående.
Milla Opsund (17) fra Sarpsborg ble med i Flyt da hun gikk i niende klasse på ungdomsskolen. Hun har fullført førsteåret på videregående, men er usikker på om hun skal bytte fra frisørlinjen til salgs- og service når hun nå starter andreklasse – for bilselgeryrket lokker mer enn frisørsalongen.
Det hun derimot er sikker på, er at hun skal klare å fullføre videregående skole.
– Det går jo litt opp og ned, men jeg skal ikke droppe ut. Jeg vil ikke bare gi opp.
Holdningen skyldes i stor grad Flyt-deltakelsen, tror hun.
– Flyt var veldig bra for meg, for på ungdomsskolen var jeg lite på skolen og veldig umotivert. Men gjennom Flyt fikk jeg hjelp til å se at det finnes mange muligheter for meg, og at det å fullføre videregående er veldig viktig. Dessuten lærte jeg viktige teknikker og nyttige verktøy for å ta gode og riktige valg.
En ny arena å være sosial i
Milla tror også at den sosiale tryggheten hun fikk i Flyt har hatt en positiv effekt på henne. Hun forteller at hun satte veldig pris på de nye bekjentskapene hun fikk der, at de ble en sammensveiset gjeng der alle snakket med alle.
Hun mener også at Flyt hjalp henne til å innse at det var viktig å ta egne valg, og ikke bare følge etter det venner gjorde.
– Det har jeg virkelig tatt til meg. Så da jeg skulle søke videregående, valgte jeg en skole som hadde retningen jeg ville gå – og ikke den skolen alle vennene mine skulle på. Jeg synes det er utrolig viktig å tørre å gjøre det en selv vil. Bonuseffekten er også det at man kan starte litt på nytt sosialt, sier hun.
Rogstad understreker også at det å bli kjent med andre unge – i nye sosiale arenaer utenfor de etablerte hierarkiene fra skolen, også kan være avgjørende for å få unge til å stå skoleløpet ut.
– Da får man sjanse til å redefinere seg, og komme seg fri fra fastlåste oppfatninger om hvem man er og hvor man står i det sosiale rangsystemet.
Mer skoleglede
NOVA-rapporten viser til at ungdom som deltok i Flyt, ble mer skolemotivert etter endt kursing. En spørreundersøkelse viste en markant økning i andelen som svarte at de gledet seg til å gå på videregående skole.
– Det er et spennende resultat, kommenterer Rogstad.
Deltakerne gav også uttrykk for at de følte seg tryggere og mer selvstendig på hva slags retning de skulle velge på videregående skole etter at de var ferdig med livsmestringskurset.
– Selv om det er for tidlig å måle i hvilken grad Flyt bidrar til at flere fullfører videregående, er det utvilsomt slik at det har hjulpet deltakerne til bedre livsmestring. Det igjen øker med stor sannsynlighet sjansene deres for å komme seg gjennom videregående opplæring.
Vi vet at det å ikke fullføre videregående skole fører til sosialt og økonomisk utenforskap på sikt.
– Kan være en nøkkel
Rogstad mener derfor at Flyt og lignende tiltak som bygger opp og hjelper sårbar ungdom til å bli mer selvstendige og trygge, kan være en nøkkel til å løse frafallsproblemet i videregående skole.
– Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få ned frafallet vil være enorm. Men det er også avgjørende på et individnivå, for vi vet at det å ikke fullføre videregående skole fører til sosialt og økonomisk utenforskap på sikt.
Irene Lystrup, daglig leder i Kronprinsparets Fond, forteller at nettopp dette poenget er hovedgrunnen til at de har bidratt til å utvikle Flyt.
– Frafall er et problem både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Vi vet at sjansen for å kunne få seg jobb, delta på sosiale arenaer og bidra i fellesskapet øker når man har gjennomført en utdanning.
For den enkelte ungdom vil frafall kunne være det som leder inn i et utenforskap. Utviklingen i arbeidsmarkedet gjør også at det blir stadig vanskeligere å få jobb dersom man ikke har gjennomført videregående.
– Nav anslår at det i 2030 bare vil være 16 prosent av arbeidsplassene som er for ufaglærte. Vi håper at Flyt kan være med på å gjøre at flere blir i stand til å gjennomføre utdanningen sin og få gode liv, sier hun.
Referanse
Rogstad, J. & Bjørnset, M. (2021). Unge i Flyt. Om et livsmestringsprogram for ungdom på 10. trinn. NOVA Rapport 4/21. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)
Om rapporten
Rapporten er en følgeevaluering av Flyt, som er et livsmestringsprogram for ungdommer på 10. trinn initiert av Kronprinsparets fond. Analysene er basert på kvantitative og kvalitative data, og forskerne har fulgt Flyt helt fra starten.
Hovedspørsmålet er hvorvidt Flyt bidrar til å styrke deltakerne på måter som gjør dem bedre rustet til å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Den bærende ideen med Flyt er å gi unge metoder og kompetanser som bedrer deres muligheter til å gjennomføre skolen.
