FRA ARBEIDERPARTIET TIL SENTRUM: Sentrum ledes av advokat Geir Lippestad, som tidligere har vært byråd i Oslo for Arbeiderpartiet. Bildet viser Lippestad med en utskrift av Sentrums logo da partiet ble lansert i september i fjor.
Berit Roald / NTB
– Kampen mot utenforskap er sak nummer én
Kamp mot utenforskap er den store fanesaken for det nye partiet Sentrum, som ble etablert i fjor høst. Bak etableringen sto flere tidligere fylkestopper fra Kristelig Folkeparti sammen med personer med bakgrunn fra flere andre partier.
Partiet ledes av advokat Geir Lippestad, som tidligere vært byråd for Arbeiderpartiet i Oslo.
– Sosial bærekraft og kampen mot utenforskap er sak nummer én for Sentrum. Det handler om at alle skal med i samfunnet vårt, sa Lippestad i sin tale til partiets første årsmøte, som ble avholdt digitalt i januar.
Stiller til valg i alle fylker
Sentrum er nå registrert som politisk parti, etter at 7.800 underskrifter ble levert til Brønnøysundregisteret før jul.
– Vi skal stille lister i alle fylker ved valget i høst, sier Kristin Walstad, som første nestleder i Sentrum og medlem av partiets programkomité.
Walstad har vært politisk aktiv i Kristelig Folkeparti, men hun understreker at Sentrum ikke bare består av tidligere KrF-ere.
– Det var folk med bakgrunn fra både Arbeiderpartiet, MDG og KrF blant stifterne av Sentrum, påpeker hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FYLLE HULL: – Det er viktig at det offentlige har hovedansvar for velferdstjenestene, men ideell sektor har unike kvaliteter som kan fylle hull i velferdssystemet, sier Kristin Walstad, som er 1. nestleder i Sentrum. (Foto: Sentrum)
Samarbeid mellom det offentlige og private
Nå foreligger førsteutkastet til partiets program for den kommende stortingsperioden, og der er velferdsspørsmål viet stor plass.
Et nøkkelbegrep i programutkastet er «relasjonell velferd». Det handler blant annet om å få til et bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører.
«I våre lokalsamfunn vil vi bringe offentlige, private og sivilsamfunnsaktører sammen om å skape velferd», heter det i programutkastet.
– Vi må vekk fra tanken om at velferd bare er det offentliges ansvar. Det offentlige må gå sammen med private og sivilsamfunnet, sier Walstad.
– Betyr det at dere vil flytte ansvar fra det offentlige til private aktører?
– Det er viktig at det offentlige har hovedansvar for velferdstjenestene, men ideell sektor har unike kvaliteter som kan fylle hull i velferdssystemet. Det gjelder for eksempel innen eldreomsorg. Det offentlige klarer ikke alt, svarer hun.
Vil begrense anbud
Ifølge programutkastet vil Sentrum «begrense bruk av anbudsutsetting av sentrale velferdstjenester». Men partiet mener det må være rom for kommersielle aktører som tjener penger på å levere velferdstjenester.
– Skal private aktører ha en plass, må de kunne tjene penger. Men det skal ikke være urimelig høy profitt i denne sektoren, sier Walstad.
Vi må ha med de private, men må sørge for å forhindre at de tar et urimelig høyt utbytte.
– Dere regner dere som blokkuavhengige, men står dere nærmere de borgerlige partiene enn de rødgrønne i dette spørsmålet?
– Vi opplever at vi står helt i midten. Vi må ha med de private, men må sørge for å forhindre at de tar et urimelig høyt utbytte. Det offentlige må være gode på å lage avtaler med de private aktørene.
Økte krav til kompetanse
I utkastet til partiprogram tar Sentrum til orde for en tillitsreform i offentlig sektor som reverserer innflytelsen New Public Management-tenkningen har hatt på organisering og ledelse. I stedet vil Sentrum legge større vekt på de ansattes fagkompetanse og skjønnsutøvelse.
– Vi ønsker å gi mer ressurser og mer tillit til folk som jobber i førstelinjen, sier Walstad.
Partiet vil også skjerpe kravene til kompetanse i kommunale velferdstjenester.
Helse- og omsorgstjenesteloven gjør det klart at kommunen skal ha tilknyttet lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Men det er ingen krav til sosialfaglig kompetanse.
I Nav og barnevernet er det heller ingen slike kompetansekrav, og det gjør at kommuner kan velge bort å kreve sosialfaglig kompetanse ved rekruttering til disse tjenestene. Det svekker kvaliteten i tjenesten for de som trenger det aller mest, ifølge programutkastet til Sentrum.
Programutkastet sier at «Sentrum vil lovhjemle sosialfaglige profesjoner i kommunene for å sikre bedre kvalitet i tjenestene innen barnevern, psykisk helse, rus og tjenestetilbudet overfor mennesker med funksjonsnedsettelser».
I dag legges det mer vekt på å reparere enn å forebygge.
Forebyggingsoffensiv
«Forebygging» er et også et viktig stikkord i utkastet til program for Sentrum.
– I dag legges det mer vekt på å reparere enn å forebygge, sier Kristin Walstad.
Som lokalpolitiker har hun erfart at det har vært vanskelig å få gjennomslag for å bruke penger på forebyggende arbeid.
– Det er lettere å få penger til å reparere, konstaterer hun.
For å snu på dette vil Sentrum starte en forebyggingsoffensiv og lovfeste forebyggende arbeid i kommunene.
Walstad trekker fram Utenforregnskapet KS har utviklet, som viser at det er billigere å forebygge enn å reparere.
Utenforregnskapet er et verktøy som skal hjelpe norske kommuner med å styrke innsatsen mot utenforskap. Sentrum vil at flere kommuner tar i bruk dette verktøyet.
– Det vil lønne seg å ta opp kampen mot utenforskap og investere i mennesker, fastslår Walstad.
Vil reversere AAP-kutt
Programutkastet til Sentrum tar også til orde for å reversere regjeringens innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP).
Kuttene har både medført en høyere terskel inn i ordningen, en reduksjon i den ordinære stønadsperioden, en innstramming i mulighetene til å få forlengelse for personer som ikke er ferdig avklart på ordinær tid, og innføring av en karensperiode på ett år før man kan søke arbeidsavklaringspenger på nytt.
Vi må flytte oppmerksomheten over til livskvalitet som mål for politikken.
AAP-kuttene har ført til at det har blitt flere mottakere av sosialhjelp og flere uføre, konstaterer Sentrum.
«Kuttene har i særlig grad rammet personer som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Disse kuttene må reverseres», heter det i utkastet til partiprogram.
Mål for livskvalitet
Sentrums programkomité ønsker å komme vekk fra økonomisk vekst som et dominerende mål for samfunnsutviklingen, og ønsker å utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt.
– Vi må forholde oss til at vi har en klima- og miljøkrise og må innrette politikken etter det. Vi må flytte oppmerksomheten over til livskvalitet som mål for politikken i stedet for at målet skal være å forbruke mer, Kristin Walstad.
