Utvalg vil hindre unge i å havne på trygd

Koronapandemien har gitt dramatiske utslag på arbeidsmarkedet og kan ha forsterket de langsiktige utfordringene med å få flere i arbeid. Det fastslo professor Steinar Holden da han torsdag la fram rapporten fra det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget.

Utvalget har siden januar 2018 jobbet med forslag som kan bidra til flere kommer i arbeid og at færre faller ut av arbeidslivet.

Utvalgets arbeid har pågått i to faser. I den første fasen besto av utvalget av en ekspertgruppe som la fram sin rapport i mars 2019. I fase to har også lederne i de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet kommet inn. Det er det utvidete utvalget som nå har lagt fram sin rapport.

En arbeidsorientert uføretrygd

Sysselsettingsutvalget foreslår blant annet en gjennomgripende reform av uføretrygden. I dag er det et mindretall som har gradert uføretrygd, og blant disse er overgangen til arbeid lav, fastslo Steinar Holden da han presenterte utvalgets rapport.

I dag får bare én av fire mottakere gradert uføretrygd. Og av dem med gradert uføretrygd som ikke er i et arbeidsforhold, får bare 20 prosent jobb innen tre år.

– Det viser at de ikke er attraktive nok for arbeidsgivere, sa Holden.

Utvalget mener at systemet for uføretrygd har lagt for liten vekt på arbeidsgivernes etterspørsel etter arbeidskraft. For å bøte på dette, foreslår utvalget en omlegging som skal gjøre det mer attraktivt å ansette personer som ikke kan yte hundre prosent.

Vil ha forsøk for unge

Flertallet i utvalget, alle unntatt LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, foreslår å gjennomføre et forsøk blant unge under 30 år, med følgende elementer:

• En arbeidsorientert, gradert uføretrygd blir hovedregelen ved nye uførevedtak.
• Terskelen for å få uføretrygd skal ikke senkes.
• Bistanden fra Nav skal være rettet direkte mot å etablere et arbeidsforhold tilpasset arbeidstakerens produktivitet.
• Det åpnes for at arbeidsgivere kan ansette en person som har et vedtak om arbeidsorientert uføretrygd til en trygdejustert lønn som avspeiler reduksjonen i arbeidsevne.
• Arbeidsgiver, arbeidstaker og Nav må bli enige om en felles vurdering av produktivitet i den aktuelle jobben, som legges til grunn ved fastsettelse av trygdejustert lønn.
• Avlønningen må ta utgangspunkt i tariffestede lønnssatser.
• Personer med helseutfordringer som tilsier at de ikke vil kunne være i arbeid selv med trygdejustert lønn, skal få vedtak om 100 prosent uføretrygd på samme måte som i dag.

– Forslaget har viktige likheter med den danske fleksjob-ordningen, som fungerer godt, ifølge Holden.

Mer bruk av lønnstilskudd

Sysselsettingsutvalget foreslår også at langt flere enn i dag må få tilbud om arbeidsmarkedstiltak og tar til orde for en betydelig økning i bruken av lønnstilskudd.

– I Sverige er lønnstilskudd langt mer brukt enn i Norge, påpekte Holden.

Utvalget mener også det må satses mer på oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen og vil ha en økt satsing på hjelpemidler.

Sysselsettingsutvalget foreslår dessuten en omlegging av sykelønnsordningen der arbeidsgivere får større ansvar for å finansiere langtidsfravær. Her har LO tatt dissens, mens de andre arbeidstakerorganisasjonene stiller seg bak forslaget.

Tiltak for unge

Sysselsettingsutvalget kommer med en rekke forslag til tiltak rettet mot unge som står utenfor arbeid eller utdanning. Utvalget mener blant annet at Nav må få økte ressurser til å følge opp unge, og at unge må få hjelp tilpasset individuelle behov.

Norge har et høyt antall mottakere av uføretrygd og AAP. Vi ligger helt på topp i OECD-området.

Utvalget er bekymret over at så mange nordmenn mottar helserelaterte ytelser.

– Norge har et høyt antall mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Vi ligger helt på topp i OECD-området. Det er en økning blant unge, og det er bekymringsfullt, sa Holden da han la fram utvalgets rapport.

Holden påpekte at innføringen av arbeidsavklaringspenger (AAP) gjorde det mulig for flere å få en helserelatert ytelse

– Innføring av AAP førte til at nye grupper oppfyller vilkårene for å motta midlertidig helserelatert ytelse. Det kan svekke tilknytningen til arbeidslivet på lengre sikt, sa han.

Utvalget mener også at Nav bør se på praktiseringen av inngangsvilkårene for å få arbeidsavklaringspenger.

Vil stramme inn for unge

Et flertall i utvalget vil stramme inn på vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger for unge under 30 år.

Forslaget innebærer at det for unge under 30 år som ikke kommer fra maksimal sykepengeperiode og som ikke har et beregningsgrunnlag på minst 1,5 G, skal det være en periode på ett år med annen innsats før AAP kan bli innvilget.

Det må finnes mulighet for annen inntektssikring gjennom aktivitet, og unntak skal kunne gis når en person ikke kan være i aktivitet, understreker utvalget.

– Vi skal ikke hjelpe unge bare med å gi dem penger, men hjelpe dem med å komme i jobb, sa professor Steinar Holden da han presenterte Sysselsettingsutvalgets rapport.