– Vi trenger nye tiltak for å få flere uføre i jobb

Uførereformen fra 2015 skulle få uføre til å jobbe mer, men slik har det ikke gått, fortalte Velferd.no i forrige uke. Etter at uførereformen trådte i kraft har arbeidsdeltakelsen stått på stedet hvil, realinntekten har gått ned og avhengigheten av trygdeytelser har økt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Statistikken viser også at tallet på uføre har økt de siste årene, og at andelen uføre i befolkningen har nådd et rekordhøyt nivå.

Hvorfor har man ikke nådd målene for uførereformen, og hva må til for å få flere uføre til å bruke den arbeidsevnen de har? Velferd.no har stilt disse spørsmålene til Høyres Heidi Nordby Lunde og Arbeidspartiets Lise Christoffersen, som begge sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Vi har ikke lyktes med hovedmålet, som var at flere skulle delta mer i arbeidslivet.

Lunde: Noen positive virkninger

Ambisjonene man hadde da uførereformen ble iverksatt i 2015, er ikke innfridd, erkjenner Heidi Nordby Lunde. Hun er andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og en av Høyres ledende politikere på velferdsfeltet.

– Vi har ikke lyktes med hovedmålet, som var at flere skulle delta mer i arbeidslivet, konstaterer hun.

Hun understreker samtidig at uførereformen har hatt noen positive virkninger.

– Vi har nådd målet om at det skal bli lettere å kombinere arbeid og uføretrygd. De som var i arbeid, jobber litt mer enn før. Det er et positivt resultat av reformen. Men reformen har ikke fungert for dem som ikke var i arbeid i utgangspunktet, sier Lunde.

Flere på uføretrygd

Høyre-politikeren er heller ikke fornøyd med statistikken som viser at antall uføre øker. Hun peker samtidig på at dette henger sammen med regelendringer for en annen Nav-ytelse.

– At tallet på uføre har økt har sammenheng med endringer i reglene for arbeidsavklaringspenger. Flere blir avklart til uføretrygd. Vi har en topp nå som vil flate ut etter hvert, sier Lunde.

Ingen er fornøyd med at tallet på uføre øker, når målet er det motsatte.

– Men selv om vi kan forklare økningen, så betyr det ikke at vi er fornøyd. Ingen er fornøyd med at tallet på uføre øker, når målet er det motsatte, tilføyer hun.

Endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) innebærer at makstiden for å motta ytelsen er redusert fra fire til tre år og at det har blitt vanskeligere å få innvilget en forlengelse ut over denne tiden. Har man gått ut makstiden, må man vente et år før man kan komme inn i ytelsen igjen.

Regelendringene har fått mye kritikk, men Lunde mener det var riktige endringer, selv om flere dermed har kommet over på uføretrygd.

– Man skal ikke plage folk i fire år hvis de har krav på uføretrygd, sier hun.

Vil vurdere helsejustert lønn

Erfaringene fra årene etter at uførereformen ble innført, viser at det er behov for flere og mer effektive tiltak for å nå målet om å øke uføres arbeidsdeltakelse, konstaterer Lunde.

– Vi må finne løsninger som er attraktive både for de uføretrygdete og for arbeidsgivere, sier hun.

Forslaget fra Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe om å innføre en ordning med helsejustert lønn kan være et mulig tiltak, mener Høyre-politikeren.

Forslaget, som Velferd.no omtalte i forrige uke, innebærer at vedtak om uføretrygd inneholder et anslag for reduksjon i produktivitet per time. Arbeidsgivere betaler en timelønn som bygger på ordinær lønn, justert for reduksjonen i produktivitet. Uføretrygden gis da som kompensasjon for redusert timelønn, og eventuelt også for redusert arbeidstid.

Vi har gode erfaringer med lønnstilskudd. Det bør brukes mer.

Heidi Nordby Lunde er medlem av programkomiteen i Høyre, som arbeider med å meisle ut partiets program for perioden 2021-2025. Der ser man blant annet på Sysselsettingsutvalgets forslag om helsejustert lønn, forteller hun.

«Høyre vil vurdere innføring av helsejustert lønn for personer på gradert uføretrygd og på arbeidsavklaringspenger», heter det i førsteutkastet til partiprogrammet.

– Forslaget fra Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe er interessant. Det kan være et av flere tiltak for å få flere i arbeid, sier Lunde.

Hun trekker samtidig fram lønnstilskudd som et viktig virkemiddel.

– Vi har gode erfaringer med lønnstilskudd. Det bør brukes mer, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MERKELIG: Det er merkelig å vedta mye regler som går rett inn i problemstillingen i Nav-skandalen, mener stortingsrepresentant Lise Christoffersen.

Foto

Lise Åserud / NTB scanpix

Christoffersen: Ikke nok

– Det er bekymringsfullt at vi ikke har lykkes med å få økt arbeidsdeltakelse blant uføre, sier stortingsrepresentant Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet.

Hun er enig med Lunde i at uførereformen har resultert i noen forbedringer i mulighetene til å kombinere uføretrygd og arbeid.

Hun påpeker at man tidligere kunne bli straffet hardt hvis man kom over fribeløpet man kunne tjene, men at man nå kan prøve ut sin arbeidsevne uten å miste uføregraden.

– Men det er ikke nok at folk ikke taper uføregrad og inntekt på å jobbe. Man må ha aktive tiltak for å få flere til å komme i jobb, sier hun.

Ikke alle får den tilretteleggingen de trenger på arbeidsplassen.

Mye kan gjøres

Ap-politikeren lister opp en rekke tiltak som bør iverksettes. Blant disse er forsterket innsats mot diskriminering, økt bruk av lønnstilskudd, et tettere samarbeid mellom helsetjenesten og Nav og bedre satsing på tilrettelegging.

– Ikke alle får den tilretteleggingen de trenger på arbeidsplassen, sier Christoffersen. Hun mener dagens system for støtte til tilrettelegging er for tungvint.

– Når man er ferdig med arbeidsutprøving bør man få en skriftlig garanti for at man får støtte til tilrettelegging. Den kan man ta med seg når man søker jobb, sier hun.

Vil ha jobbgaranti

Christoffersen påpeker at Arbeiderpartiet har foreslått flere tiltak for å øke uføres arbeidsdeltakelse som de ikke har fått flertall for på Stortinget.

– Vi har blant annet foreslått en aktivitetsreform med jobbgaranti for unge under 30 år. Forslaget innebærer at kommunene må ta ansvar for å skaffe jobber til denne gruppen, sier hun.

– Vi har også foreslått en hundre prosent jobbgaranti for utviklingshemmede, tilføyer Christoffersen.

Høyre og Heidi Nordby Lunde har tidligere uttrykt skepsis til slike garantiforslag.

– Ap er veldig glad i symbolske garantier, men følger dem sjelden opp, hevdet Lunde da forslaget om jobbgaranti for utviklingshemmede ble lagt fram høsten 2019.

Vi vil oppheve karenstiden når man ikke er ferdig avklart.

Vi reversere AAP-innstramminger

Høyre og Arbeiderpartiet er også uenige i synet på innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP).

Arbeiderpartiet vil reversere innstrammingene, sier Christoffersen. Partiet vil blant annet fjerne karenstiden på et år når man har gått ut maksperioden for AAP uten å være ferdig utredet til jobb eller uføretrygd.

– Vi vil oppheve karenstiden når man ikke er ferdig avklart. Vi må unngå at man får et års pause når man er i et avklaringsløp, sier hun.