Umulig for mange å gi omsorg under pandemien

En ny, nasjonal undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at de pårørende som brukte mest tid på omsorg fra før, også ytte mest under pandemien. De fleste av disse er pårørende til barn under 18 år.

Av dem som vanligvis bruker over 20 timer i uka på omsorg, svarer nesten halvparten at de har gjort enda mer det siste året. Forskerne bak undersøkelsen tror en mulig forklaring kan være at de har hjulpet sine kjære med tjenester som forsvant under pandemien.

Stengte sykehjem

Men det har ikke vært like lett for alle å gi hjelp. Mer enn halvparten av de spurte svarer at alle restriksjonene har gjort det vanskeligere å gi omsorg til dem som bor på institusjon.

Spesielt har dette gått utover pårørende til folk med demens, og barnebarn som vil hjelpe sine besteforeldre, ifølge Helsedirektoratet. Mange sykehjem har vært nødt til å ha så strenge regler at det har blitt umulig å gi omsorg.

Mens 36 prosent av de pårørende til institusjonsbeboere gir mindre hjelp under pandemien, gjelder det bare 9 prosent av pårørende til noen som bor hjemme.

Mange preges av samvittighetsnag fordi de ikke har fått vært hos foreldre og besteforeldre.

Samvittigheten gnager

Eldreombudet, som ble opprettet sist sommer, har fått mange henvendelser de siste månedene. Det er ikke mange sykehjemsbeboere som tar direkte kontakt selv, men det kommer tilbakemeldinger både fra ansatte og pårørende.

– Mange preges av samvittighetsnag fordi de ikke har fått vært hos foreldre og besteforeldre, sier eldreombud Bente Lund Jacobsen til NTB.

Hun forteller om en ung mor som var lei seg fordi barna hennes ikke lenger kunne huske oldeforeldrene.

– Når du er to-tre år, er ett år lang tid! Vi har også veldig mange historier fra eldre som savner sine pårørende, sier Jacobsen.

Mange forstår ikke hvorfor de ikke får besøk lenger. De husker kanskje ikke så godt, men vet at det pleier å skje noen faste ting i løpet av uka.

Å bli hørt er en lettelse

Mange pårørende forteller om stor lettelse når helsevesenet tror at de også kan ha løsninger på hvordan noe bør gjøres rundt den som er syk.

– Medvirkning i utforming av tjenestetilbudet er en lovfestet rettighet og har ofte stor betydning både for brukere, pasienter og pårørende, sier avdelingsdirektør Johnny Advocaat-Vedvik i Helsedirektoratet.

Av de nærmeste pårørende svarer bare rundt én av tre at de får medvirke i utformingen av tjenestetilbudet.

– Her har vi et forbedringsområde, innrømmer Advocaat-Vedvik.

Folk har vært tålmodige. Nå må vi få inn igjen kulturtilbudene. 

Eldreombud Bente Lund Jacobsen er ikke imponert over tallene og sier det absolutt ikke er godt nok.

Hun peker dessuten på at hele 14 prosent av de pårørende har måttet oppsøke helsehjelp som følge av jobben de gjør. Mange kutter også i stillingsprosenten eller slutter i jobb for å være pårørende.

– De fortjener anerkjennelse. Men mest av alt trenger de å slippe å være koordinator

Åpne opp igjen, ber ombudet

Alle venter på at pandemien skal være over, men fortsatt gjenstår minst noen måneder. Eldreombudet har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om at det nå åpnes mer opp på sykehjem der beboerne er ferdig vaksinert.

– Folk har vært tålmodige. Nå må vi få inn igjen kulturtilbudene. En preken, for dem som vil høre det, et sangkor, kanskje noen som steker vafler, det betyr så mye, sier Jacobsen.

Kanskje er det også på tide at besøksverter fra for eksempel Røde Kors får komme inn igjen på sykehjemmene.

– Jeg håper og tror at noen alt har startet eller snart åpner mer opp for besøksverter. Det er flere frivillige organisasjoner som tilbyr dette. Noen eldre sier «vi vil heller dø av korona enn av ensomhet». Det er det triste budskapet, avslutter hun.